Anklagene hagler mot nettverk som lokker med store penger

Slik så det ut i O2 arena under arrangementet «Lyconet Elite Seminar» i Praha i mai i år.

Slik så det ut i O2 arena under arrangementet «Lyconet Elite Seminar» i Praha i mai i år. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Helfrelste entusiaster oppmuntres med dyre klokker og hyllest foran et stort publikum. I skyggen av glansen strømmer klagene til norske myndigheter.

DEL

Mai 2017: Terje Duesund fra Bergen står på scenen i O2 Arena i Praha.

Foran tusenvis av betalende tilskuere får han nøklene til en splitter ny Ferrari. Til heftige lyd- og lyseffekter blir sportsbilen senket fra taket.

Duesund blir bedt om å sette seg bak rattet og starte bilen for at publikum skal få høre motordrønnene. Ferrarien blir fremstilt som belønning for at Duesund har nådd toppen av karrierestigen i en omstridt virksomhet.

– Look at my baby, gliser Duesund og bøyer seg ned for å kysse fartsvidunderet.

– Hvis en slik bil er din drøm, kan du se at det er mulig, sier Hubert Freidl, toppsjefen i det internasjonale fordelsnettverket Lyoness, til publikum.

– Legger sjelen min i det

Mange bergensere og andre nordmenn har kastet seg inn i hans kontroversielle forretningskonsept med håp om å tjene penger.

– Jeg legger hele sjelen min i dette, sier en av dem til BA.

Før samlingen i Praha var det samlinger i Wien. Neste stopp er Torino.

I disse byene arrangeres store seminarer hvor hundrevis av markedsførere av nettverket blir løftet frem som superstjerner. Eller som arrangøren selv beskriver det: «Som belønning for sitt brennende engasjement, blir de hedret av selveste Hubert Freidl.»

Terje Duesund fra Bergen har hatt ulike lederposisjoner i Lyoness-systemet og har fremdeles en sentral rolle. Her er han avbildet utenfor klubbhuset på Mallorca.

Terje Duesund fra Bergen har hatt ulike lederposisjoner i Lyoness-systemet og har fremdeles en sentral rolle. Her er han avbildet utenfor klubbhuset på Mallorca.

– Det vil snu

Nettverket er i fremmarsj i Norge. Markedsførere turnerer Norge på kryss og tvers i jakten på nye medlemmer.

  • Har du tips i denne saken? Kontakt BAs journalist Stian Espeland på e-post stian.espeland@ba.no

BA kjenner til en rekke norske markedsførere som har blitt lovprist på store scener i Europa. Hensikten er å motivere dem til å fortsette vervingen.

Lyoness

Lyoness er et fordelsnettverk etablert i Sveits i 2003.

Den internasjonale virksomheten ledes av grunnlegger Hubert Freidl og har over syv millioner medlemmer i 47 land.

I Norge har nettverket per i dag 137 000 medlemmer.

Det norske selskapet Lyoness Norway AS ble stiftet i august 2012, og ledes i dag av svenske Claes Gunnarson.

Lyoness gir medlemmer fordeler i form av tilbakebetaling av en liten prosentandel av kjøpesummen (cashback).

Det er også mulig å oppnå fordeler via handel som gjøres av personer man verver til nettverket.

Handlesteder betaler for å være med i nettverket ved å betale en prosentandel av handel foretatt av medlemmer med fordelskort.

Kilder: Lyoness Europe AG/Lyoness Norway

Systemet legger opp til at de som selvstendig næringsdrivende skal bygge sine egne såkalte shoppingfellesskap gjennom verving. Denne delen av virksomheten er sortert under merkenavnet Lyconet, som styres fra Østerrike.

Markedsførerne får tilbud om å kjøpe en startpakke og diverse tjenester som skal hjelpe dem til å tjene penger en gang i fremtiden. Jo mer de bidrar med, desto mer kan de tjene, får de vite.

– Jeg satser virkelig, sier en Lyconet-markedsfører BA har snakket med.

– Både kapital og arbeidsinnsats?

– Klart det er en fordel. Du er underbetalt en periode, men du får betalt for det senere. Jeg er ikke kommet dit ennå, selv om ting har gått greit. Det kommer i løpet av året, svarer han med overbevisning.

I et par år har dette vært hans fulltidsjobb. Hittil har han arbeidet mest med verving av nye medlemmer og markedsførere, forteller han.

– Normalt får man betalt for å markedsføre produkter og tjenester, men her er det du som betaler?

– Pengene jeg får tilbake tilsvarer ikke arbeidsmengden nå, men det vil snu. Skaper du resultater, får du betalt for det. Arbeidet jeg har lagt ned, vil gi goder frem i tid, svarer han.

