Vaksineskeptikere mot vaksinelegen

Åse Birkhaug er en av dem som er skeptisk til myndighetenes vaksineråd.

Åse Birkhaug er en av dem som er skeptisk til myndighetenes vaksineråd. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Vaksiner. De fleste forbinder det med et forebyggende nålestikk. For vaksinemotstanderne er det et fyord. Temaet trigger heftige diskusjoner.

DEL

«Hvilken galskap – å la seg styre og behandle av en yrkesgruppe (leger) som ikke besitter elementærkunnskap om sykdom som fenomen, og som i tillegg er i den farmasøytiske industriens klamme, grådige og fatale hånd».

«Du er fullstendig kunnskapsløs om helserelaterte ting. Den eneste nytte dine innlegg her har er å eksponere hvor avsindig alternativ medisinbransjen er, og hvor gal vaksinemotstanden er.»

Sitatene over er hentet fra kommentarfeltet til en sak i BA om HPV-vaksinen mot livmorhalskreft nylig. Meningsutvekslingen går over 277 innlegg, og illustrerer hvor mye temperatur og følelser temaet vaksiner og vaksinemotstand vekker hos en del av befolkningen.

– Hvem styrer egentlig?

Meslingeutbruddet i USA den siste tiden, som startet i California og spredte seg til en lang rekke delstater, har også ført til mange oppslag og heftig debatt for og mot vaksiner.

Men motstanden mot vaksiner er like gammel som vaksinene.

Hvor kommer egentlig denne skepsisen og motstanden mot helsemyndighetenes vaksineråd fra?

I en undersøkelse Respons analyse utførte for Aftenposten i 2013 svarte 25 prosent at de i svært liten eller i ganske liten grad stoler på myndighetenes vaksineråd. Like mange stoler verken i liten eller stor grad på rådene, mens 46 prosent i svært stor grad stoler på rådene fra helsemyndighetene.

BA har snakket med to bergensere om hvordan og hvorfor de ble vaksineskeptikere – og en lege som har som jobb å få flest mulig til å vaksinere seg.

– Er vaksinene prøvd ut godt nok? Er forskningen god nok? Hvorfor får en del så store etterreaksjoner av vaksiner? Kan man ikke lage vaksiner som ikke gir så store motreaksjoner? Hvilke krefter virker mot hverandre? Hvem styrer egentlig vaksineprogrammene?

Spørsmålene kommer fra Åse Birkhaug. Hun er en av rundt 5600 nordmenn som er medlem av gruppen Vaksineaksjon.no på Facebook.

Lukket gruppen

På gruppen deles artikler og blogginnlegg om de farlige sidene ved vaksiner, den manglende effekten av vaksiner og historier om mennesker som – tilsynelatende – er blitt varig skadet av vaksiner. Medlemmene diskuterer argumenter for og imot å vaksinere barna sine og seg selv, og de gir hverandre råd om alternativer til vaksiner.

«Vi har sykdommer av en grunn», og «vi vet mer om hva naturlige sykdommer gjør med kroppen enn kjemikaliene i vaksiner, myndighetene overdriver hvor farlig sykdommen er», er argumenter som går igjen.

Det går tydelig frem på siden at «De som poster provakskommentarer/artikler kan bli utestengt fra gruppen». I løpet av tiden BA har jobbet med denne saken, ble gruppen stengt for dem som ikke er medlemmer.

Blant administratorene er Kjetil Dreyer. Han driver nettbutikker Altshop, som selger varer i alternativkategorien, og sto bak aksjonen mot svineinfluensavaksinen i 2009.

Dagbladet skrev i november 2009 at Dreyer tjente penger på å selge «sølvvann» som alternativ til vaksiner.

BA har forsøkt å få ham i tale, uten å lykkes.

– Hesten syk etter vaksine

Åse Birkhaug sier hennes egen skepsis til vaksiner startet med at hesten hennes ble syk etter en vaksine mot herpes for 20 år siden.

– Like etter vaksinen fikk hesten lammelser. Det var en stor jobb å få hesten på bena igjen. En veterinær jeg snakket med etter dette sa at hestene som fikk vaksinen ble ti ganger så syke som de som ikke fikk den, men i stedet gjennomgikk en vanlig infeksjon. Hadde jeg visst det tidligere, ville jeg aldri ha vaksinert hesten min, forteller hun.

