90 grunner til å elske Ingrid

Av

Tirsdag er det 90 år siden Ingrid Espelid Hovig ble født på Askøy. Her er 90 gode grunner til å hylle hele Norges matmor.

DEL

Denne saken skrev BA i forbindelse med Ingrid Espelid Hovigs 90-årsdag i juni 2014.

1. 1924:
Lørdagsbarnetimen starter opp, Lenin dør, Vinter-OL arrangeres for første gang og Ingrid Espelid Hovig blir født.

2. Fjernsynskjøkkenet:
Ingrid hadde laget TV-programmer i flere år da hun i 1965 startet opp Fjernsynskjøkkenet, et program som fortsatte helt til 1998.

3. Folkeopplysning:
Dem som tenker at dette er et gammelt honnørord uten substans, har i farten glemt Ingrid. Hun opplyste oss, vi gjorde som hun sa.

4. Råvarer:
I en tid der ferdigmat for fullt har invadert det norske kjøkken, sto Ingrid på for at vi benyttet matvarer som vi visste hva inneholdt.

5. Fløyteskvetten
Da Ingrid fortalte på Fjernsynskjøkkenet at hun var fristet til å ta "ein liten fløyteskvett" i matretten, var det det nærmeste man kom synden i det programmet.

6. Dialekten:
All norsk TV blir bedre av en koselig dialekt. Ingrid har den koseligste.

7. Fiolett tapet:
Eller var veggen malt? Veggen bak Ingrid ble en del av stueinventaret til hundretusener av nordmenn.

8. Mat på TV:
I dag finnes det en million matlagingskonsepter på TV. Mange er dårlige, noen er bra, men ingen når opp mot Ingrid.

9. Billig TV-produksjon:
En undersøkelse gjennomført av VG for altfor mange år siden viste at Fjernsynskjøkkenet var det billigste TV-programmet som ble laget av NRK.

10. Forfatteren:
Ingrid var ikke bare på TV, hun har også laget rundt 50 kokebøker.

11. Den rødrutede kokeboken:
En av bøkene til Ingrid, Den rødrutede kokeboken, er blant Norges mest solgte bøker. Ifølge Gyldendals nettsider har den solgt i over 250 000 eksemplarer.

12. Askøy:
Dessverre er det ingen på Østlandet som vet noe om Askøy, bortsett fra at Ingrid Espelid Hovig kommer derfra.

13. Askøy kommunes kulturpris
Ingrid snakker fremdeles om Kleppestø som "heime". Da er det forståelig at hjemkommunen hedrer henne, slik de gjorde med kulturprisen hun fikk i 1994.

14. Meland:
Også Meland kommune har grunn til å skryte av Ingrid. Hun gikk på husmorskolen på Fløksand.

15. Oslo:
I mesteparten av sitt voksne liv har Ingrid bodd i Oslo. Da har byen i alle fall en ting å skryte av.

16. Statens lærerinneskole i husstell:
Utdanningsinstitusjonene hadde før i tiden navn som var usedvanlig hyggelige, men som ikke passer så godt inn i et likestilt samfunn. Ingrid ble uansett uteksaminert fra skolen på Stabekk i 1950.

17. Knarvikmila:
I mange år promoterte Ingrid frukt og grønt under løpefesten i Nordhordland. I 1999 sa hun til Bergens Tidende at hun mente løpsgeneral Helge Brekke burde bli kåret til århundrets vestlending.

18. Tyvstart av TV-alderen:
I Norge fikk vi ikke offisielle TV-sendinger før i 1960. Allerede i 1956 var Ingrid på luften med et program om sildens fortreffelighet.

19. 1814-2014:
Vi erklærer herved at Ingrid Espelid Hovig er trygt inne på listen over Norges 100 viktigste personer siden grunnloven kom i 1814. At hun ikke kom med i avisen VGs oversikt over det samme, er bare trist for dem.

21. Eyvind Hellstrøm:
Hellstrøm hadde aldri vist seg på TV, hadde det ikke vært for at Ingrid inviterte ham med i Fjensynskjøkkenet. Nå er Hellstrøm selv blitt et populært TV-fjes.

