Chris Dale lever av datasikkerhet og jobber blant annet med å avdekke svakheter i bedrifters datasystemer.

Han reagerer på metoden i politiets jakt på nettmobberne, som til nå er blitt politianmeldt av 14 ungdommer for drapstrusler.

– Det er en veldig reaktiv, og litt for sen etterforskning. Det er mye bedre å ta en slik sak mens den pågår og da bruke litt smarte teknikker for å konkludere, mens det står på som verst. Det blir verre når saken først er offentlig kjent, hevder Dale som jobber i selskapet Netsecurity AS.

– Kunne avslørt avsenderen

Den første anmeldelsen i saken fikk politiet inn 3. juni i år. Hovedtyngden av anmeldelsene ble overlevert politiet i august.

LES OGSÅ: Cecilies datter (14) har blitt drapstruet og terrorisert i tre måneder

Til BA har politiet opplyst at de har gått gjennom telefoner og nettbrett underveis i etterforskningen.

– Politiet burde satt seg ned med offeret mens hendelsen pågikk og brukt datakyndig ekspertise for å avsløre motparten. Få motparten til å avsløre IP-adresse, geolokasjon og brukernavn, eller andre relevante ting. Dette kan man lure datasystemene til å oppgi, mener han.

Konkret hevder han at politiet - uten å bryte loven - kunne lurt avsenderen inn på eksempelvis en blogg eller i et dokument, som automatisk loggførte IP-adressen til vedkommende.

– Hvis IP-adressen kan kobles til et bredbåndsabonnement eller en mobiltelefon, så er det mulig å gå til en nettleverandør og få ut hvem som er eieren.

– Vi har våre metoder

– Ble det gjort forsøk fra politiet på å sikre seg tekniske beviser om hvem avsenderen/avsenderne var, mens det pågikk?

–Ja, vi tok ut trafikkdata på telefonen til 14-åringen da de første truslene ble fremsatt, sier Svein Føllesdal, politioverbetjent i Hordaland politidistrikt.

LES OGSÅ: Emilie (22) mottok drapstrusler

– En dataeksperten frykter at politiet nå har gjort det vanskelig for seg selv, ved å handle proaktivt når Facebook nylig er blitt kontaktet. Hva er din kommentar til det?

– Vi har våre metoder og har gått gjennom våre kanaler, svarer Føllesdal.

Får Kripos-hjelp

Systemet er slik at politidistriktene kan be om bistand fra Kripos, hvis de anser det som nødvendig. Dette gjelder også i saker som omhandler datakriminalitet.

I jakten på nettmobberne har etterforskerne spurt Kripos om råd.

– I forbindelse med gjennomgang av telefoner og nettbrett vet jeg at våre krimteknikerne har rådført seg med Kripos, sier Føllesdal.

Han vil ikke utdype nærmere hva slags bistand Kripos har gitt. BA har vært i kontakt med Kripos. I forrige uke opplyste de at det er politidistriktet selv som vurderer hva slags bistand som trengs til ulike saker.

De bekreftet likevel, på generelt grunnlag, at Kripos kan bistå i saker der det kreves ekstra kompetanse til å eksempelvis følge spor og etterforske på internett.

Facebook krever kjennelse

Tirsdag i forrige uke rettet politiet en henvendelse til Facebook. Der etterspurte de.

– Vi  forsøkte først å få ut informasjon uten rettens kjennelse. Nå har vi fått svar fra Facebook. De krever en rettslig kjennelse før de kan utgi opplysninger om hvem som har opprettet profilene, når de ble opprettet, IP-adresser, hvor eieren av profilen logger seg på og hvor meldingene er sendt fra, sier Føllesdal.

Han anslår at det vil ta et par dager før politiet har fått en slik kjennelse.

– Parallellt jobber vil også med å analysere beslaglagte gjenstander, sier han.

Politiet har ingen mistenkte i saken.

– Siden saken sprakk i media, har truslene opphørt. Vi har heller ikke fått inn flere anmeldelser den siste uken, sier Føllesdal.

Totalt har 14 ungdommer i samme miljø politianmeldt drapstrusler.

Strenge rutiner

I en e-post til BA i forrige uke skrev Facebooks nordiske PR-byrå, svenske Spotlight PR, at Facebook ikke kommenterer individuelle saker.

Pressekontakt Fannie Friberg viser til at Facebook har strenge rutiner når det kommer til å utlevere informasjon om brukere, som ulike lands myndigheter etterspør i forbindelse med etterforskning av brudd på lokal lovgivning.

Ifølge Facebook sine egne retningslinjer er det begrenset hvor mye de deler med myndighetene, selv etter at det juridiske grunnlaget er vurdert og ansett som gyldig.

Dusør på 30. 000 kroner

14-åringens mor har utlovet en dusør på 10. 000 kroner til den som kan bidra til å løse saken. I tillegg doblet privatpersonen Gunnar Johannesen (69) Fyllingsdalen Teater sin dusør til 20. 000 kroner.

Dermed er dusøren oppe i 30.000 kroner for den eller de som har tips i saken.