Mener norske kvinner er kravstore og frekke

Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland mener at feminismen etter 1968 har blitt altfor hard. Hun etterlyser nyansene.

Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland mener at feminismen etter 1968 har blitt altfor hard. Hun etterlyser nyansene. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Hanne Nabintu Herland er ikke kvinnedagens største fan.

DEL

– Skal vi feire 8. mars, spør samfunnsdebattanten - og svarer selv.

– Selvsagt er jeg positiv til at det skal være like rettigheter for mann og kvinne, de første kvinnesaksforkjemperne innsats, at kvinner har stemmerett og kan ta høyere utdannelse, jeg har aldri kritisert det. Men, sier hun med Herland-sk ettertrykk:

– Jeg synes det er altfor mange sinte feminister som forsøker å diktere hvordan vi alle må leve i dette landet.

KAMPSAKER

For Nabintu Herlands fanesak er at kvinner skal bli møtt med respekt selv om de velger annerledes enn det feministene ønsker. Det gjør ifølge Herland ikke de mest hardbarkede feministene.

– Hvis du ser på feminismen fra 1968 av, så har de skritt for skritt gjort feminismen til kampen mot mannen.

Nabintu Herland mener resultatet er en diskriminering av det hun mener er genetiske kjennetegn ved mannen, blant annet fysisk styrke:

– Hvorfor er det negativt å snakke om menns fysiske styrke og beskytterinstinktet hos menn?

Nabintu Herland viser til NAV-tall som sier at kvinner er 77 prosent mer sykemeldt enn menn, og at statistisk sett arbeider menn mer enn kvinner.

– Så hva da om han tjener litt mer enn oss? La ham ta regningen og åpne døren, være den galante mannen. La oss få tilbake respekten for det positive ved et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster.

Religionshistorikeren smiler. Hun vet at det hun sier vekker oppsikt i landet hun mener er svært ensrettet i offentlig meningsinnhold.

Det stormer ofte rundt Nabintu Herland, også etter utgivelsen av hennes siste bok «Respekt», som kom i andre opplag allerede etter noen dager på markedet.

– Det jeg sier er generalisert, for å illustrere hvor galt det egentlig er gått etter at vi fikk den aggressive likestillingen. Det er jo kjønnskrig overalt, i familien, i parforholdet!

DISKRIMINERING

Nabintu Herland påpeker at det er flest gutter som dropper ut av skolen og at Norge har en av verdens høyeste selvmordsrate for menn under 25 år.

– Jeg synes vi har fått en omvendt diskriminering. Resultatet er at vi får feminiserte menn og maskuline kvinner. Hvor kjedelig er ikke det, ikke minst seksuelt?

– Hvorfor kan vi ikke hylle mannen, i stedet for å kjefte? Hvorfor må livet være en kjønnskamp? Jeg vil ha fred mellom kjønnene, dyrke min mann og alt det positive ved ham.

– KRITISKE, KRAVSTORE OG FREKKE

Nabintu Herland mener at skandinaviske kvinner er blitt kritiske, kravstore og frekke. De lager lange lister om hva mannen må oppfylle, mens de setter påfallende små krav til seg selv. Husarbeidet skal deles 50/50, mens det ikke er snakk om å dele på det som tradisjonelt er mannens oppgaver, male huset, skifte dekk og klippe hekken.

– Og hvis jeg har noe negativt å si til min mann gjør jeg det på tomannshånd. Hvor mange kvinner er det ikke som kan si i et selskap: «se nå skal han ta et kakestykke til, tykk som han er» og prikke ham på magen? Det er så altfor mye kritikk og altfor lite ydmykhet og tjenestevillighet.

Tjenestevillighet, gjentar hun og tenker at nå hyler kritikerne.

– Men dette gjelder for begge parter i forholdet. Gjør noe godt for partneren din, så skal du se hva som skjer!