22. Eyvind Hellstrøm II:
Hellstrøm er en usedvanlig dyktig kokk, men ved hjelp av Ingrid klarte han også å formidle kunnskapene sine til et bredt publikum, ved at hun var en nyttig kritiker når han har skrevet bøker.

23. Eyvind Hellstrøm III:
"Du har betydd alt for meg. Du har vært i livet mitt hele tiden. Du har vært inspirasjon, motivasjon, entusiasme... Det er ikke grenser. I tillegg har du nesten vært kjæresten min", sier Hellstrøm til Her og Nå når han skal gratulere Ingrid med 90-årsdagen. Det er nok mange TV-seere som kan skrive under på mye av det han sier.

24. Professor Norum:
Kaare Norum kunne kanskje endt opp som professorer flest, en tørrpinne på et innestengt kontor, men istedenfor gjorde Ingrid ham til en mann folket hørte på når han snakket om ernæring.

25. Juksing:
Alle mener det er galt å jukse, men det er jo litt spennende også da. Og lurt, når vi lærer det av Ingrid.

26. KLM:
Humortrioen, og spesielt Trond Kirkvaag, har selvsagt fått nordmenn til å le ved å ta Ingrid på kornet. Ingrid Espelid Hovig var en av de første Kirkvaag parodierte, noe Ingrid så på som en ære.

27. KLM II:
Det var Trond Kirkvaag som fant på begrepet "No har me juksa litt", ikke Ingrid. Men hun likte parodien så godt at hun valgte å stjele vendingen fra Kirkvaag.

28. Hjemmebakst:
Det er lett å kjøpe brød på butikken, men ved hjelp av Ingrid har tusener av nordmenn blitt inspirert til å bake selv. Hun spør gjerne journalister om de baker når hun møter dem. Noen må være ærlig og svare nei, men får slik skyldfølelse i etterkant at de inspirert av Ingrid finner frem mel og gjær når de kommer hjem.

29. Barne-TV I:
Foreldre på 1970- og 80-tallet var tydelige på hva barn ikke fikk lov til å se på TV, men de hadde også klare meninger om voksenprogrammer barn burde tvinges til å se. Nærmere bestemt Fjernsynskjøkkenet. Skjønt, tvang var vel aldri helt nødvendig.

30. Barne-TV II:
«Selv syntes jeg det var kjekkere å se på Ingrid Espelid Hovig enn barne-TV», sa artisten Torhild Sivertsen om oppveksten sin til BA i fjor. Hun var neppe alene om det.

31. «A walk in the black forest»:
Horst Jankowskis komposisjon fra 1965 ville sikkert blitt glemt av nordmenn, hadde det ikke vært for at melodien ble fast kjenning til Fjernsynskjøkkenet.

32. Herb Alpert & The Tijiuana Brass:
Ingrid benyttet ikke Jankowskis versjon av kjenningsmelodien, men derimot en innspilling av legendariske Herb Alpert. Hver dag finnes det en nordmann som plystrer i vei.

33. Sunnhet:
Nå til dags er hurtigmaten aldri langt unna, men i gamle dager var det bare å se på Ingrid for å få lyst til å spise helt annen mat. Laget hun og professor Norum et program om grobrødets fortreffelighet, for eksempel med makrell i tomat på, så var drømmene om hamburger og pizza en saga blott.

34. Lille julaften:
Like selvfølglig som Grevinnen og Hovmesteren, var det at Ingrid sto på kjøkkenet i NRK-huset lille julaften for å lage julemat.

35. Svoren:
Ja, vi vet at det her vest er det pinnekjøtt som gjelder, men ingen har reddet flere svinneribbesvorer enn Ingrid, enten gjennom lille julaften-programmer på TV, eller gjennom telefoner fra fortvilte hjemmekokker i førjulsstriden.

36. Regjeringen:
Som seg hør og bør stiller regjeringen representasjonsboligen sin til disposisjon når 90-årsjubilanten skal feires. Bent Høie, Bjørn Guldvog, Kaare R. Norum, Heine Totland og Silje Nergaard er blant dem som skal hylle Ingrid.

