«Marinejegere er Northug i uniform»

Kommandørkaptein Tom Robertsen har ledet MJK i snart tre år. Han har vært soldat i 25 år.

Kommandørkaptein Tom Robertsen har ledet MJK i snart tre år. Han har vært soldat i 25 år. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

– Forresten, Petter Northug hadde neppe klart det vi klarer.

DEL

Kommandørkaptein Tom Robertsen (48) er sjefen for Norges eldste spesialenhet i Forsvaret, Marinejegerkommandoen (MJK). Han smiler av sin egen beskrivelse av soldatene han leder.

– Spøk til side, det vi driver med er toppidrett.

Robertsen har invitert BA til et besøk på kontoret, et sted det ifølge han selv «aldri» har vært journalister før.

– Så dere slipper nok ikke ut igjen, sier han med glimt i øyet.

Begge de to spesialenhetene i Forsvaret, den andre er Forsvarets spesialkommando, er kjent for å være preget av stor grad av hemmelighold rundt mannskap og operasjoner.

– Hemmeligholdet var nok større for 10–15 år siden. Det er viktig å huske på at der vi skal operere, der er vi i mindretall. Vi preges av en klassisk sikkerhetstenkning, som gjør at hemmelighold blir naturlig. Dersom man har trusler mot seg, er det viktig å være usynlig.

Derfor kjenner vi ikke identiteten til spesialsoldatene i MJK. Inne i de enorme fjellhallene som enheten holder til, treffer vi en håndfull soldater i uniform.

Noen er på vei til øvelse, noen jobber med utstyret sitt, noen passer våpenlageret. Alle blir skeptiske når de ser en fotograf med kamera på skulderen.

– Det er ikke hemmelig at vi eksisterer, men styrkens kapasitet må være ukjent. Også materiell som gir oss fordeler i en operasjon, må holdes skjult, forklarer Robertsen, mens han viser oss rundt i «burene» i en av fjellhallene. Der finnes omkring 40 stålbur som inneholder den operative skvadronens materiell. Her finnes alt tenkelig og utenkelig av utstyr til alle typer trening.

– Det er ikke utstyret som gjør oss til det vi er, det er personene. Det som skaper kampkraft er personellet og kulturen. Det er soldatenes vilje og evne som avgjør om en operasjon blir vellykket.

TEAM

Totalt er i underkant av 200 personer ansatt i MJK, men hvor mange av dem som er marinejegere, får vi ikke vite. Det vi derimot får vite, er at det ikke finnes kvinnelige marinejegere, og at soldatene har omkring ni års fartstid i gjennomsnitt.

– Idealoperatøren er 35 år og har 15 års erfaring. Vi legger ned mye tid og energi i å utvikle soldatene både psykisk og fysisk. Utdanningstempoet er svært høyt, og vi investerer mye i soldatens kropp. Det er toppidrett vi driver med.

De siste ti årene har marinejegere blant annet deltatt i en rekke operasjoner i Afghanistan og i antipirataksjoner i Adenbukta. «En stor håndfull» soldater fra MJK skal delta i årets NATO-operasjon som skal ledes av Henning Amundsen og den norske fregatten «Fridtjof Nansen». Der vil marinejegerne lede bordingslagene, altså være dem som border andre skip dersom det blir nødvendig.

Robertsen beskriver MJK som «minst like gode» som tilsvarende nasjoners spesialstyrker når det kommer til personell og utstyr.

– Hvilke egenskaper vil du si er de viktigste for en marinejeger?

– Evnen til å tenke selvstendig og operere i team. Alt handler om viljestyrke, sier kommandørkapteinen.

UTLANDET

– Kort forklart kan man dele virksomheten vår opp i tre: Etterretningsinnsamling, offensive operasjoner/commandoraidet og opplæring/mentorering. Vi skal kunne operere i alt fra større enheter til enkeltmannsoperasjoner, forklarer Robertsen.

På vår vei til sjefens kontor, går vi forbi en plastdukke i full størrelse.

