Ny forskning på hersketeknikker: sjokkert over egne funn

Rita Tveiten har lang erfaring med hersketeknikker fra sin tid som kommunestyre- og stortingspolitiker. Bergen bystyre er ett av to kommunestyrer de tre BI-studentene har observert.

Rita Tveiten har lang erfaring med hersketeknikker fra sin tid som kommunestyre- og stortingspolitiker. Bergen bystyre er ett av to kommunestyrer de tre BI-studentene har observert. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

I ett tilfelle følte en representant seg direkte truet av partifeller. Tidligere stortingsrepresentant Rita Tveiten er sjokkert over funnene i egen forskning.

DEL

I forbindelse med et BI-prosjekt har Tveiten og de to medstudentene Anne Linn Liseth Vaksdal og Karin Dreyer Aasen forsket på hersketeknikker i politikken.

Gjennom observasjon i kommunestyret i Bergen og en mindre kommune i Hordaland, samt intervjuer av til sammen 13 kommunestyremedlemmer, stortingsrepresentanter og partiledere, har trioen dokumentert hvor utbredt problemet er, hvilke teknikker som blir tatt i bruk, hvem som benytter seg av dem og hvem som rammes.

EGEN ERFARING

For Tveitens del er det et kjent fenomen som er undersøkt. Ostringen forlot Stortinget i 2005, etter til sammen ni år som fast møtende i nasjonalforsamlingen. Fra perioden Tveiten satt på Stortinget har for eksempel partifelle Karita Bekkemellem skrevet bok om sin erfaring med å bli utsatt for hersketeknikker. Tveiten kjenner seg igjen.

–Å ja. Jeg har følt meg utsatt for hersketeknikker på Stortinget. Det har for eksempel handlet om latterliggjøring og å holde tilbake informasjon, sier den tidligere Ap-representanten.

GROVERE

Likevel er Tveiten overrasket over funnene de har gjort.

–Jeg synes at noe av det vi har kartlagt er grovere, sier hun.

–Hvordan det?

Det kan handle om at man blir satt under kraftig press av en større gruppe for å stemme på en spesiell måte. I ett tilfelle har vi også avdekket at en representant følte seg direkte truet.

–Fysisk truet?

–Ikke direkte fysisk truet, men representanten opplevde det som en trusselsituasjon.

Tveiten forteller også at representanter har skiftet parti etter å ha blitt utsatt for hersketeknikker, og at yngre representanter nær har brutt samen.

Blant teknikkene er usynliggjøring, latterliggjøring, fordømmelse, trusler, trusler om vold, objektgjøring og å holde tilbake informasjon.

TØFT I POLITIKKEN

Hersketeknikker oppleves over hele linjen, og også kvinner bruker slike teknikker. Arbeidet til BI-trioen avdekker at teknikkene har størst effekt mot nye representanter, og særlig yngre kvinner.

–Men når man deltar i politikken, og da spesielt i stortingspolitikken, må man ikke da akseptere at det blåser litt?

–Jo, det er tøft å være stortingspolitiker, og først og fremst er det en kjempemulighet til å påvirke. Man kan ikke påta seg en offerrolle, sier den tidligere Ap-representanten.

MÅ KONFRONTERES

Hun er opptatt av at de som benytter seg av hersketeknikker må konfronteres. Det kan være av politikere som føler seg utsatt for slike teknikker, eller av medpolitikere.

–De må spørre «hva er det egentlig du vil oppnå med dette». Det er viktig at hersketeknikker ikke blir møtt med hersketeknikker. Da kommer man bare inn i en ond spiral, sier Tveiten.

Hun mener å ha avdekket at det er færre innslag av hersketeknikk i politiske miljøer som blir fulgt tett av media. I Bergen observerte trioen lite bruk av hersketeknikker.

–Kan frykt for å bli utsatt for hersketeknikker begrense ungdom fra å gå inn i politikken?

–Det kan nok hende, men partiene bør ruste kandidatene for det politiske livet. Det viktigste er å få bruk av hersketeknikker frem i lyset. Og det er også viktig å skille mellom hersketeknikk og politisk retorikk.

– Det må være lov å bruke gode argumenter uten å bli beskyldt for hersketeknikk, sier Tveiten.

Artikkeltags