– Matpakken din kan være giftig

LUNSJ: Biolog og doktorgradsstipendiat Marianne Brattås ber folk tenke seg om før de velger matpakkepapir eller andre typer matembalasje.FOTO: AINA FLADSET

LUNSJ: Biolog og doktorgradsstipendiat Marianne Brattås ber folk tenke seg om før de velger matpakkepapir eller andre typer matembalasje.FOTO: AINA FLADSET

Artikkelen er over 4 år gammel

Molekylærbiolog Marianne Brattås tror folk vet altfor lite om miljøgiftene som finnes i produktene man benytter i hverdagen.

DEL

Perfluoroktansyre (PFOA) er et syntetisk stoff som ikke naturlig hører hjemme i miljøet.

Stoffet har vært brukt i en rekke ulike forbrukerprodukter i mange år, og benyttes blant annet for å gjøre dem vannavstøtende, ifølge Miljødirektoratet.

Molekylærbiolog og doktorgradsstipendiat Marianne Brattås ved UiB har skrevet en kronikk for å advare forbrukerne.

– Muffinsformer, matpakkepapir eller for eksempel pappkopper. Væsken eller maten lar ikke være å sette seg fast eller trekke seg inn av seg selv, sier Marianne Brattås.

Forbudt giftstoff

Det sørger nemlig PFOA for, ifølge Brattås.

– Man vet at det kan være skadelig for helsen hvis man inntar små doser over lengre tid, sier hun.

I juni i fjor ble det innført et forbudt mot å produsere, importere, eksportere og omsette forbrukerprodukter og tekstiler som inneholder PFOA i Norge.

Forbudet gjelder derimot ikke matemballasje.

– Dette synes jeg er helt absurd. Man kan ikke ha på seg en jakke med dette stoffet, men maten vår kan vi pakke inn i det. Disse miljøgiftene lekker inn i kroppene våre, sier Brattås.

PFOA brytes svært sakte ned i naturen. Noen av dem kan hope seg opp og lagres i mennesker og dyr.

– PFOA kan ikke løses opp i vann. Derfor blir det lagret i kroppen. Det forsvinner aldri, og forblir lagret i fettvevet, sier hun. 

Kunnskap og makt

Men tilbake matpakken. Denne norske tingen. 

– Man spiser den, og deretter tar man en kopp kaffe. Kanskje også en muffins fra kiosken på hjørnet. Når man er ferdig å spise og drikke, er det bare å kaste det. I bosset. Her er det også et miljøaspekt, sier Marianne Brattås.

Biolog og doktargradstipendiat Marianne Brattås ønsker å opplyse forbrukerne om giftstoffer i hverdagsprodukter.

Biolog og doktargradstipendiat Marianne Brattås ønsker å opplyse forbrukerne om giftstoffer i hverdagsprodukter. Foto:

Molekylærbiolog og doktargradsstipendiat Marianne Brattås ønsker å opplyse forbrukerne om giftstoffer i hverdagsprodukter. Foto: Aina Fladset

Ifølge henne er det mulig å spare både miljøet og helsen med enkle grep.

– Vi kan redusere hva vi blir utsatt for. For å være i stand til det, må vi ha kunnskap. Kunnskap er makt. Deretter har vi muligheten til å ta valg, endre vaner og stille krav til produsenter og myndighetene.

Det aller enkleste er å bytte ut engangsproduktene med flergangsprodukter, ifølge henne. 

– Lekker inn i kroppene våre

Hun har forsket på hvordan fisken i Mjøsa påvirkes av miljøgiftene i det svært forurensede vannet der.

– Jeg tror folk vet altfor lite om PFOA og andre stoffer som finnes i produktene man brukes i hverdagen.

Fiskene som hadde levd ti år i vannet tok skade av de ulike miljøgiftene, ifølge henne.

– Det vi vet om mennesker, er at PFOA kan være skadelig for fosteret i mammas mage. Det påvirker organvekst og utvikling av hjernen, sier hun.

PFOA

PFOA

Marianne Brattås har laget en illustrasjon som viser miljøgifters krettsløp.

Akkurat hvor store mengder og over hvor lang tid det tar før man ser en effekt vet man derimot lite om.

– Men litt etter litt, lekker denne giften inn i kroppene vår. Det påvirker helsen, sier Marianne Brattås.

Endring i sakte tempo

Forbrukerrådet deler hennes bekymring.

– Fluorerte stoffer har vært brukt ukritisk i en rekke ulike hverdagsprodukter fra 1950-tallet og frem til i dag. De brukes fortsatt i blant annet klær, tekstiler, sko, skismøring og matemballasje, sier Gunstein Instefjord , fagdirektør for produktsikkerhet, mat og handel i Forbrukerrådet.

Foreldre som vil unngå at barna utsettes for disse skadelige stoffene, har ingen mulighet til å styre unna. Bransjen må ta mer ansvar, ifølge ham.

– Regelverksendringene på området går svært sakte. Norge har vært en pådriver og innførte et nasjonalt forbud mot PFOA i juni 2014. Men produkter som er produsert tidligere enn dette, er likevel tillatt å selge helt til 2018, sier han.

I samarbeid med Tyskland prøver Norge nå å få til et felles europeisk forbud mot både PFOA og flere lignende stoffer.

– Hvis denne lovendringen går gjennom i EU, vil det likevel ta mange år før forbudene trer i kraft. Bransjen må ta mer ansvar. Vi ser at noen aktører er flinke og faser ut, mens andre bare bytter til stoffer som er like skadelige, fordi de fortsatt er tillatt å bruke.

På nettstedet Erdetfarlig.no kan du lese mer om giftstoffer i forbrukerprodukter.

Artikkeltags