37. NRK:
Man kan mene mye om rikskringkasteren, men skal NRK lage en 10 sekunder lang skrytevideo av hva de har funnet på opp gjennom historien, har Ingrid en naturlig plass.

38. Lørdagsunderholdning:
Da Ingrid Espelid Hovig fylte 70 år, laget NRK til en festaften med blant andre Vidar Lønn-Arnesen, Gunvor Hals, Sissel Kyrkjebø, Arve Tellefsen og Erik Bye. Programmet sendes lørdag i reprise, sammen med et ferskt kavalkadeprogram om «Hele Norges matmor».

39. NRK Nett-TV:
Takket være internett finner man nå mange av Fjernsynskjøkken-programmene bare noen tastetrykk unna.

40. Samisk mat:
Ingrid var opptatt av å lage mat av og for hele landet. Blant annet var hun godt påkledd i 1984 i Alta for å vise resten av landet hvordan familien Gaup laget samisk mat.

41. Usnobbete:
Selv om Ingrid likte å få besøk av de flinkeste kjøkkensjefene i landet, var hun svært opptatt av å benytte råvarer som vanlige folk kunne få tak i.

42. Se torsken!:
Det finnes flere måter å koke torsk på. Den som lurer på de forskjellige metodene, kan se et program Ingrid laget i 1968.

43. Julia Child:
USAs svar på Ingrid Espelid Hovig heter Julia Child. I 1991 fikk hun æren av å møte Ingrid i Oslo, og spille inn et TV-program med Askøy-kvinnen.

44. Ingar Sletten Kolloen:
Forfatteren kom i 2013 med biografien om Ingrid, som forteller historien om hele hennes liv.

45. Vekkelsespredikanten:
Når man er så heldig at man får møte Ingrid, og hun forteller deg at frukt er godt, så har man ikke lyst på annet enn frukt i flere timer etterpå.

46. Likestilling:
Fjernsynskjøkkenet var ikke husmor-TV. Voksne menn, som aldri hadde tatt i en sleiv før, ble inspirert av å prøve seg på kjøkkenet etter å ha sett på Ingrid.

47. Gro Harlem Brundtland:
Å være landsmoder er kult nok, men når ikke helt opp mot å være hele Norges matmor. Uansett var Norges mangeårige statsminister gjest hos Ingrid i 1996, da de laget romjulsmat sammen.

48. Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris:
I forbindelse med at Ingrid Espelid Hovig fylte 70 år i 1994, opprettet Faglig matråd ut prisen som går til personer som gjør en innsats for å formidle norsk mat og matkultur med vekt på tradisjon.

49. Bistandsarbeid:
Ingrid har ikke bare vært til nytte for nordmenn. I 1968-69 deltok hun i Fredskorpset i Uganda.

50. St. Olavs Orden:
I 1994 ble Ingrid utnevnt til Rider av 1. klasse av St. Olavs Orden.

51. Kringkastingsprisen:
Her må me endra målføre for eit par setningar. Kvart år sidan 1978 er prisen blitt gjeven til personar som nyttar nynorsk eller dialekt i eteren. I 1986 fekk Ingrid utmerkinga.

52. Karl Evangs Pris:
Sosialdepartementet har siden 1981 gitt prisen til personer som bidrar til god helseopplysning. I 1983 fikk Ingrid prisen sammen med sin nære samarbeidspartner Kaare Norum.

53. Gyldendal:
Forlaget som har gitt ut de mest kjente bøkene til Ingrid, angrer neppe på det i dag. Hun har også vært hovedkonsulent innen utgivelsesområdet «mat og drikke» innenfor forlaget.

54. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet:
Ingrid har reist land og strand rundt til for å drive med informasjon om mat og helse i regi av rådet.

55. Ungdom:
Selv om foreldre slurver med matoppdragelsen, gjør Ingrid aldri det. I senere år har studenter fått lære hvor viktig det er å lage god og sunn mat selv.

56. Opplysningskontoret for fisk:
Før Ingrid begynte i NRK, jobbet hun noen år for opplyse nordmenn om hvorfor fisk måtte være en naturlig del av norsk kosthold.

