Møter eldre-<p/>bølgen med GPS

Tekniske duppedingser kan frigjøre arbeidskraft; her en blodtrykksmåling.

Tekniske duppedingser kan frigjøre arbeidskraft; her en blodtrykksmåling. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

GPS-sporing, trygghetsalarm og sensorer kan frigjøre opp mot 40.000 stillinger i helsesektoren.

DEL

– Årsverkene som frigjøres er nødvendig for å møte eldrebølgen, sier Terje Strøm, sjeføkonom og partner i NyAnalyse, som har utarbeidet den nye rapporten om såkalt velferdsteknologi.

– Antallet pensjonister vil nesten doble seg på bare én generasjon. Ved å ta i bruk velferdsteknologi kan vi unngå å måtte doble antall sykehjemsplasser.

Hvis 15-25 prosent kan bo lenger hjemme i stedet for å flytte på institusjon, betyr det innsparinger på 12-20 milliarder kroner i 2030, ifølge NyAnalyse.

– Det betyr at opp mot 40.000 årsverk blir frigjort i helsesektoren, et antall som tilsvarer rundt halvparten av det forventede underskuddet på helsepersonell om 20 år, sier Strøm, som legger til at det er ikke bare snakk om besparelser.

– For mange eldre betyr det mye for livskvaliteten å kunne bo hjemme så lenge som mulig.

Velferdsteknologi er en samlebetegnelse på flere tekniske løsninger som gjør at syke og eldre kan få den pleien de trenger samtidig som de kan bo hjemme.

Teknologien har blitt utprøvd i mindre skala, blant annet gjennom et Telenor-prosjekt på Sørlandet i 2010. I sommer ble prosjektet videreført i fire nye kommuner.

– Dessverre snakker vi fortsatt bare om piloter og betaversjoner av teknologien, sier administrerende direktør Berit Svendsen i Telenor som har bestilt rapporten fra NyAnalyse.

– Det store 1946-kullet blir 67 år allerede neste år. Derfor haster det med å mobilisere politisk vilje og samarbeid som kan realisere de mulighetene som ligger i velferdsteknologien.

Svendsen mener en fornuftig tilnærming vil være å begynne med det enkle og bygge ut nye funksjoner basert på den etablerte trygghetsalarmen.

– Skottland er et av foregangslandene på velferdsteknologi og har gjort nettopp dette, sier hun.

Terje Strøm er enig i at gradvis innføring og utvikling er veien å gå, ikke minst av pedagogiske grunner.

– Både brukere og helsepersonell skal oppleve velferdsteknologi som forenklinger, ikke som noe vanskelig som kompliserer hverdagen. Et viktig poeng er at fremtidens eldre vil være mer komfortable med IKT enn dagens, sier han.

Pleie- og omsorgstjenestene er i dag i stor grad et kommunalt ansvar. KS gjennomførte i fjor en undersøkelse som viste at velferdsteknologiske løsninger i svært liten grad er tatt i bruk i pleie- og omsorgstjenestene.

I Danmark og Sverige har regjeringene opprettet fond og program for velferdsteknologi som kommunene kan søke om tilskudd fra.

Terje Strøm mener det er behov for det samme i Norge.

– Utviklingen må skje raskere enn i dag. Vi trenger politikere som tør å satse og gi bedre incentiver til kommunene. Mange kommuner er små og må prioritere beinhardt. Det er ikke lett å argumentere for innføring av ny teknologi i helsesektoren hvis man vet at det går ut over skolebudsjettet, sier Strøm.

Varsel- og alarmsensorer:

  • Trygghetsalarm
  • Fallsensor som automatisk tilkaller hjemmesykepleien om brukeren faller
  • Bevegelsessensor
  • Døralarm
  • Temperatursensor som varsler ved overoppheting eller for lav temperatur i rommet
  • Vannsensor som varsler vannlekkasje
  • Sengesensor som registrerer når beboer ligger i sengen
  • Sporing med GPS spesielt rettet mot personer med demens og som lett kan gå seg bort

Helse-sensorer:

  • Vektmåling
  • Blodtrykksmåling
  • Blodsukkermåling

Felles for alt utstyret er at det kan sende data fra målinger, hendelser og alarmer, som lagres og videresendes til ett eller flere relevante fagsystemer og alarmsentraler.

Artikkeltags