Nedre Korskirkeallmenningen skal rustes opp med helt ny metoder

Metoden som skal brukes for å få bukt med grunnproblemene på Nedre Korskirkeallmenningen er aldri blitt brukt før. For å sikre stabilt grunnvann i hele grunnen skal det legges terskler under gatedekket, som vil fungere som en underjordisk laksetrapp. Når prosjektet nærmer seg ferdigstillelse skal den samme brosteinen som ligger i dag pusles tilbake på plass igjen.

Metoden som skal brukes for å få bukt med grunnproblemene på Nedre Korskirkeallmenningen er aldri blitt brukt før. For å sikre stabilt grunnvann i hele grunnen skal det legges terskler under gatedekket, som vil fungere som en underjordisk laksetrapp. Når prosjektet nærmer seg ferdigstillelse skal den samme brosteinen som ligger i dag pusles tilbake på plass igjen. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Når arbeidet med å ruste opp Nedre Korskirkeallmenningen tar til i slutten av første kvartal, blir det med metoder som aldri er utprøvd før.

DEL

Allerede i 1998 begynte Grønn Etat i Bergen kommune å utarbeide en helhetsplan for Vågsbunnen, og i 2008 ble det utarbeidet en plan for opprustningen av Nedre Korskirkeallmenningen og området rundt.

Anbudsmaterial ble utarbeidet i 2011, men anleggsarbeidet ble så satt på vent på grunn av setningsproblemer.

Nå har man kommet frem til en metode å løse disse utfordringene på, en metode som aldri tidligere har vært utprøvd.

– Først og fremst synes vi det er flott at vi er kommet så langt, og at vi nå endelig kan realisere opprustningen, sier sjef for Grønn Etat Sissel Lerum til BA.

INSPIRERT AV BRYGGEN

Hovedproblemet i Vågsbunnen er at grunnvannet står med ujevnt nivå.

I tillegg til at dette har fått grunnen til å synke, og dermed har ført til setningsskader på bygninger og ujevnheter i grunnen, fører det til at kulturlagene i den historiske delen av Bergen står i fare for å forvitre, fordi det kommer luft til når ikke grunnvannet står høyt nok.

Kulturlag er jordlag der man har funnet spor etter menneskelig aktivitet. Disse er automatisk fredet.

Målinger de siste årene har vist at setningene i området ligger rundt fem ganger over normalen. Det er antakeligvis flere grunner til dette, blant annet har grunnvannspumpene som er installert i flere hus i området hatt en negativ innvirkning.

Metoden man har valgt for å bøte på dette er tilsvarende den som Riksantikvaren har brukt i området rundt Bryggen, som BA har omtalt flere ganger.

Den går ut på at man fører overvann og takvann etter regnvær ned i grunnen, for å stabilisere grunnvannsnivåene og dermed stabilisere grunnen. Samtidig vil større del av kulturlagene dekkes av vann, og disse vil da bevares.

UNDERJORDISK LAKSETRAPP

– Forskjellen på dette området og Bryggen er at setningene i Vågsbunnen er lokale. Det vil si at det er store variasjoner i hvor mye grunnen har sunket, forteller prosjektkoordinator Knut Hellås i Asplan Viak.

– Noen steder er setningene på én millimeter i året, andre steder så mye som fire til fem millimeter.

En arbeidsgruppe bestående av blant annet arkeologer, geologer, fagfolk fra Vann- og avløpsetaten og en representant fra Riksantikvaren har derfor utarbeidet en helt ny metode for infiltrasjon av overvann ned i grunnen, som er tilpasset det ujevne underlaget i området.

– Den bygger på et terskelprinsipp, og kan sammenlignes med en underjordisk laksetrapp, forteller Hellås.

Ved å sette inn terskler av tette masser under gatedekket, vil man kontrollere strømmen av grunnvann. Nivået på tersklene blir avtrappet nedover Korskirkeallmenningen, og det blir på den måten dannet flere mindre vannmagasin nedover allmenningen.

BEHANDLES TORSDAG

I byrådsmøte på torsdag skal opprustningsplanen for Nedre Korskirkeallmenningen behandles, i tillegg til en foreløpig fremdriftsplan for prosjektet. I disse dager legges anleggsarbeidet ut på anbud, og oppstart er planlagt til våren.

Ettersom metoden er tidligere uprøvd, har Riksantikvaren gitt sin tilslutning med forbehold om godkjenning av detaljløsninger. Arkeologer og geologer vil også være involvert i arbeidet.

Prosjektet ligger an til å bli cirka åtte millioner kroner dyrere enn antatt som følge av den utfordrende grunnproblematikken. Målet er imidlertid at man med denne metoden vil løse setningsproblematikken i lang tid fremover, samt at opprustningen vil gi en ny verdi til området.

– Vi må nok regne med å gjøre oss noen erfaringer underveis, sier Lerum i Grønn Etat.

Artikkeltags