Det sier Margrethe Wold, seniorinspektør hos Mattilsynet avdeling Bergen og omegn. Hun forteller at Mattilsynet kun utsteder såkalte hastevedtak om stenging eller omsetningsforbud når de er sikre på at det er mulig helsefare forbundet med å la virksomheten holde åpent.

– Listen over steder der vi har vært i tvil, men latt tvilen komme stedet til gode, er nok minst like lang, sier hun.

I de tilfellene gir Mattilsynet i stedet kort frist for å utbedre de kritikkverdige forholdene.

Manglende renhold

Wold forteller at hovedårsaken til at serveringsstedene blir stengt er manglende orden og renhold.

– Det er også bakgrunnen for at de aller fleste får åpne igjen etter kort tid. Grunnlaget for stengingsvedtaket er mulig helsefare, og når det ikke lenger er fare for helsefarlige næringsmidler, får de åpne igjen, forklarer hun.

– Det betyr ikke nødvendigvis at alle rutinene er kommet på plass, men at virksomheten har fått hodet over vannet nok til at vi tillater åpning. Vi følger disse stedene tett opp også etter åpningen.

En annen gjenganger er ifølge Wold manglende kunnskap om eller rutiner på temperaturkontroll. Det vil si at matvarer oppbevares i feil temperatur, noe som også kan forårsake helsefare.

– Vi ser ofte at spisesteder drives av personer med for lite kunnskap om mattrygghet. Utfordringen for Mattilsynet blir å øke kunnskapsnivået, og der ser vi at det er nødvendig med hyppige tilsyn, sier Wold.

Flere enn i tidligere

I fjor fikk elleve restauranter og en butikk hastevedtak om stenging eller omsetningsforbud i årets fire første måneder.

– En markant økning fra året før, kalte Mattilsynet det den gang.

Antall hastevedtak har holdt seg på samme høye nivå i år.

– Hva er årsaken til økningen? Er restaurantene dårligere eller kontrollere dere oftere?

– Det er nok en kombinasjon. Vi har ikke blitt strengere, men vi har kanskje blitt flinkere til å kontrollere de rette stedene, sier Wold.

Av de 14 stedene som ble stengt eller fikk omsetningsforbud i løpet av dette halve året, åpnet 12 av dem igjen én eller maks to dager senere.

Unntakene er Rajo Cafe Club og Leone di Mare AS.

Rajo Cafe Club hadde startet sin virksomhet uten å melde fra til Mattilsynet, og det krevdes ganske omfattende tilpasninger for at kafeen skulle oppfylle Mattilsynets krav. Når det var gjort fikk de åpne igjen.

Leone di Mare risikerte virksomhetskarantene ettersom stengingsvedtaket som ble gitt den 17. april var det tredje på 14 måneder.

Eier av restauranten valgte i stedet å legge ned driften, og virksomheten ble overtatt av nye eiere.