Gå til sidens hovedinnhold

Ofrene for menneskehandel som ikke vil ha hjelp

Artikkelen er over 6 år gammel

De har svært store hjelpebehov, men nekter å ta imot hjelp eller gå med på at de er ofre. I Bergen fant man disse ofrene for menneskehandel i Nygårdsparken.

De er unge menn, noen av dem bare barn. Noen kommer til Norge som enslige asylsøkere, noen er i Norge uten gyldig opphold.

Mange av dem har vært på reise lenge, i flere år. De er uten familie eller andre faste holdepunkter i tilværelsen.

De fleste har kommet til Europa fra sitt hjemland i Nord-Afrika i ung alder. Historiene de forteller vitner om dramatiske hendelser de har opplevd underveis, traumatiske ting de har vært med på som har satt preg på dem.

Mange av de unge menneskene har store psykiske plager som følge av ting de har opplevd i sine unge liv.

I Norge plasseres flere av dem på asylmottak, men forsvinner derfra i løpet av få dager. Kort tid etter finner man dem igjen i kjente rusmiljøer, som narkotikaselgere.

Verken politi eller hjelpeinstanser tror at alle de unge mennene selv har valgt dette.

Dominerte i Nygårdsparken

I Bergen var selgersiden i Nygårdsparken dominert av unge menn fra ulike nordafrikanske land fra 2013 og frem til parken stengte portene i fjor sommer.

– Det er vanskelig å anslå hvor mange det var snakk om, og hvor gamle de var, men på et tidspunkt var salgssiden i Nygårdsparken dominert av denne gruppen. Vi observerte alt fra ti til tyve personer samtidig, og det var en stor utskifting blant dem, forteller leder for Utekontakten i Bergen, Joachim Bjerkvik.

Både politiet og Utekontakten mistenker at flere av disse er ofre for menneskehandel.

– Det er ingen tvil om at de var med i et kriminelt nettverk. Det er vanskelig å slå fast at alle nødvendigvis var ofre for menneskehandel, men det er mye som tyder på at flere av dem var det, sier Bjerkvik.

Han sier at det som er sikkert, er at samtlige var i en veldig vanskelig situasjon.

– De hadde store hjelpebehov, blant annet hadde de svært dårlig psykisk helse. Mange led sannsynligvis av posttraumatisk stressyndrom, og hadde tydeligvis vært utsatt for store traumer.

Tidligere politiadvokat i Hordaland politidistrikt Rudolf Christoffersen sier man finner unge menn spesielt fra nordafrikanske land i lignende situasjon i flere andre land i Europa.

Han er overbevist om at flere av dem blir utnyttet i menneskehandel.

– Man bruker mer enn to dager på å finne narkotikascenene i et helt ukjent land, hvis det ikke er noen som organiserer det. Når de dukker opp i disse miljøene etter så kort tid, er det tydelig at noen har gitt instrukser på forhånd, mener Christoffersen.

Lojalitet til bakmenn

Den aller største utfordringen med å identifisere denne gruppen som offer for menneskehandel er imidlertid at de selv ikke ønsker å identifisere seg som ofre.

– Unge menn, spesielt, vil ikke erkjenne at de er et offer. Det går imot alt de tenker om seg selv, den oppfatningen de har av å være mann. Det bryter med alt de ønsker å være, mener Christoffersen.

Bjerkvik hos Utekontakten tror at en annen grunn til at disse personene ikke ønsker hjelp, er de har utviklet en lojalitet til dem som står bak.

– Hvis man har blitt trafikkert over lang tid, flyttet fra land til land og opplevd mange traumer, er det ikke uvanlig at man tilknytter seg og utvikler en lojalitet for de samme menneskene som utnytter en, sier han.

– Det gjør det vanskelig å yte god bistand og beskyttelse. Fordi mange ikke ønsker å identifisere seg som et offer, ønsker de heller ikke å samarbeide med politiet eller hjelpeapparatet, sier Bjerkvik.

Denne problemstillingen løftes også frem av Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM), som har fått rapporter fra flere byer om enslige, mindreårige asylsøkere som oppholder seg i rusmiljøene, og som man frykter er ofre for menneskehandel.

– Det er imidlertid en stor utfordring at barn ofte ikke opplever seg selv som offer for menneskehandel. Det meldes om at dette er barn og unge som heller oppfatter seg selv som selvstendige, tøffe og «street-smarte», heter det i årsrapporten fra KOM.

Fikk ikke snakke med dem

Bjerkvik sier at det viktigste er at den instansen som identifiserer et mulig offer for menneskehandel, klarer å sikre at den mindreårige ikke forsvinner før mistanken blir bekreftet.

– Her er vi avhengige av et tett samarbeid med politiet. Man må klare å sikre barnet slik at man kan få en barnevernsfaglig vurdering uten at barnet forsvinner.

