Mirakeljentene

Camilla på Barneklinikken på Haukeland Universitetssykehus med sine tre nyfødte jenter, Anne, Iris og Vera.

Camilla på Barneklinikken på Haukeland Universitetssykehus med sine tre nyfødte jenter, Anne, Iris og Vera. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

– Det er en ubeskrivelig god følelse å ha født fem velskapte barn.

DEL

Camilla Hilmen (25) ble denne uken mor til tre jenter. I løpet av bare et par minutter gikk hun fra å være en vanlig travel tobarnsmor, til å være en svært ung fembarnsmor. Hjemme venter storebrødrene Tord (3) og Willy (1).

– Jeg har ikke helt tatt det inn over meg at de er mine ennå. Jeg vet det jo, men jeg skjønner nok ikke helt hva det innebærer.

Det er to dager etter fødselen, og Camilla er på besøk på Barneklinikken hos trillingene for tredje gang.

– Hvordan jeg har det? Vel, jeg er full av morfin etter keisersnittet, så jeg vet egentlig ikke helt, smiler hun med glimt i øyet.

Hun er i alle fall glad for å være på bena og lykkelig for at Anne, Iris og Vera er friske og raske. De er innlagt på Barneklinikken fordi de er så små, bare 1850, 1610 og 1180 gram hver. Og de er 42, 41 og 38 centimeter «lange». Her får de foreløpig mat gjennom sonde, og de blir liggende noen uker til.

– Jeg vet ikke helt hvor lenge de blir, men enten til termin som er 15. mars, eller til de har passert 2-2,5 kilo.

25-åringen kikker ned på de tre miraklene sine som ligger på sofaen ved siden av sin mor. De har fått hjemmestrikkede luer fra en venninne av oldemor, og ullpledd fra klinikken. Ettersom de er treeggede, er det ikke så vanskelig å skille de fra hverandre heller.

– Akkurat nå synes jeg de ligner en del, men det er lett å skille dem på vekten, sier Camilla.

TIRSDAG MORGEN: – NÅ VIL JEG HELST LØPE MIN VEI

Tobarnsmor Camilla Hilmen (25) skal snart bli fembarnsmor. Klokken er 0845. Camilla er i sykehusskjorte, og den vordende far er på plass ved sin kones side. Hjemme på Ostereidet tar besteforeldre og oldeforeldre seg av storebrødrene.

– Det var jo slett ikke meningen at vi skulle ha fem barn, men når ultralyden viste tre små babyer, så var det bare å hoppe i det.

25-åringen fra Lindås smiler tappert. Hun kvir seg til det planlagte keisersnittet. De tre jentene har lagt i sin mors mage i 32 uker og seks dager. Det er på tide å se dagens lys.

– Det skal bli greit å få det overstått nå, sier pappa Kenny Hilmen (28).

De to foreldrene har under hele svangerskapet hatt i bakhodet at det ikke finnes noen garanti for at de tre jentene skal komme frisk og rask hjem til resten av familien.

– Det er alltid en risiko ved trilling-svangerskap, men nå håper og tror vi at alt går bra, smiler Camilla forsiktig.

Ansiktsfargen er litt blekere enn normalt, og hun puster litt tyngre enn hun pleier.

– Jeg kvir meg skikkelig til operasjonen. Jeg liker ikke sprøyter og alt som følger med. Men jeg gleder meg selvsagt masse til å få se jentene.

AUGUST 2012:

La oss spole tiden tilbake til august i fjor. Willy er ti måneder den dagen mammaen finner ut at hun er gravid igjen.

– Egentlig hadde vi ikke tenkt å få flere barn akkurat nå, men når jeg først var gravid, så var vi jo glade for det. Kenny ville bare ha to, mens jeg ville ha fire, smiler Camilla.

At det skulle bli fem, hadde ingen drømt om. Og de tre små prinsessene er treeggede og unnfanget på naturlig vis.

– Jeg gråt i to timer da jeg fikk se ultralydbildene, og jeg var ganske sint på Kenny. Det var hans feil at det plutselig kom tre barn på en gang.

Camilla ler og stryker seg over magen.

– Kenny trodde ikke på meg da jeg fortalte det til ham. «Hæ? Hva skal vi gjøre med det?» Det var hans første reaksjon. «Ingenting, svarte jeg. De kommer, det er bare å begynne å spare til konfirmasjonen!