ETTERLYSER MER KLØFT

Nabintu Herland sier at mange norske kvinner legger de på seg og slutter å ta vare på seg selv etter at de føder barn. Alt dreier seg om barnet og ikke parforholdet.

– Når paret da blir skilt, ja da tar kvinnen på seg utringningen igjen og går på byen! Få utringningen tilbake i parforholdet. Det er jo det menn elsker! Jeg vil være stolt av å være kvinne og kle meg pent for mannen min.

Nabintu Herland synes at skandinaviske kvinner har en mangel på dannelse som mennesker i andre land reagerer på. Selv definerer hun seg som antifeminist og reagerer på ordet «likestilling».

– Kvinner og menn kan aldri bli likestilte, da vi genetisk sett er svært forskjellige. For meg betyr likestilling at vi må bli lik mannen. Da er vi nødt til å mislykkes.

Hun synes heller at begrepet «likeverdige» åpner for respekt og anerkjennelse for forskjellene mellom kjønnene. At 68-generasjonen, deres barn og barnebarn har forlatt kjøkkenbenken, mener hun har bidratt til en fedmeeksplosjon i landet.

– Kvinner har sluttet å lage hjemmelaget, sunn mat. De serverer familiene sine ferdigpreparater og drittmat som er altfor full av salt og sukker. 68-feministene har fratatt kvinner gleden, stoltheten og sensualiteten ved å lage mat til sine familier! Nabintu Herland trekker pusten: - Spør du barn i dag om de har spist middag, svarer de gjerne «jo da, jeg har spist pizza»!

SELVBILDE

Nabintu Herland anklager 68-feministene for å ta fra kvinner deres gode selvbilde.

– Feminismen har gjort at kvinner ser ned på selve det som er å være kvinne. Vi skal liksom ikke være stolte av at vi føder barn og at vi er hjemme med dem. Jeg sier «gi kvinner pensjonspoeng for å være hjemme», sier hun og påpeker at hun vil høyne respekten for hjemmearbeid. Når det gjelder parolen om likelønn sier hun: - Vi har et kjønnssegregert arbeidsmarked i Norge. Kvinner velger selv lavlønnsyrker, fordi de trives med å gi omsorg. Hvorfor kan de ikke få velge det livet som gjør dem mest tilfreds?

– Det finnes bare en liten del kvinnelige toppledere og hvorfor er det slik?

– Jo, de orker ikke jobbe 16 timer om dagen i tillegg til mann og barn. Statistikk viser at da trekker de seg og overlater toppstillingene til menn, sier Nabintu Herland.

– 68- feministene respekterer ikke at kvinner er forskjellig, og det er en skam at ikke alle kvinner får respekt for sine valg. Det kvinner ofte angrer mest på er jo at de ikke tok seg bedre av barna da de var små.

FELTARBEID

På et feltarbeid i Kenya spurte Nabintu Herland kvinner fra middelklassen om hvorfor de ikke kunne tenke seg å flytte til Europa.

– Da svarte de «hvorfor i all verden skal vi flytte til et sted der den såkalte kvinnefrigjøringen har gjort kvinnen til mannens slave?».

Kvinnene mente den rå seksualiseringen av det vestlige samfunnet har redusert kvinner til billige kjøttstykker:

– De sa «dere oppfordrer jo deres døtre til å gå på byen og tilby sine edlere deler til hvem som helst». Erfaringsmessig sett har ikke fri sex frigjort den vestlige kvinnen så mye som hun selv vil ha det til.

– For hvem er det som blir sittende alene igjen med barna? Misforstå meg rett, det er fantastisk at vi kan få barn utenfor ekteskapet, men alenmødre blir ofte dobbeltarbeidende og har fremdeles dårlig råd.

Nabintu Herland sier at mange norske kvinner legger de på seg og slutter å ta vare på seg selv etter at de føder barn. Alt dreier seg om barnet og ikke parforholdet.