En utfordring Utekontakten støtte på med de unge mennene i Nygårdsparken, var at de som fremsto som yngst også var de vanskeligste å komme innpå.

– De ble passet godt på av de andre, eldre mennene, så det var vanskelig for oss å komme innpå dem, sier han.

Dette stemmer overens med de erfaringene KOM rapporterer om fra andre byer, at det er vanskelig å oppnå kontakt eller etablere tillit med de mindreårige i denne gruppen.

– Det kan være voksenpersoner som hindrer at det oppnås kontakt.

Men det går også på at barna og de unge ikke selv ser på seg selv som ofre og at de fremstår trygge og erfarne i kriminaliteten de utøver, heter det i KOMs rapport.

Redd Barna melder om lignende tilbakemeldinger, der voksne personer fysisk hindrer at barna får snakke med oppsøkende hjelpeinstanser, eller gir barna beskjed om ikke å snakke med dem.

Lyver på alderen

Alderen på denne gruppen unge, som i hovedsak er nyankomne asylsøkere, er en utfordring for myndighetene å fastsette. De blir registret med den alderen som står i asylsøkerbeviset deres, og der oppgir flere å være under 18 år.

UDI har metoder for å fastslå alder, blant annet røntgen av hender og undersøkelse av tannstilling, men mange av disse unge mennene rømmer fra mottakene før de kommer så langt i asylsøknadsprosessen.

– Disse metodene er omdiskuterte, men mye tyder på at enkelte bevisst oppga feil alder for å behandles som mindreårig, sier Bjerkvik i Utekontakten.

Er personen under myndighetsalder utløser det helt andre hjelpemekanismer, fordi alle barn er beskyttet av internasjonale konvensjoner.

– Ut ifra det disse unge mennene fortalte, og den tilstanden de var i, er det ikke tvil om at de har behov for hjelp. Men det er ofte andre tjenester enn barnevernstjenester de har behov for, sier Bjerkvik.

Han understreker at det fortsatt er stor sannsynlighet for at flere av dem utnyttes i menneskehandel, selv om de ikke er mindreårige.

– Flere forklarte seg om reisen deres, hvordan de hadde begynt i Afrika og siden reist rundt i mange år. Det har vært mange traumatiske hendelser på veien, blant annet har flere av dem kommet som båtflyktning til Europa. At de allerede i ung alder ble utnyttet av kriminelle nettverk er heller ikke usannsynlig, sier Bjerkvik.

Barnevernvakten i Bergen hadde i 2014 34 registrerte saker med unge nordafrikanske menn som hadde asylsøkerbevis som tilsa at de var mindreårige. Bare åtte av disse ble registrert etter at Nygårdsparkens øvre del ble stengt for opprusting og rehabilitering.

Dersom Utekontakten kommer over en person som de mistenker at er offer for menneskehandel, melder de videre til andre myndigheter, uavhengig av alder på de involverte.

Personene det gjelder informeres også om rettigheter og muligheter. Men det hjelpetilbudet som myndighetene tilbyr, er svært ulikt om det er snakk om personer over eller under 18 år.

– Dilemmaet er at vi ikke har et tilbud å gi til de som er eldre enn 18 år, selv om de like fullt er i stort behov av hjelp, sier Bjerkvik.

Uverdige ofre

De unge nordafrikanske guttene er i kategorien som ofte omtales som «uverdige» ofre for menneskehandel, fordi de bryter med den tradisjonelle oppfatningen om hvordan et offer er. De oppholder seg i landet for å drive kriminalitet, de undergraver asylinstituttet og noen av dem lyver på alderen sin. De ønsker heller ikke hjelp.

– Men de er likevel i behov av hjelp, og har en historie som sier at de har vært trafikkert i mange år. De har stor grad av traumelidelser, sier Bjerkvik.

Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) peker på flere utfordringer når ofre for menneskehandel utnyttes til å begå lovbrudd.

Med en gang en person er identifisert som offer skal vedkommende behandles deretter, uavhengig om personen har gjort seg skyldig i lovbrudd før den tid.

«Utnyttelse til narkotikakriminalitet er i mange henseende en særstilling. Hjelpetiltak har erfart at mulige ofre som har vært involvert i narkotikakriminalitet møter større mistillit hos politi og påtale enn ofre det antas har blitt utnyttet i andre former», heter det i KOMs rapport for 2013.

Forsvinner bare

Flesteparten av de unge guttene i denne kategorien søker asyl i Norge.

– De får som oftest endelig avslag på sin søknad, men da er det kanskje gått ett år. Man rekker å selge masse narkotika og tjene mye penger for bakmennene i løpet av denne perioden, sier Rudolf Christoffersen.

Fordi denne gruppen sjelden blir identifisert som ofre for menneskehandel, forsvinner de bare når de har fått avslag på asylsøknaden sin.