Da det største sjokket hadde meldt seg, dukket de praktiske problemstillingene opp en etter en.

– Vi måtte ha større hus og større bil. I tillegg til alt vi trenger til tre små barn selvsagt, men akkurat det tenkte vi ikke så mye på i starten.

Familien på fire flyttet før jul til Ostereidet til Camillas familie, og stasjonsvognen er byttet ut med niseter.

– Nå har vi familien min helt i nærheten og mange gode hjelpere som bare venter på å få bidra. Dessuten ligger både barnehage og skole rett ved huset.

– Og utsikten er fantastisk, skyter far inn med et smil.

TIRSDAG MORGEN:

Tilbake på Kvinneklinikken. Bare noen få meter unna Narvesen ligger Camilla i sengen. Forberedelsene til operasjonen er i gang og selv kaller hun seg «dødsnervøs». For alle som så 25-åringen bli trillet inn på operasjonssalen, var det helt tydelig at nå var den vordende fembarnsmoren på utrygg grunn.

– Lykke til, vi sees snart.

Kenny Hilmen må pent finne seg i å vente på et tilstøtende rom til bedøvelsen virker og kirurgene er klare til å sette i gang keisersnittet. Klokken er 0900.

– Jeg hadde egentlig greid meg med to, Det blir vel ikke mye tid for meg selv de neste årene, sukker Kenny.

Klokken 0946 blir han hentet og bedt om å bli med. Han skal snart få se sine tre døtre for første gang.

Drøye 20 minutter kommer han tilbake. Ansiktsuttrykket hans er vanskelig å tolke, han ser stolt, glad, rørt, sliten og forvirret ut på en gang.

– Det er kommet tre små blå smurfer. Alle ga lyd fra seg, og den ene kjeftet mer enn de andre.

Ansiktet lyser opp i et digert smil.

– Det er utrolig godt å få det overstått. Jeg klarer ikke helt å finne ord for det jeg nettopp har vært med på.

Minutter senere kommer de to første kjørende i kuvøse. Kenny vil ikke røpe navnene, det skal mor få gjøre senere.

– Og dessuten, jeg aner jo ikke hvem som er hvem, sier han oppriktig.

Fotografen får fotografere noen minutterfør de to første babyene blir kjørt til Barneklinikken. I den neste kuvøsen kommer sistemann. Hun får litt hjelp til å puste, men ellers er alle tre friske.

Kenny ser sin tredje datter forsvinne nedover gangen med ambulansepersonell. Han ser litt forvirret på en hvitkledd i gangen.

– Kommer det én til kuvøse, eller?

Damen smiler og legger hodet på skakke.

– Nei, nå kom det to babyer i den første kuvøsen og en i den siste. Så da er det ikke flere.

– Nei, selvsagt ikke. Det får være nok nå.

Den nybakte fembarnsfaren ler. Det er lov å være litt forvirret bare minutter etter at livet har endret seg for alltid.

VEIEN VIDERE

– Jeg skjønte raskt at det ikke var vits i å skape meg, men jeg holdt på å frike ut før operasjonen.

Camilla er på Barneklinikken på besøk hos sine tre små prinsesser. De har alle sonde i nesen hvor de får melk, bortsett fra det, er alt som det skal med de små.

– Jeg var nok mer bekymret enn nødvendig og brukte mye energi før fødselen på å grue meg. Alle som var på operasjonssalen var rolige og trygge. Det ble en god opplevelse, sier 25-åringen.

Hun våger ennå ikke se helt fremover mot når jentene skal få komme hjem til det nye huset på Ostereidet. Hjem til sine to storebrødre som savner mammaen sin fælt om dagen.

– Det blir en utfordring, men det går nok bra. Det må det bare gjøre.

Selv håper hun på å få en uke til på KK, slik at såret gror skikkelig og hun kan bli så sterk som mulig til en ny hverdag med dem små barn.

Ikke en lyd kommer fra de tre babyene som ligger side om side på sofaen og sover.

Camilla smiler over hele ansiktet og ser ned på de små med kjærlighet og stolthet i blikket.

– Det er veldig deilig å være fembarnsmor. Men nå er det nok, det blir ikke flere barn!

Artikkeltags