GIFT FOR ANDRE GANG

Nabintu Herland har ofte blitt tatt til inntekt for å være mot skilsmisse og mot abort. Det påpeker hun er feil. Selv er hun gift for andre gang og mener selvsagt at kvinner skal ha rett til å ta abort.

– Men, sier hun, jeg synes vi kan ta en debatt om det noen ganger blir tatt abort litt for fort. Kanskje er det situasjoner der kvinnen kan og bør beholde barnet og andre ganger er det kanskje slik at unge piker ikke skal ligge med alle de treffer?

– Det er jo et paradoks at vi må ta inn over 600 000 tilflyttere til Norge for å jobbe, samtidig som aborttallene de siste årene er omtrent tilsvarende.

JOBBE MINDRE

Samtidig som Nabintu Herland er opptatt av at en skal respektere kvinner hvis de velger å jobbe mindre eller i lavlønnsyrker, har hun særdeles liten sans for parolen om «seks timers dag til full lønn».

– For meg er det et uttrykk for det kravstore stønadssamfunnet. Vi vil ha mer og mer penger, samtidig som vi vil gjøre mindre.

Nabintu Herland mener at oljeforekomsten dessverre har gjort nordmenn slappere og slappere. Resultatet er at vi sakker akterut internasjonalt.

– Norske feminister er så materialistiske! Hvis mannen tjener to eller tre kroner mer enn dem da er det krig, sier hun og rister på hodet.

–I de ekspansive delene av Asia er de overhodet ikke opptatt av fritid. De vil helst jobbe mest mulig og gjerne ekstra for å bli forfremmet. Foreldre sender gjerne barna sine på kveldsskole for at de skal lære mest mulig i tillegg til den vanlige skolen.

REFSER LATE MENNESKER

Nabintu Herland påpeker at Asia har overtatt mye av de gamle verdiene som gjorde seg gjeldende i bondesamfunnet i Norge: Verdien av hardt arbeid, det å spare og belønne initiativ.

– Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Nordmenn forstår ikke alvoret og vi kommer ikke til å klare konkurransen.

I stedet for lik lønn for likt arbeid ønsker Nabintu Herland muligheten av å belønne skaperevne og initiativ.

– Vi snakker bare om kjønn. Men hvorfor skal den late få lik lønn som den flittige? Det er jo så urettferdig og vil bare bidra til å kneble den flittiges initiativ.

– UNDERTRYKKELSE ER EN MYTE

For noen år siden ble det nasjonalopprør da Nabintu Herland uttalte at hun forsto godt at norske menn fant seg russiske og thailandske koner.

I boken «Respekt» tar hun for seg det hun mener er en sosialistisk rasisme som ligger i at vi nesten automatisk synes synd på alle mennesker som ikke kommer fra Norge og at disse må hjelpes og gi trygder.

At norske kvinner da uttrykte et så allment raseri overfor hennes uttalelser om at det er mange positive sider ved kvinner fra Thailand, Russland og Afrika mener hun er bevis for den samme rasismen og på den måten beviser hennes poeng.

– Det er en myte at alle utenlandske kvinner er så undertrykt.

– Samtidig må folk få ut av hodet sitt at alle som har skjeve øyne kommer rett fra horehusene i Pattaya. Nordmenn viser uvitenhet om internasjonale forhold når de ikke ser forskjell på asiatiske mennesker og norske kvinner er ofte rasistiske mot disse.

– Det er grovt stigmatiserende. Mange norske kvinner trenger å lære seg respekt for andre kvinners kultur. Det er ikke slik at alle som ikke kommer fra Norge er undertrykket.

Nabintu Herland gjentar sitt budskap: «Velg selv og vis respekt for andre kvinners valg!»

– Det feministiske diktat undertrykker kvinner i dag. Det er ikke rom for forskjellighet. Vi må ta tilbake kvinners rett til selv å velge sin frihet.

Artikkeltags