Svineinfluensaepidemien og den påfølgende massevaksinasjonen gjorde Birkhaug enda mer skeptisk til vaksiner.

– Jeg ble med i gruppen Vaksineaksjon.no da jeg så statistikken Kjetil Dreyer laget over hvor mange som ble dårlige av vaksinen. Svineinfluensaen er jo dessuten såpass mild at det for mange ikke var nødvendig å ta vaksine. Da kan man jo spørre seg om det er kommersielle krefter som står bak.

– Ubesvarte spørsmål

Til nå har 101 personer blitt tilkjent erstatning etter å ha blitt syke etter at de fikk svineinfluensavaksinen Pandemrix.

Norske myndigheter har utbetalt totalt 174 millioner kroner i erstatninger så langt, ifølge Norsk Pasientskadeerstatning.

– Når det gjelder de som har fått narkolepsi etter å ha fått svineinfluensavaksinen, så var det en reaksjon man ikke kunne forutse. Det er tragisk for dem som fikk det og tungt for oss som jobber med vaksiner. Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål rundt svineinfluensaviruset, vaksinen og hvorfor noen utviklet narkolepsi. For eksempel så man også at det var økt antall tilfeller av narkolepsi i Kina etter svineinfluensa-utbruddet, uten at de hadde fått vaksine. Her trenger vi mer forskning, sier barnelege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.

– Kvikksølv og formalin

Miljøkrigeren Kurt Oddekalv er ikke bare kritisk til oppdrettsnæringen. Også legemiddelindustrien og vaksiner er det grunn til å være skeptisk til, mener han.

– Norske helsemyndigheter er sløve og trege med å forby stoffer som forbys i Danmark, Sverige og Finland. Staten er akkurat like tvilsom som kommersielle legemiddelfirmaer, sier Oddekalv.

Han sier at hans egen skepsis til vaksiner starter da han ble oppmerksom på at noen vaksiner inneholdt kvikksølv og formalin.

 – Det var tilsatt for at vaksinene skulle vare lengst mulig. Formalin er et kraftig allergen. Og det finnes ingen nedre grense for når kvikksølv er skadelig eller ikke. Noen tåler det, andre ikke. Det var barn som var helt normale som ble syke etter å ha fått vaksine, hevder Oddekalv.

Birkhaug er også skeptisk til kvikksølv i vaksiner, og henviser til dr. Thomas Rau ved Parselus-klinikken i Sveits.

– Han mener mange kroniske nevrologiske og autoimmune sykdommer utløses av bivirkninger fra vaksiner. Årsaken er både kvikksølvet i vaksinene og virusene i vaksinen, som kan forårsake sykdommer som autisme, multippel sklerose (MS) og eksem, sier hun.

— Unntak i 2009

Kvikksølvforbindelsen tiomersal ble frem til 1997 tilsatt noen inaktiverte vaksiner for å hindre bakterievekst. Etter 1997 er alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet uten kvikksølv, ifølge Folkehelseinstituttet.

I 2009 ble det gjort et unntak for svineinfluensavaksinen. Den var tilsatt kvikksølvforbindelsen tiomersal for å hindre bakterievekst i flerdoseglassene den ble levert i.

– I dag brukes det ikke kvikksølv som konserveringsmiddel i noen av vaksinene fordi de kommer i enkeltdoser. Svineinfluensavaksinen var et unntak som skyldtes at man sto overfor en ekstremsituasjon der myndighetene fryktet en ny spanskesyke som kunne ta livet av mange mennesker. Det var nødvendig å handle raskt, og tiomersal er et konserveringsmiddel man har mye erfaring med fra tidligere og som er godt dokumentert, sier Greve-Isdahl.

Ifølge legen blir kvikksølvkomponenten som brukes i vaksiner raskt skilt ut av kroppen i motsetning til andre kvikksølvforbindelser. Det er gjort grundige studier i store befolkningsgrupper av tiomersal som vaksinetilsetning. Disse undersøkelsene har ikke gitt holdepunkt for at bruk av tiomersal i vaksiner medfører helseskade. Tilsetningen er likevel unødvendig når vaksinene kommer i engangssprøyter.