– Hvordan?

– Det er litt komplisert å forstå. Vi har kurs om de tingene der.

– Systemet er litt komplekst, gjentar han.

Den optimistiske mannen vil ikke oppgi hvor mye penger han har gått inn med hittil. BA har anonymisert ham, fordi han i likhet med de andre BA har kontaktet, har henvist til ledelsen for offisielle kommentarer.

Verving

Lyoness gir medlemsfordeler ved bruk av et fordelskort i butikker som betaler for å være med i nettverket.

I tillegg kan man få bonus av handel foretatt av personer man verver til nettverket. En Lyconet markedsfører kan oppnå rett til inntjening ved å bygge sitt eget shoppingfellesskap basert på multi level marketing.

Hva dette krever av pengeinnskudd og arbeidsinnsats, er det lite tilgjengelig informasjon om.

BA har spurt Lyoness-ledelsen i Østerrike hva slags pengebeløp man kan forvente å få tilbake.

– Det er en såkalt kompensasjonsplan, en provisjonsbasert godtgjørelse basert på din egen virksomhets suksess, var svaret.

I utgangspunktet er det gratis å bli Lyconet markedsfører, blir det påpekt. Men Lyoness tilbyr ulike varer og tjenester som varierer i pris fra 430 til 2400 kroner, får BA opplyst.

Nekter å la seg intervjue

Et navn som stadig har dukket opp i jakten på mer informasjon, er Terje Duesund, mannen som fikk Ferrarien.

Den tidligere lederen for Lyconet-nettverket i Nord-Europa, blir i sosiale medier omtalt som et forbilde for mange personer i nettverket.

Da BA kontaktet ham med ønske om intervju, fikk vi følgende svar: «Jeg er ikke talsmann for selskapet. Jeg er ikke norsk medlem. Jeg bor ikke i Norge».

Ifølge Duesund takker han nei til intervju, fordi han ikke ønsker å være en offentlig person.

Bolig og klubbhus i Spania

Likevel figurerer han på masse bilder og i videoer, hvor han omgir seg med luksus i forbindelse med arrangementer i regi av Lyoness.

50-åringen fra Bergen dukker stadig opp på bilder i sosiale medier sammen med toppsjefen Hubert Freidl og lederen for Lyconet-nettverket, Mario Kapun, samt nordmenn som deltar på nettverkets ulike samlinger i inn- og utland.

Duesund står oppført som eier av en bolig i Blomsterdalen i Bergen, men har hjemmeadresse på Mallorca. Eiendommen i Spania ligger få kilometer unna Lyconet sitt klubbhus, et sted mange Lyconet-frelste nordmenn har besøkt og latt seg avbilde utenfor. Ofte er det lagbilder rundt sportsbiler og foran store bokstaver som staver Lyconet i ren Hollywood-stil.

I dag er Duesund på «career level 8,1» og har status som «president» i karriereprogrammet til Lyconet. Også lenger nede i karrierestigen vanker det premier. Markedsførere som oppnår «career level 6» blir eksempelvis belønnet med en Breitling-klokke, som gjerne overrekkes av «selveste» Hubert Freidl personlig.

Grunnleggeren Hubert Freidl er fremdeles toppsjef i det internasjonale fordelsnettverket Lyoness.

Grunnleggeren Hubert Freidl er fremdeles toppsjef i det internasjonale fordelsnettverket Lyoness. Foto:

Mye i media før

Duesund skapte i sin tid overskrifter i hjemlandet med nettverket Nature’s Own, som oppnådde sterk vekst på 1990-tallet.

I en periode tjente Duesund gode penger på selskapets direktesalg av helsekost gjennom titusenvis av distributører. Etter oppturen opplevde Nature's Own, som også fikk pyramidestempel, en massiv medlemsflukt og selskapet falt sammen.

For ti års tid siden fikk Duesund på ny oppmerksomhet i media da han lovet solid avkastning på sportstipping. Gambling-fondet ble en flopp og påførte kundene store tap.

I 2014 havnet Duesund igjen i medias søkelys. Han var leder for Lyoness Norway AS da selskapet ble gransket av Lotteritilsynet, som følge av en klagestorm. Årsaken var at virksomheten minnet om ulovlig pyramidespill, noe det også var frem til 2013, ifølge Lotteritilsynet. Nå hagler beskyldningene på ny.

Oppfattes som pyramidespill

Over 50 nordmenn har i løpet av det siste året varslet Lotteritilsynet om Lyoness og Lyconet.

Mot et vederlag har de fått mulighet til å oppnå inntekter ved å verve nye medlemmer på en måte de oppfatter som ulovlig pyramidespill. Og her er lovverket krystallklart: pyramidelignende omsetningssystem der det ytes vederlag for å få mulighet til å oppnå inntekter som særlig skyldes at andre verves til systemet, og ikke salg eller forbruk av varer, tjenester eller andre ytelser, er forbudt.

