Mer bokmål knekker Meland

Rektor Magne Lædre (t.h.) ved Sagstad skule bekrefter at bokmål er populært. - De siste to årene har en tredjedel valgt bokmål, sier han. Her med ordfører Nils Marton Aadland (H).

Rektor Magne Lædre (t.h.) ved Sagstad skule bekrefter at bokmål er populært. - De siste to årene har en tredjedel valgt bokmål, sier han. Her med ordfører Nils Marton Aadland (H). Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Innflyttere fra Bergen gjør at Meland må opprette flere bokmålsklasser. Det er med på å velte en allerede skakkjørt kommuneøkonomi.

DEL

– Det høres kanskje rart ut, men oppretting av bokmålsklasser er dyrt for oss. Én klasse koster en halv million kroner. I dag har vi femten klasser, sier ordfører Nils Marton Aadland (H).

18 MILLIONER I UNDERSKUDD

Meland kommune med sine 7500 innbyggere er en av kommunene i Hordaland som sliter tyngst økonomisk.

Over flere år har kommunen et samlet underskudd på 18,1 millioner kroner og er den kommunen i landet som har vært lengst på den beryktede Robek-listen til Fylkesmannen.

– Vi har vært på listen litt for lenge og vi er ikke stolte av det. Vi har brukt for mye penger over for lang tid, sier Aadland og vrir seg i kontorstolen på rådhuset.

Vridde seg i stolen var det mange ordførere i Hordaland som i sin tid gjorde. I 2002 var det i en kort periode hele 13 kommuner i Hordaland på Robek-listen. I dag er det fire. Stord, Kvinnherad, Osterøy og Meland.

INNFØRTE EIENDOMSSKATT

– Hovedårsaken til at Meland har problemer er høy folkevekst over tid. Kommunen har svært mange innflyttere og en ung befolkningssammensetning. De har blitt nødt for å investere i blant annet skole og barnehage for å ha et tilbud til befolkningen, sier seniorkonsulent Håvard Rød hos Fylkesmannen.

Han sier at Meland ikke har noen spesielt god inntekt.

– I 2009 innførte de eiendomsskatt på private boliger og fritidsboliger, men fortsatt bruker de mer penger enn de har. Også Rød nevner de dyre bokmålsklassene.

– Bergensere som flytter på landet vil at barna skal gå i bokmålsklasser. Meland, som er en nynorsk kommune, har måttet opprette flere skoleklasser enn nødvendig.

KUTTER MED HARD HÅND

– Ingen kan nekte foreldre å få bokmålsklasser. Er det flere enn ti som ønsker det, må vi opprette ny klasse. Vi prøvde å samle bokmålsundervisningen på en skole for å spare penger, men da satte fylkesmannen foten ned på grunn av nærskoleprinsippet, sier ordfører Aadland.

Han har satt seg som mål å komme seg ut av Robek-listen innen 2014. Kommunestyret har vedtatt at driften bare i år må reduseres med 7,3 millioner kroner. Til neste år må kuttet bli minst like stort.

RENHOLD PÅ ANBUD

Hardere lut må til for å komme ut og bort fra listen. Kommunen har nå kuttet i bemanningen ved SFO og flere klasser er slått sammen. Skole og barnehage er lagt ned. Renholdet skal ut på anbud og kommunen drar inn årsverk etter hvert som folkslutter.

ÉN NY INNBYGGER HVER DAG

Likevel ligger Meland på etterskudd med innsparingene sine. Det går mot et underskudd på åtte millioner kroner i 2013.

– Det koster å være en vekstkommune. I fjor var det i gjennomsnitt én person som flyttet til Meland hver dag. De siste årene har vi vært på ti-på-topp-listen over kommuner i Norge med høyest folkevekst. sier rådmann Ingvild Hjelmtveit.

– Os og Askøy er også vekstkommuner. De går ikke i minus. Hva gjør dere feil?

– Det har vært en rådende holdning om at underskuddet forsvinner av seg selv. Det gjør det ikke. Vi er nødt til å gå igjennom hele driften vår for å kutte og effektivisere, sier Aadland.

– INGEN KRISE I KOMMUNENE

Generelt går kommunene i Norge slik de skal: Med tre prosent overskudd.

– I snitt er netto drift i kommunene ikke langt unna det. Mange ligger lavere, og det er store variasjoner. Kommunene har det stramt, men det er ingen krise, sier direktør for interessepolitikk i kommunenes interesseorganisasjon KS, Helge Eide.

Det har blitt langt færre ROBEK-kommuner siden oppstarten av ordningen i 2001.

– Det er vi glade for. Ved hjelp av egne krefter og tøffe valg har de arbeidet seg ut av den situasjonen. Som ROBEK-kommune mister man delvis råderett over egen økonomi.

– Har kommunenes økonomi blitt verre eller enklere siste ti år?

– Dette blir et politisk spørsmål som det er vanskelig å svare faglig på. Kommunene har et selvstendig ansvar for å legge frem budsjetter i balanse. De opplever det som strammere, med stadig nye utgifter og tøffe kutt i budsjettet hvert eneste år. Det er en viktig del av bildet. Men vi har ordførere og politikere som har tatt ansvaret og prøver å drive mer effektivt. Prisen for dette er gjerne at man må legger ned småskoler.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken