Han er strålende fornøyd med saken byrådet sendte fra seg i dag, og kaller det «en av de mest spennende sakene de leverer i år». Selv kritikerne i kommunen og rådhuset har berømmet saken, sier han.

  • Politikk

– Jeg har sjekket med flere jeg vet ikke er så positive til graffiti i utgangspunktet, og selv de sier de lærte mye av denne saken. Den er pedagogisk bra skrevet, og de forstår argumentene for graffiti. Det sier meg at vi har lyktes, sier han.

YPPERSTE KLASSE

Saken som ble lagt frem handler ikke bare om kunst for kulturbyråd Hove.

– Dette handler også om ytringsfrihet. En by som åpner opp for at graffitien skal frem får en stemme som man ellers ikke hører. Dette er ikke bare for å dekorere byen med graffiti, men også et ønske om å få frem synspunkter man ellers kanskje ikke hører. Vi vil få frem enkeltuttrykkene som formidler en subkultur blant unge. Dette vil bidra til et bedre demokrati, sier han.

Byrådet vil også ha et fokus på de profesjonelle utøverne. Derfor vil man innføre en årlig pris. Hove ønsker også å bruke veggen til Lysverkbygget som en plass hvor man kan ha «kunst av ypperste klasse».

– Vi kan ha den som en kuratert vegg hvor de beste, som blant andre Dolk, hvert halvår kan lage nye piecer som de henger opp der. Da får vi kunst inne og kunst utenpå.

LÆRE AV BERGEN

Hove mener dette er veien å gå for å fremme kunst, samtidig som man arbeider mot skjemmende tagging og hærværk.

– Se på København. De har valgt en balansert graffitipolitikk hvor de er tydelige på hva som er lov og hvor det er lov å utøve kunst. Det har gitt utslag i mindre tagging, i forhold til byer med nulltoleranse. Jeg ønsker å få frem at det å kalle graffiti for hærverk og tagging er en forflatning av kunsten. Graffiti er en del av streetarten, sier Hove, som tror andre norske byer har mye å lære av det som skjer i Bergen nå.

– Vi tar en tydelig dreining av politikken. Vi er de første med en graffitiplan i Norge. Vi skal være Nordens mest spennende kulturby, da er dette et viktig område å trekke frem.