– Når det gjelder formalin i vaksiner, brukes det i produksjonen for å drepe eller inaktivere virus i noen vaksiner, men stoffet renses ut av vaksinen før den gis til mennesker, forklarer Greve-Isdahl, og legger til:

– Når det gjelder MMR-vaksinen og blant annet autisme, så er all sammenheng tilbakevist, men noe av den redsel og skepsis dette førte til kan muligens fortsatt ha et visst fotfeste hos noen.

– Ja, bivirkninger forekommer

Folkehelseinstituttet legger ikke skjul på at det forekommer bivrikninger etter vaksiner. «Alle vaksiner kan gi bivirkninger» står det på nettsidene deres.

Der lister de opp en rekke bivirkninger som er forholdsvis vanlige, som ømhet og hevelse på stikkstedet, uro og gråt hos barn, litt feber, blekhet, uvelhet og svimmelhet.

Alvorlige allergiske reaksjoner kan også forekomme, understreker de.

I 2013 fikk Folkehelseinstituttet inn 356 meldinger om mistenkte bivrikninger etter vaksiner. Det var fordelt på 719.800 vaksinedoser gitt i barnevaksinasjonsprogrammet. Tallet inkluderer også hepatitt B-vaksine og BCG-vaksiner gitt til barn til og med 16 år.

Av de 356 meldingene, gjaldt 30 av dem, åtte prosent, mistanke om alvorlige bivirkninger. Resten gjaldt kortvarige og milde bivirkninger, ifølge Folkehelseinstituttet.

– All medikamentell behandling innebærer en risiko for bivirkninger. For vaksiner stilles de strengeste sikkerhetskrav og dokumentasjonskrav nettopp fordi det gis til friske mennesker for å forhindre sykdom. Nytten skal være klart størst – og det er den for vaksinene vi tilbyr i barnevaksinasjonsprogrammet. De vanligste bivirkninger vi får meldt etter vaksiner er milde og forbigående – som vondt i armen og feber, sier Greve-Isdahl, og legger til:

– Jeg vil også poengtere at vi overvåker kontinuerlig alt som meldes av bivirkninger for vaksiner, i tillegg til at dette overvåkes av internasjonale databaser, og det gjøres forskningsstudier for å avklare sammenhenger mellom mulige bivirkninger og vaksiner. Sikkerhet og effekt av vaksiner, og alvorlighet av sykdommen det vaksineres mot, er de viktigste argumentene som ligger til grunn før man anbefaler en vaksine til alle norske barn.

– Må vi tåle, sett ut fra et folkehelseperspektiv, at noen få kanskje blir alvorlig syke av reaksjoner på vaksiner?

– Nei, vi ser det ikke slik. Derfor har vi strenge krav til vaksinene og til overvåkning av bruken.

– Bindinger med legemiddelbransjen

Også Oddekalvs vaksineskepsis vokste som følge av svineinfluensavaksinen.

– Da jeg fant ut at legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline hadde fått gjennom i Norge at de ikke hadde erstatningsansvar for skader ved vaksinen, tenkte jeg at dette er lureri, sier han.

Mange vaksinemotstandere argumenterer med at det er bindinger mellom forskere, leger, staten og legemiddelfirmaene. Oddekalv mener slike bindinger er en grunn til å være skeptisk.

– Særlig ved nye vaksiner. Mye av forskningen og utprøvingen av vaksinene er finansiert av legemiddelfirmaene. Det finnes forskere som forfalsker resulterer for å få frem det oppdragsgiverne ønsker, også her i Bergen, hevder han.

 – Staten burde gjøre grundigere og mer uavhengige undersøkelser av vaksiner og medisiner, sier Oddekalv.

Greve-Isdahl sier at de foretar uavhengig forskning på vaksiner de anbefaler.

– Vi har ingen støtte fra legemiddelindustrien, så konspirasjonsteoriene om at vi er styrt av bindinger med legemiddelfirmaene, er ikke korrekte, sier hun.

– Vi følger opp alle nye vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet spesielt. For tiden har vi et eget overvåkingsprogram av HPV-vaksinen og rotavirus-vaksinen som er de nyeste vaksinene i programmet. Vi ser både på bivirkninger, hvor godt de virker i Norge og om de gir en redusert forekomst av sykdommene.

