Morgan Freeman har spilt ham på film, i «De uovervinnelige» fra 2009, mens låten – som handler om å sette ham fri – har et refreng alle kan. Som Gandhi og Jesus har også Nelson Mandela satt dype spor etter seg i popkulturen.
Viktig for denne statusen er ikke minst protestsangen «Free Nelson Mandela», fra 1984.
Det fortsatte med den stjernespekkede konserthyllesten i forbindelse med 70-årsdagen hans, som samlet artister i toppsjiktet. Anti-apartheid-forkjemperen og den kommende Sør-Afrika-presidenten satt da fengslet, men han var i alles hjerter da teppet 11. juni 1988 gikk opp på Wembley Stadion i London.
Konserten ble TV-overført til 67 land. 600 millioner seere skal ha fulgt begivenheten som er blitt kalt det mest spektakulære pop-politiske arrangementet gjennom tidene. Det politiske budskapet var skarpere enn under Live Aid. Det skulle skapes oppslutning og engasjement – ikke kronerulling.
– EN MILD FEIRING
Organisator og pådriver Tony Hollingsworth gjorde en utrolig jobb for å få konserten på lufta. Første steg var å få med seg sangeren Jerry Dammers i The Specials, som hadde skrevet låten «Free Nelson Mandela» og grunnlagt Artists Against Apartheid. Hollingsworth trengte sangerens hjelp til å samle artister, og de første som meldte seg på, sies å være Simple Minds.
Hollingsworth ville også ha organisasjonen Anti Apartheid Movement (AAM) i London om bord. Herfra ble det imidlertid stilt noen krav, blant annet et tydelig budskap der man oppfordret til sanksjoner mot Sør-Afrika.
Dette stred mot Hollingsworths opprinnelige idé. Ifølge BBC ville han skape en positiv, ikke sint, feiring. Han mente at man med en mildere profil ville få konserten TV-sendt i flere land, noe som til slutt overbeviste AAM.
Slik fikk han også BBC til å ta ansvaret for TV-overføringen.
FIKK KALDE FØTTER
I en artikkel på Wikipedia står det at Hollingsworth i utgangspunktet slet med å få store artister til å gi ham sitt endelige ja. Men i mars 1988 kunne han annonserte at Wembley Stadion var booket, med navn som Dire Straits, Simple Minds, George Michael, Whitney Houston, Bee Gees, Miriam Makeba og Hugh Masekela på plakaten.
Siden skjedde det mye i kulissene. Eurythmics – som tidligere hadde takket nei – ville nå være med, ifølge The Guardian. Men Simple Minds fikk kalde føtter, og Hollingsworth måtte på ny bruke sine overtalelsesevner.
Harry Belafonte ble hyret inn som taler, mens Sting, som var ute på verdensturné, måtte flys inn i privatfly. Mest populær var likevel Stevie Wonder, som meldte sin ankomst i siste sekund og dermed ble kveldens overraskelse. Tracy Chapman begeistret også voldsomt, og i ukene etter konserten solgte hun millioner av CD-er.
Konserten ble ikke sendt i Sør-Afrika. Men den var ifølge Al Jazeera med på å sette et voldsomt press på Sør-Afrikas ledelse.
MANDELA TAKKET
20 måneder etter konserten ble Mandela en fri mann igjen, etter 27 år bak lås og slå. Da ba han Hollingsworth om å lage en ny konsert på Wembley i London, og datoen for den nye musikalske stormønstringen ble 16. april 1990. Denne gangen var Mandela selv til stede, og uttrykte fra scenen hvilken enorm betydning den første konserten hadde hatt.
Siden har han flere ganger blitt feiret på lignende vis, blant annet på 91-årsdagen. Konserter i «Mandelas ånd» arrangeres over hele verden, blant annet i Tromsø, der Mandela selv var til stede i 2005 for å fronte et budskap om at vi må stå samlet i kampen mot malaria, tuberkulose og hiv.
Nå planlegges det også nye filmer om legenden, blant annet er filmen basert på Mandelas egen selvbiografi, «Long Walk To Freedom», på vei. Den kan få premiere i januar 2014, og på rollelisten står Idris Elba (som Mandela) og Naomie Harris (som Winnie). Filmen regisseres av Justin Chadwick og tar for seg årene fra 1924 – 1994.