Tilsynet har mottatt opplysninger om at det foregår rekruttering av deltakere ned i 18-årsalderen som plasserer sparepengene sine i dette systemet. Enkelte personer har betalt eller vurderer å betale flere hundre tusen kroner til Lyconet for å få mulighet til å få utbetalt ti ganger så mye om få år, ifølge Lotteritilsynet.

Av den grunn har Lotteritilsynet sendt brev til Lyoness Norway AS, der de krever svar på en rekke spørsmål. Via partner Olav Kolstad i advokatfirmaet Schjødt, har Lyoness svart at alle klagene beror på misforståelser. Medlemskap er helt gratis, opplyser Kolstad til Lotteritilsynet.

Vurderer reaksjon

Lyoness blir beskrevet som et shoppingfellesskap hvor Lyoness-medlemmer kan handle hos lojalitetsforretninger og motta medlemsfordeler.

En Lyconet markedsfører kan i tillegg oppnå rett til inntjening ved å bygge sitt eget shoppingfellesskap. Og for å bygge et shoppingfellesskap, er det mulig å kjøpe visse markedsføringsredskap for å promotere sin virksomhet. Betalingen gjøres til Lyoness Europe AG i Wien eller til det norske datterselskapet Lyoness Norway AS.

Ifølge Lotteritilsynet er det uklart for de fleste som har tatt kontakt, hvor innskudd blir plassert, og hva som genererer utbetalingene som blir lovet. Etter vervemøtene sitter flere igjen med inntrykk av at det er verving som finansierer utbetalingene, og ikke salg av reelle produkt, opplyser Lotteritilsynet.

Nå vil Lotteritilsynet vurdere om det er grunnlag for å reagere mot Lyoness/Lyconet sin virksomhet i Norge etter pyramidebestemmelsen § 16.

– Vi har ikke tatt stilling til svaret fra Lyoness ennå, sier seniorrådgiver Silje Sægrov Amble i Lotteritilsynet til BA.

BA får opplyst at avtaleparten til Lyconet-nettverket i Norge er Lyoness Europe AG, basert i Sveits.

– Omgår dermed denne delen av virksomheten å bli kontrollert av Lotteritilsynet?

– Pyramidebestemmelsen er ikke avhengig av hvilket land selskapet er registrert i. Vår vurdering gjøres ut ifra om det foregår pyramidelignende aktivitet i Norge rettet mot nordmenn, svarer Amble.

– Hva risikerer personer og selskaper som driver med ulovlig pyramidespill?

– Vi har hjemmel til å kreve dokumentasjon. Hvis aktiviteten opphører og vi avslutter saken, gjør vi nødvendigvis ikke mer i henhold til forvaltningsloven.

– Er det avskrekkende nok?

– Det er straffbart å delta og verve andre til pyramidespill. Vi kan gå til politianmeldelse av både enkeltpersoner og selskaper for brudd på regelverket. Da kan det bli en straffesak med strafferamme på inntil tre år, svarer seniorrådgiveren.

Hun påpeker at hun svarer på generelt grunnlag.

Da Lotteritilsynets gransket Lyoness i 2014, var konklusjonen at det norske selskapet i årene 2012 og 2013 drev ulovlig pyramidelignende virksomhet i Norge. Lyoness ble også kritisert for salg av såkalte premiummedlemskap til 20 000 kroner. Innbetalingen ga tilgang til et gavekort verdt 4000 kroner, mens Lotteritilsynet var kritisk til hva premiummedlemmene egentlig fikk igjen for den resterende pengesummen på 16 000 kroner.

Lyoness valgte i 2014 å endre struktur, slik at mer enn 50 prosent av inntekter fra virksomheten i Norge kom fra salg av varer og tjenester fra lojalitetsbedrifter tilknyttet Lyoness sitt handelsnettverk, og ikke fra verving av medlemmer. Dermed konkluderte Lotteritilsynet, på daværende tidspunkt, med at Lyoness ikke drev et ulovlig pyramidelignende omsetningssystem mer.

– Lett å mistolke

Sjefen for Lyoness i Norge mener alle klagene via Lotteritilsynet må være basert på misforståelser.

– Jeg synes det er trist, fordi det skaper unødvendig negativ PR for oss som skal bygge dette. Men når det er så mange i nettverket og så mye aktivitet, er det nesten logisk at det blir noen som tolker noe feil og lager en sak ut av ingenting, sier administrerende direktør Claes Gunnarson i Lyoness Norway AS.