Hun understreker at vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er veldig godt undersøkt.

– Det er heller ikke snakk om en engangsavgjørelse, men en kontinuerlig prosess der vi følger med og gjør nye vurderinger hele tiden.

Kilder fra alternativ medisin

Vaksineskeptiker Åse Birkhaug forteller at hun leser mye om temaet vaksiner og helse.

– Min skepsis springer ut fra mine egne refleksjoner rundt den informasjonen jeg får fra ulike hold, og er mitt personlige valg.

Hun nevner blant annet Tim O'Shea, kiropraktor og forfatter av boken «Vaksinasjon er ikke immunisering», doktor Sherry Tenpenny, tidligere sykehuslege, nå alternativmedisiner og antivaksineaktivist, Isaac Golden, homøopat med doktorgrad i naturmedisin og forfatter av boken «Vaksinasjon – en gjennomgang av risiko og alternativer» som sine kilder.

 – Jeg tenker at det er viktig at folk får informasjon fra flere kilder slik at de får innsikt nok til å gjøre opp sin egen mening, og ikke bare hører blindt på myndighetene, sier Birkhaug.

– Mener du at ingen vaksiner har effekt, eller at alle vaksiner er mer skadelige enn nyttige?

– Nei, det er nok noen som har effekt, men det er også en del som blir syke av vaksinene. Selv tar jeg bare vaksiner om de er påkrevd når jeg skal til utlandet, sier Birkhaug.

Vanskelige spørsmål

Oddekalv sier han er skeptisk til legevitenskapen og de store legemiddelfirmaene generelt.

– Vi lever i en verden som er blitt så steril at vi ikke har naturlige motstandsstoffer i kroppen lenger mot ulike sykdommer.

– Tror du den norske folkehelsen vil blir bedre om man kuttet ut alle vaksiner?

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg vet ikke nok om alle sykdommene det vaksineres mot, svarer Oddekalv.

– Hva med ansvaret for å bidra til flokkimmunitet for å beskytte de som ikke kan vaksineres?

– Et vanskelig spørsmål. Skal jeg eller mine barn ta noe som kan være skadelig for å beskytte andre? Folk bør være kritiske både til informasjon som kommer fra vaksinemotstandere- og tilhengere. Selv går jeg inn og leser hva vaksinene inneholder før jeg tar dem selv eller anbefaler noen å ta dem, sier Oddekalv.

Høy oppslutning

Til tross for at 25 prosent av oss ifølge Aftenpostens undersøkelse har ganske liten eller svært tiltro til myndighetenes vaksineråd, velger mellom 90 og 95 prosent å la barna sine følge barnevaksinasjonsprogrammet.

–  Høy oppslutning om vaksinasjonsprogrammet er sentralt for å forebygge utbrudd. Andelen som bør være vaksinerte er avhengig av hvilken sykdom det er snakk om. For meslinger anbefales minst 95 prosent vaksinasjonsdekning for å hindre smitte i Norge. Det har blant annet vært mindre utbrudd av meslinger i Norge i miljøer med lav vaksinasjonsdekning. Om færre vaksinerer seg, vil vi få tilbake flere alvorlige sykdommer som gir stor sykelighet, varige skader og dødsfall, spesielt blant barn, sier Greve-Isdahl, og legger til:

– Da vaksinasjonsdekningen falt i Syria på grunn av krigen, brøt det ut polio. De ikke hadde hatt sykdommen der på mange år.

Barnelegen mener det er et utrolig dårlig argument mot vaksiner at bare de med dårlig immunforsvar trenger å vaksinere seg.

– Noen barn har sykdommer som gjør at de ikke kan vaksineres. Da er det viktig at vi som har friske barn bidrar til flokkimmunitet for å beskytte dem. Også helt friske barn kan dessuten bli veldig syke og dø av meslinger, for eksempel. I California ble 20 prosent av dem som fikk meslinger nylig lagt inn på sykehus – i et land med et moderne helsevesen. Det er heller ingenting som tyder på at man får bedre helse av å gå gjennom sykdommer man kan vaksineres mot fremfor å få immunitet gjennom vaksinasjon, påpeker Greve-Isdahl.

Artikkeltags