Mor tar med sin sønn til Nederland for å bli rusfri

Alexander Robertsen (28) har ruset seg siden han var tolv år. Mandag reiser han til Nederland for å bli rusfri sammen med moren May Bente Kvamme (48). - Det er veldig tøft for familie og venner å se en du er glad i forsvinne lenger og lenger ned i elendigheten, sier hun. Derfor sa hun ja da sønnen kom og spurte om hun ville sponse ham med tur til Nederland for å ta stoffet ibogain. Begge håper dette vil være starten på en nytt liv.

Alexander Robertsen (28) har ruset seg siden han var tolv år. Mandag reiser han til Nederland for å bli rusfri sammen med moren May Bente Kvamme (48). - Det er veldig tøft for familie og venner å se en du er glad i forsvinne lenger og lenger ned i elendigheten, sier hun. Derfor sa hun ja da sønnen kom og spurte om hun ville sponse ham med tur til Nederland for å ta stoffet ibogain. Begge håper dette vil være starten på en nytt liv. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Alexander har ruset seg siden han var 12 år. Nå vil han ut av rusavhengigheten med den afrikanske naturmedisinen ibogain.

DEL

Alexander Robertsen (28) sitter hjemme i stuen hos moren May Bente Kvamme (48) på Flaktveit. Huset er rent og ryddig. Det står kaffe på bordet. Hun jobber i bofellesskap og som treningsinstruktør. Han er narkoman. Han ruser seg på heroin, amfetamin og Subutex. Begge går ut når de skal ta seg en røyk.

SÅ DOKUMENTAR

– Spesielt subutexen har ødelagt meg helt. Jeg ønsker ikke å leve det livet her lenger. Jeg vil ha tilbake livet, være med familien og skaffe meg en jobb, forteller Alexander.

Han har også en liten datter som han ikke får treffe så lenge han er rusmisbruker.

– Jeg har i lange perioder klart meg uten rus, men så sprekker jeg. Jeg har prøvd Skuteviken, men sprakk igjen. Hvis du ikke har noen straighte venner er det vanskelig å komme ut av rusmiljøet, forteller han.

Ved juletider i fjor så han en dokumentar om ibogain, et lengevirkende hallusinogen som brukes i alternativ behandling av rusavhengighet. Stoffet kommer fra barken i planten Tabernanthe iboga som vokser i regnskogen, spesielt i Vest-Afrika.

REDD HAN SKULLE DØ

Forkjempere for behandlingen hevder abstinenser blokkeres ved bare én behandling.

Planten har trolig vært brukt i flere hundre år i Sentral-Afrika, og har vært brukt i religiøse seremonier som for eksempel i initiasjons- og helbredelsesritualer.

Stoffet hevdes å virke på alle typer rusavhengighet, også alkoholisme og røyking. Det skal også virke mot depresjoner.

– Livet med en narkoman sønn har vært alt annet enn lett. Han har vært så paranoid at han har gått rundt med kniver hjemme i stuen. Han har slått rundt seg. Jeg har fått merkelige tekstmeldinger der det står at han skal dø.

Kvamme sier at sønnens rusliv har gjort mye med familien.

– Jeg har følt jeg har spilt et skuespill på jobben. Når kolleger snakker om barna sine som har fått lappen og gode karakterer eksamen, har mine tanker gått til min egen sønn som kanskje har tatt en overdose et sted, og som egentlig ikke har noe sted å bo, forteller hun.

I perioder har hun slitt med depresjoner, og hatt store søvnproblemer.

TRE DAGERS SEREMONI

Mandag setter Alexander og moren seg på fly til Amsterdam. Derfra skal de ta tog til klinikken Iboga Experience. Her skal de gjennomgå en tre dagers seremoni sammen med seks andre deltakere. Prisen for behandlingen er 10.000 kroner for dem begge.

– Vi skal ligge på madrasser når vi inntar stoffet. Vi får også utdelt instrumenter, og skal på en måte tromme oss inn i transe, sier Alexander.

Akkurat det musikalske innslaget kunne han gjerne vært foruten.

– Jeg har stor tro på dette. Drømmen min er å starte et slikt senter her hjemme, sier 28-åringen.

Han både gruer og gleder seg til å gå i gang med behandlingen. Fallhøyden er stor.

– Jeg vet at det kanskje ikke virker, men jeg har ikke råd til å ikke prøve. Slutte skal jeg uansett. Hvis dette ikke fungerer, er det tilbake til tradisjonell rusbehandling i Bergen, sier han.

RUSEKSPERT: – VET FOR LITE OM METODEN

Kari Lossius, klinikkdirektør ved Stiftelsen Bergensklinikkene, utelukker ikke at stoffet kan brukes til behandling av rusavhengige i Norge i fremtiden.

Hun sier ibogain er lite forsket på, og kjenner ikke til personer som har forsøkt det. Stoffet skal ta bort abstinenser. Ved alvorlig rusavhengighet mener Lossius det alene ikke er nok.

– En ting er å ikke lenger ha abstinenser, men mye sitter også i hodet. Derfor er det viktig at behandlingen er helhetlig, sier Lossius til BA.

Hun viser til at det eksisterer lite forskning på stoffet.

– Er du skeptisk til ibogain?

– Jeg vil ikke si at det ikke er bra, til det vet vi for lite. Men en skal møte slik behandling med skepsis og vite hva slags virkning og bivirkninger det kan gi, sier hun.

– Hva tenker du om Alexander og andre som prøver ut slik behandling?

– Jeg vil først om fremst anbefale rusavhengige å søke behandling i Norge, men jeg kan forstå at folk i en desperat situasjon tenker alternativt, sier Lossius.

– ØKT RISIKO FOR DØD

Direktøren for avdeling for rusmedisin på Haukeland sier det er dokumentert økt risiko for hjerteproblemer og død etter inntak av ibogain.

– Det er forbundet med økt risiko for dødsfall, og har derfor blitt forbudt i en rekke land, sier Ola Jøsendal, avdelingsdirektør ved avdeling for rusmedisin i Helse Bergen.

Stoffet er blant annet forbudt i Sverige.

Han sier det pågår et nytt forskningsprosjekt i USA. Helsemyndighetene her i landet avventer disse resultatene før de vurderer å ta i bruk ibogain.

– Hvis dette forskes ordentlig på, og vi finner trygge metoder for å bruke det, kan det være at det kommer til Norge. Per nå har vi ikke grunnlag for å ta dette i bruk, sier Jøsendal til BA.

Han sier det er viktig å få på plass risikofaktorer rundt hvem som tåler slik behandling, og ikke.

Artikkeltags