Ingen vet hvor de blir av, og ingen anstrenger seg for å finne ut av det.

I Redd Barnas rapport om Barn i menneskehandel legges det vekt på at enslige mindreårige asylsøkere er en sårbar gruppe.

De kan være i spesiell høy risiko for rekruttering til menneskehandel, fordi de ofte er preget av manglende fremtidsutsikter og ofte ser det som uaktuelt å vende tilbake til hjemlandet.

De siste tre årene har til sammen 184 mindreårige forsvunnet fra norske asylmottak. Når et barn forsvinner fra et asylmottak på den måten, loggføres det som «forsvunnet fra mottak».

Svært sjelden iverksettes det leteaksjoner for å finne dem.

– Det er helt klart at blant de mange barna som hvert år forsvinner fra asylmottak i Norge, er det flere som havner i situasjoner der de utnyttes. Det er ingen tvil om at mange av dem har havnet i kriminelle nettverk. Ikke nødvendigvis i Norge, men de kan svært enkelt transporteres til andre land. Det er ikke vanskelig å dra til Stockholm eller København fra Østlandet, helt ubemerket, sier Christoffersen.

– Disse barna har ingen beskyttelse, det er ingen som leter etter dem. Dette står i skarp kontrast til det som skjer hvis et norsk barn forsvinner. Da er hele nabolaget engasjert i å finne dem, man leter til man finner. Det er flott og viktig, men det står i skarp kontrast til det som skjer når mindreårige barn forsvinner fra mottak

I 2013 fikk UDI rapportert om 20 antatte ofre for menneskehandel blant beboerne i mottak. 15 av de 20 var mindreårige, alle meldt inn av transittmottak for enslige mindreårige.  Ti av dem var gutter, fra åtte ulike land.

De fleste var antatt utnyttet til tvangsarbeid eller tvangstjenester. Jentene var antatt utnyttet i prostitusjon eller tvangsarbeid.

Forsvant over natten

I Bergen forsvant de unge guttene eller mennene nesten over natten etter at Nygårdsparken stengte portene i fjor sommer.

– Vi så ganske umiddelbart en kraftig reduksjon i de nordafrikanske mennene i Bergen etter at Nygårdsparken ble midlertidig stengt i august i fjor. Det var tydelig at de kriminelle nettverkene mistet store deler av inntektsgrunnlaget sitt, og måtte finne seg andre marked, sier Utekontaktens leder.

– Det har resultert at vi per i dag ser svært få av disse unge nordafrikanske mennene i bybildet. De oppholder seg ikke ved de åpne russcenene lenger, og de få vi påtreffer er eldre. Det er ikke mistanke om at de er mindreårige.

– Så hvor ble de av?

– Vi vet ikke sikkert, men vi har hørt litt forskjellig. Noen skal ha forflyttet seg til andre norske byer, Trondheim har vært nevnt noen ganger. Men det vi har fått opplyst flest ganger er at de nå er andre steder i Europa. Tyskland er nevnt mange ganger i denne sammenhengen.

Mer fokus på menn

Å begynne å betrakte denne gruppen som offer for menneskehandel er relativt nytt i Norge. Ifølge Bjerkvik var fokuset veldig lenge på mennesker som ble utnyttet i prostitusjon, og da spesielt på kvinner.

– Det har blitt økende grad av oppmerksomhet på menn som ofre for menneskehandel de siste årene, sier han.

Han forteller at det også har skjedd en endring i praksis når det gjelder hvordan kommunene håndterer saker der unge asylsøkere antas å være ofre for menneskehandel.

– Tidligere ble enslige mindreårige sett på som UDI sitt ansvar, men nå er det en erkjennelse av at det er et felles ansvar. Uavhengig av om de det gjelder er over eller under 18 år er det en stor felles utfordring å kunne ivareta dem godt nok, sier han.

Han forteller at det i Bergen har vært et godt tverretatlig samarbeid lokalt, mellom både kommune, politi og utlendingsmyndighet.

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet leder nå en arbeidsgruppe med representanter fra blant annet Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet samt Oslo og Bergen kommune.

Bjerkvik sitter med i denne gruppen som representant for Bergen kommune.

Denne gruppen jobber med å utvikle gode rutiner for samarbeid når de kommer over mindreårige som de mistenker er i fare for å bli utnyttet til menneskehandel.

– Formålet er å bidra til at arbeidet med antatt mindreårige ofre for menneskehandel gjennomføres faglig godt og forsvarlig, og rutinene skal være et hjelpemiddel for alle som har en rolle i dette arbeidet, forteller Bjerkvik.

– Arbeidet er langt ifra ferdig, men målet er å sikre en god og lik praksis, og utvikle gode hjelpemidler. Disse sakene er såpass krevende at det er nødvendig med et godt samarbeid

Kommentarer til denne saken