– Vi har stor fokus på opplæring i sanitet. Våre soldater skal kunne diagnostisere og behandle skader mens de er i kamp. Vi kan ikke ha kirurgen med oss, vi må holde oss i live inntil det er trygt å komme seg ut.

MJK har kun oppdrag i utlandet.

– Spesialstyrker får oppdrag som andre ikke har kompetanse eller forutsetninger for å løse, sier Robertsen, uten å utdype dette noe videre.

– Derfor er det avgjørende for resultatet hvordan vi setter sammen teamet som skal løse oppdraget. Deltakerne i teamet må utfylle hverandre best mulig og er håndplukket på bakgrunn av personlige ferdigheter.

Mens de ordinære soldatene spesialiseres innenfor en gren, må marinejegerne kunne litt av alt.

– Spesialstyrkene kan aldri erstatte de konvensjonelle soldatene, men vi trenger hverandre. I noen oppdrag er det vi som får hjelp av dem, mens i andre er det vi som bidrar for å hjelpe dem.

HARDBARKET

Mellom hundre og to hundre personer søker hvert år om opptak til marinejegerutdanningen. Disse har på forhånd blitt valgt til å få søke under førstegangstjenesten. Disse deltar først på seks måneders opplæring på Haakonsvern.

– Vi bruker ikke mye ressurser på rekruttering. Mange som kommer til oss har trent lenge for dette, sier Robertsen.

MJK skal ha soldater som er et tverrsnitt av den norske befolkningen, men underveis skjer en forming av soldatene som gir dem den samme kunnskapen og treningen.

– Kunsten er å forme soldatene på en slik måte at de også beholder sine individuelle egenskaper som vi kan bruke i operasjoner.

Etter seks måneder på Haakonsvern, er det omkring ti som går veien videre til Ramsund i Nord-Norge, og 12–18 måneders intensiv trening og opplæring.

– I Ramsund foregår selekteringen fortløpende, og ytterligere en eller to faller årlig av i denne prosessen, slik at vi står igjen med åtte eller ni nye marinejegere hvert år.

Selv gikk Robertsen på marinejegerkurs i 1986. 48-åringen, som faktisk er fra Ramsund, har vært soldat i 25 år og jobbet i flere perioder som marinejeger.

– Det er helt nødvendig at lederen for MJK har vært gjennom den samme opplæringen og treningen som alle i enheten. Det er uhyre viktig i kriser og krig. I alle fall er det noe vi i MJK tror på, sier Robertsen.

I det siste har det vært en debatt om MJKs fremtid, om den skal ligge i Bergen og om den skal bestå som en egen avdeling i Forsvaret.

Saken er nå til politisk behandling. Det som uansett er sikkert, er at MJK skal få nye lokaler på utsiden av fjellet på Haakonsvern. Det ser Robertsen frem til.

– Man kan jo tolke nybygget som man vil, jeg tenker at det er bra å opprettholde MJK i Bergen. Vi har blitt de vi er fordi vi kommer fra Sjøforsvaret. Vi har bygget kultur i 60 år, og den maritime, militære kompetansen ligger i Bergen, sier Robertsen bestemt.

I tillegg til å øve på Sjøforsvarets egne fartøyer på Haakonsvern, øver marinejegerne på oljeinstallasjoner rundt Bergen.

– Vi møter stor velvilje hos næringslivet, og det er uvurderlig for oss å få trene slik.

Tilmålt tid er snart over, og på vei ut igjen får vi kikke inn på MJKs våpenlager.

– Her finnes våpen for enhver operasjon, kommenterer Robertsen.

– Er miljøet i MJK fryktelig hardbarket med bare mannlige marinejegere?

– I grunnen ikke. Mye mindre enn man skulle tro. Hemmeligheten ligger nok i at vi ikke har noe vi skal bevise, jeg vil tro miljøet er mye røffere på en arbeidsplass hvor man skal bevise mye.

Hos MJK vet de nemlig at de er de tøffeste soldatene, de trenger ikke bevise det ...

Artikkeltags