57. Hanna Wisnes:
Ingrid er den vi kjenner best i dag, men hennes arbeid følger i fotsporene til en annen stor, kvinnelig folkeopplyser, Hanna Wisnes (1789-1872).

58. Henriette Schønberg Erken:
Ett annet av Ingrids forbilder. Kokebokforfatteren var også en av lærerne til Ingrid da hun tok sin utdannelse.

59. Det Norske Måltid:
Gladmatfestivalen i Stavanger har hatt Ingrid som naturlig gjest i mange år, og i 2011 var hun en naturlig mottaker av hedersprisen under matbransjens prisutdeling.

60. Oppskriftene:
Mot slutten av Fjernsynskjøkken-sendingene kom alltid oppskriftene på skjermen. Da måtte det være musestille i de norske hjem til de var notert.

61. The Lifteime Achievement Award:
I 1997 ble Ingrid Espelid Hovig den første mottakeren av prisen fra International Association of Culinary Professionals, som ikke var amerikaner.

62. Ikonet:
«She’s an icon!», sa den bergenske kjøkkensjefen Christoher Haatuft, til utenlandske kokker og Aftenposten da Ingrid plutselig dukket opp på kjøkkenet hans. Han måtte nemlig forklare de utenlandske kokkene hvorfor de sporenstreks måtte gjenåpne kjøkkenet selv om de egentlig hadde stengt.

63. Trendsetteren:
Det er ikke bare i matveien Ingrid har vært en foregangskvinne. I en artikkel i D2 i 2008 fortalte frisører hvor viktig hårstilen hennes var som inspirasjon, da hun var som størst blant TV-seerne.

64. Folket:
Lettvint underholdning har aldri klart å danke ut Ingrid Espelid Hovig, som også gjennom sine siste år ikke var langt unna å samle i underkant av en million norske TV-seere.

65. Folket II:
Da VG startet sitt TV-barometer, der populære TV-fjes ble kåret, var det en selvfølge at alle mennene ble danket ut av den populære TV-kokken fra Askøy.

66. Husstellslærer:
I forrige punkt kalte vi Ingrid for kokk. "Det er feil, jeg er ikke kokk, jeg er husstellslærer", ville hun nok vært snar med å rette oss med da.

67. Styrken:
Ingrid har dessverre opplevd flere tragedier i livet. Hun mistet storebroren Halldor under 2. verdenskrig, mens ektemannen Jan Inge døde ni dager etter at hun ble gift. Da er det ekstra imponerende å vite med hvilken kraft hun har vist kjærlighet overfor det norske folk i mange tiår.

68. Teknologi:
Det var ikke bare mat som Ingrid sørget for å opplyse folket om. De nye hjelpemidlene på kjøkkenet, som mikrobølgeovn og foodprocessor, ble behørig presentert.

69. Ryggplager:
Ingrid Espelid Hovig var en av de første som viste frem en komfyr som hang på veggen. Mange husmødre skaffet seg dette etter å ha sett dette, og dermed var ryggplagene kraftig redusert.

70. Husmødrene:
Da Ingrid var på topp levde vi annerledes. Mange kvinner var hjemme på heltid, og fikk uvurderlig hjelp av Ingrids råd.

71. Fransk matkunst:
Alle som driver med mat profesjonelt tar seg gjerne en tur til Frankrike for å bli inspirert. Ingrid er intet unntak, og var i Paris i sine unge år for å lære la cuisine française.

72. Oppvask:
I sine bøker forklarer Ingrid hvor viktig det er med orden på kjøkkenet. Når hun har servert julemat for TV-seerne lille julaften, har hun ikke gått fra fjernsynsstudio før hun selv har tatt hele oppvasken. "Jeg elsker å vasket opp", har hun sagt ved flere anledninger.

73. Lars Røtterud og Scott Givot:
Ingrid har ingen barn selv, men etter at Lars Røtterud og Scott Givot inngikk partnerskap har hun sett på dem som sine to sønner. Det var Lars som låste seg inn i leiligheten til Ingrid, og fant henne livløs for noen år siden. Det reddet trolig livet hennes.

