Gå til sidens hovedinnhold

Kinesisk braksuksess

Artikkelen er over 6 år gammel

Blant byens beste nykommere de siste par årene, er det Bare på Hotel Norge og kinesiske Soya som peker seg ut som de aller, aller beste.

– Jeg var mett og befridd ved tanken på at jeg nå ikke lenger trenger dra til Oslo eller London for å spise den beste kinesiske maten, skriver Inkognito.

Idet man stiger inn på Soya merker man at man befinner seg på en suksessrestaurant.

For det første er stedet fullt, for det andre merker man suksessen både på det gjennomtenkte interiøret og på logistikken. Alt er liksom oljet av velvilje.

Som en av servitørene sa etter at jeg bekreftet at jeg var fornøyd: – Hvis du er fornøyd, er jeg fornøyd.

Sukk, slik skulle det vært på alle restauranter!

Pepperbiffen, til 248 kroner, laget på kinesisk vis, var rett og slett perfekt. Mør og tungt krydret med en memorabel ettersmak.

Deres Kylling i sursøt saus, til 198 kroner, er min favoritt. Her er kyllingen sprøstekt i fine strimler. Den minner lite om den klassiske kylling i sursøt saus.

Det er veldig få kinesiske restauranter hvor man får servert en så innovativ rett. Litt mye grønnsaker i forhold til sprøstekte kyllingbiter trekker riktignok ørlite ned.

Allikevel, her er matnivået rett og slett historisk. Jeg tviler i grunnen på om man noensinne har fått servert så gode kinesiske retter i Bergen som man for tiden får på Soya.

Pang Pang Biff, til 219 kroner, er også en smaksbombe innenfor det sprøstekte konseptet.

Sjokoladefondanten (119 kr) er nydelig presentert; brettet med is, bær og sjokolade minnet om en vakker orkidé-oppsats.

Denne gangen ble vi sittende i første, der takhøyden er overveldende. Min venninne og jeg satt sammen med noen filippinske venner.

De beundret de fine krukkene på veggene. Jeg spurte hvorfor man ikke har noen filippinsk restaurant i byen. De mente at det var ingen som turte starte opp. Dumt. Det er mange filippinere i Norge, og vi trenger noe nytt innenfor byens eksotiske restauranttilbud.

Da vi gikk ut i finværet og så på lystyachtene som duvet i kveldsbrisen mens solen blinket i strimer – som av pur lykke, tenkte jeg, mett og befridd ved tanken på at nå trenger jeg ikke lenger dra til Oslo eller London for å spise den beste kinesiske maten.

Kommentarer til denne saken