– Dette er kanskje et konsept ikke alle forstår seg på. Det er lett for at noen mistolker og tror det er pyramidespill, og vipps så er det i gang, sier han videre.

– Hvordan kan det ha seg at så mange føler seg lurt av Lyconet-nettverket?

– Det må du nesten spørre Lyconet om. Det er ikke jeg som har satt opp deres kjøreregler.

– Er Lyconet en belastning?

– Nei, jeg vil si at nettverket i Lyconet generelt er fantastisk flinke og veldig drevne. Vi har et bra samarbeid, men med såpass bra drive, kan det gå litt fort i svingene, noe som kan skape litt unødvendig støy. Mange er motiverte, men ikke alle er like godt forberedt og like profesjonelle, svarer han.

– Nettverksvirksomheten Lyconet er skilt ut fra Lyoness Norway AS. Hvem står bak Lyconet sin aktivitet i Norge? 

– Jeg er administrerende direktør for Lyoness, og det som snart blir omprofilert til Cashback World. Vi samarbeider tett med Lyconet-nettverket. De åpner dører og finner nye medlemmer, men de rapporterer ikke til meg. Lyconet er registrert i Østerrike, svarer Gunnarson.

– Vi bygger hele vår business på å skape så mange handlesteder og så mange medlemmer som mulig. Vi må ha shopping og handlesteder skal vi ha livets rett, sier han om hva det norske selskapet arbeider med.

Per i dag har selskapet i underkant av 1000 handlesteder og 137.000 medlemmer i fordelsprogrammet i Norge, ifølge Gunnarson.

Målsettingen er minst 10.000 handlesteder og én million medlemmer i Norge innen 2020, opplyser han. Direktøren forklarer at inntektene til Lyoness Norway dels stammer fra abonnement på et kundelojalitetsprogram, og dels kommisjon ved bruk av fordelskort.

– Et fantastisk konsept

Lyoness fakturerer handlestedene en andel av kjøpesummen medlemmet har handlet for. Selskapet tar en liten del av handelen og sørger for at medlemmet får tilbakebetalt noe av kjøpesummen. Handlestedet får også tilbake en del av summen, forklarer han.

– Det er statistisk bevist at kunder som er med i et lojalitetsprogram handler cirka 20–35 prosent mer hos slike tilbydere. Handlestedene betaler for økt kundelojalitet, et kundelojalitetsprogram og en markedsføringsportal, svarer Gunnarson på spørsmål om hva butikker får for å inngå avtale med Lyoness.

– Er du komfortabel med å lede en virksomhet som bidrar til å skape såpass sterk misnøye?

– Ja, absolutt. Jeg er kjempestolt. Dette er et fantastisk konsept.

– Mange har et skjevt bilde av multi-level marketing i forhold til mange andre land. Det er en fin markedsføringsmodell som bare vil vokse. Det er fremtiden for mange bransjer, svarer han videre. 

– Hvilken bakgrunn har du?

– Jeg har en bakgrunn som salgsdirektør i ulike telecomselskaper som Telenor og Telia, svarer Gunnarson, som kom til stillingen i Lyoness tidligere i år.

Pyramidespill/Multi Level Marketing

Pyramidestrukturen er felles for både pyramidespill og Multi Level Marketing-virksomhet (MLM).

En MLM-virksomhet vil som oftest være lovlig og pyramidestrukturen er fundamentet for arrangementet, men er i seg selv ikke hovedårsak til inntjeningen.

Virksomheter som i realiteten er en ulovlig pyramide, vil ofte omtale seg selv som et MLM-selskap. Dette gjør at det er vanskelig å skille en lovlig MLM-virksomhet fra en ulovlig pyramide.

På generelt grunnlag advarer Lotteritilsynet mot å delta i nettverksvirksomhet der det blir lovet stor økonomisk vinning, spesielt hvis vinningen i stor grad kommer fra verving av nye deltakere.

En ulovlig pyramide oppstår når mesteparten av inntekten blir koblet til vervingen, slik at selskapets eller deltakerens inntekt stammer direkte eller indirekte fra vederlaget for å delta.

Inntekten er på den måten avhengig av stadig vekst av nye deltakere på lavere nivåer.

Hvis du blir lovet store inntekter på inntjeningen til de personene du verver, på flere nivåer under deg, vil det være et klart tegn på en pyramide.

Her blir pengene flyttet oppover i systemet, og det er de som sitter øverst, som først og fremst tjener på det.

Penger yngler ikke av seg selv. Hvis noen på toppen tjener mye, kan det skyldes at mange lenger nede i systemet taper penger.

Lotteritilsynet har utviklet et verktøy som lar deg teste om et selskap kan være et ulovlig pyramidespill.

Kilde: Lotteritilsynet

Artikkeltags