– Det var helt fantastisk å bare pakke det man trengte i en pulk, og dra dit vinden førte oss, sier Anette K. Kristiansen.

Sammen med vennen Tommy Stavrum (40) reiste hun i slutten av april til Nasraq, hvor turen skulle starte.

38 dager senere ankom de Grønlands nordligste by, Qaanaaq. Bak seg hadde de lagt en avstand på over 300 mil.

MAGISK EVENTYR

Det skulle bli en krevende, men samtidig magisk opplevelse for 41-åringen å oppfylle drømmen om å krysse jorden største øy på langs.

Hun hadde blitt fortalt om turen av venner som hadde kitet den noen år tidligere.

Dette inspirerte henne til å gjøre det selv.

– Det er noe magisk ved å være underveis. Hver eneste dag fikk jeg kite, noe som er fantastisk gøy. Samtidig fikk jeg være ute, samt takle nye utfordringer, sier 41-åringen.

IT-konsulenten bor til daglig i Oslo, men vokste opp i Fana.

– Jeg har tidligere kitet til Sydpolen, etter at jeg vant en konkurranse. Men denne turen var mer utfordrende. Denne gangen hadde jeg ikke et like stort apparat rundt meg. Det var bare oss to, sier Kristiansen.

Før ferden over Grønland kjente ikke de to vennene Tommy og Anette hverandre særlig godt, og det var gjennom drømmen om Grønland at de fant hverandre.

Han hadde ikke kitet før, hun kunne ikke bruke kart og kompass.

– Jeg hadde aldri kunne tenke meg å dra alene. Det er jeg alt for selskapssyk til, men jeg var redd for å prate hull i hodet på ham, sier Anette spøkefullt.

FARLIGE FORHOLD

Men eventyret gikk ikke helt uproblematisk for seg, slik som for eksempel da Anette tråkket gjennom snøen med skien.

Under, en dyp sprekk i isbreen.

– For meg var dette preget av en litt blandet fascinasjon. Samtidig som det var farlig var det også fantastisk vakkert å se ned på isformasjonene i den dype sprekken, forteller Anette.

En dag ble de også nødt til å grave ned teltet i snøen på grunn av en orkan.

– Jeg tenkte aldri på å snu. Familie og venner hadde laget lapper til meg med oppmuntrende beskjeder. Hver kveld før jeg la meg leste jeg en av disse. Det hjalp mye, forteller hun.

Med seg hadde hun også et lengre brev fra søsteren, merket «Dersom du har lyst til å gi opp».

På nettet kunne de følge henne hele tiden via GPS, og mange var bekymret for henne.

– Jeg har aldri fått så mye kjeft før, og på forhånd sa alle til meg at jeg var gal. Mange venner og familiemedlemmer har vært fryktelig bekymret for meg, sier hun.

FAMILIEFEST

Like før de ankom målet i nord støtte de på ugunstige værforhold, og ble derfor hentet ut med helikopter.

– Men da var vi jo allerede fremme. Så det gjorde ingenting, forteller Anette.

Etter over en måned omringet av is og snø var det fint å komme hjem til familie og venner på Flesland fredag kveld. Etterpå ble det holdt fest for Anette.

Brevet fra søsteren kunne hun levere tilbake, like helt.

– Da gråt vi litt begge to. Det var en veldig fin kveld, forteller Anette K. Kristiansen.