74. Bocuse d'Or:
Den internasjonale kokkekonkurransen får frem det beste blant verdens kokker. Da må man ha noen av de beste til å bedømme det som serveres. Ingrid har derfor vært blant dommerne.

75. Katten:
Bergen Katedralskole kan skryte av mange elever opp gjennom årene, men navnet de kanskje burde si høyest er Ingrids.

76. Pensjonistlivet:
Aktivitet som pensjonist er et gode. Ingrid har egentlig vært pensjonist i 20 år, men aktiviten har vært på høygir i kampen for godt kosthold og god folkehelse.

77. Gullruten:
Første gang Gullruten, TV-bransjens egen pris, ble holdt i Grieghallen, i 1999, vant Ingrid den gjeveste prisen: Gullrutens hederspris. Selvsagt enormt fortjent.

78. Jamie Oliver:
Selv den yngre generasjons kjendiskokker er blitt sjarmert i senk av Ingrid. Da det britiske stjerneskuddet Jamie Oliver møtte Ingrid i 2003, fant de to raskt tonen. Etter hvert spurte Ingrid om hun kunne adoptere Jamie som kjæresten sin. Da svarte briten: "Eller hva om vi ble kjærester"?

79. Frokost:
Har du glemt frokosten i dag? Da blir Ingrid oppgitt. Hun er meget klar på at frokosten er det beste og viktigste måltidet. Spis frokost i morgen, da vel. Til ære for Ingrid!

80. Søskenflokken:
Ingrid kaller oppveksten på Kleppestø for en idyll. Det bidro ikke minst samholdet mellom søsknene Malmfrid, Halldor, Gunvor, Ingrid og Mons for. Sistnevnte ble for øvrig en kjent Venstre-politiker.

81. Moren:
Det var moren Gudrid som inspirerte Ingrid til å bli hustellslærer. Hennes måte å utnytte alle ressursene man har til rådighet kan flere enn datteren Ingrid lære av, noe vi på mange måter har gjort med Ingrid om TV-læreren vår.

82. Jordnærheten:
Mange kjente personer tar av som følge av popularitet, men for Ingrid har det nesten vært motsatt. Jo, mer suksess hun har hatt, jo mer jordnær har hun blitt. Det er en viktig årsak til populariteten. Dessuten er hun svært opptatt av at hun ikke skal kalles kjendis.

83. Slow-TV:
Glem hurtigruten. Ingrid Espelid Hovig brukte den tiden hun trengte til å lage matretter, og bør egentlig ha æren for at Slow-TV eller sakte-TV ble en suksess

84. Tupeer:
Mange tror at Ingrid bare har laget TV-program om matt, helse og kosthold, men i 1972 slo hun til med et program som tok for seg "Menn utan måne", der løshår ble satt under lupen.

85. Karamellpudding:
Mange lurer på hva som er Ingrids livretter. Ifølge Arne Hjeltnes' bok om 549 TV-helter er svaret kokt torsk med lever og rogn og karamellpudding. Så dersom du har lyst til å skeie ut med en dessert i dag, vet du hva du at det er det sistnevnte du må velge.

86. Gordon Ramsay:
Han kan være sint på TV, men i Stavanger for noen år siden kunne ikke den britiske stjernekokken gjøre noe annet enn å gi Ingrid et smellkyss for å vise hvor stor pris han satte på henne.

87. Adoptivsønnene:
Norges stjernekokker har gjort det skarpkt i internasjonale konkurranser, enten de heter Bent Stiansen, Eyvind Hellstrøm eller noe annet. For dem er Ingrid blant de største heltene, og de ser på henne som sin egen adoptivmor.

88. God helse:
Hun lever som hun har prediket, Ingrid. Derfor er det en sprek 90-årsjubilant som fortsatt lager middagen sin selv, som feirer sin dag. Nok et bevis på at vi alle har noe å lære av henne.

89. "Payback time":
Profesjonelle kokker ser på Ingrid som et forbilde. Stjernekokk Terje Ness får æren av å servere henne på 90-årsdagen «Payback-time», kaller han det, ifølge Nettavisen.

90. Persilledusken:
Denne lille grønne kvasten ville levd et glemt og ensomt liv hadde det ikke vært for Ingrid.

Artikkeltags