Børsdirektør skryter av sjømatnæringen

(Fra v.) Håvard Abrahamsen, direktør på Oslo Børs, Marit Warncke i Bergen Næringsråd og Ottar Ertzeid, finansdirektør DNB. Her er de på scenen under arrangementet Hordaland på Børs på Flesland.

(Fra v.) Håvard Abrahamsen, direktør på Oslo Børs, Marit Warncke i Bergen Næringsråd og Ottar Ertzeid, finansdirektør DNB. Her er de på scenen under arrangementet Hordaland på Børs på Flesland. Foto:

Sjømatnæringen blir stadig viktigere for Norge. Og sjømatbedriftene i Hordaland er lokomotiver på Oslo Børs.

DEL

– Det er spennende å se hvordan sjømat har utviklet seg i et krevende børsfarvann. 13. august hadde vi toppnotering og «all time high» for sjømat på Oslo Børs. Det arbeidet som gjøres i de store sjømatselskapene her i Hordaland er inspirerende og imponerende. Mye ligger til rette for å utvikle dette videre, sier børsdirektør Håvard S. Abrahamsen.

Sjømat står nå for 11,5 prosent av de totale verdiene på børsen.

For Hordaland sin del utgjør sjømat en langt større andel: 90 prosent av børsverdiene fra vårt fylke stammer fra sjømatnæringen.

LES OGSÅ: Skjell og safari på Sotra

Saken fortsetter under bildet.


– Markedet og etterspørselen ser bra ut og vi vet hva som må til får å gjøre det enda bedre. Jeg er optimist med tanke på etterspørselen etter sjømat, sier konsernleder Henning Beltestad i Lerøy Seafood til BA.

– Vi driver en bærekraftig matproduksjon. Jeg er helt enig med forskerne: Å drive havbruk og produksjon i sjø er veldig effektivt. Vi er allerede en av de største tareprodusentene i Norge, men det tar tid å overbevise konsumentene, sier Beltestad.

  • LES OGSÅ: Norsk sjømat på topp
  • LES OGSÅ: Milliardrekord for Lerøy
  • Store på tare

    – Vi produserer tare rundt våre lakseanlegg og er den største tareprodusenten i Norge. Vi har et samarbeid med Bellona og selskapet Ocean Forest som produserer tare og blåskjell, både til konsum og ingrediens i fôring av laks.

    – Tror du dette kan bli stort også som menneskemat?

    – Ja, absolutt. Men det tar tid å utvikle den type produkter og få folk til å se på tare som noe godt å spise, sier Beltestad.

    Fire spennende havretter

    Her er fire sjøretter som havforskeren mener du bør prøve:

    • Strandsnegler: Kok strandsneglene i en gryte og krydret med en liten tangklase. Tilsett smør, sitron og hvitløk.
    • Strandkrabbesuppe: Kravler rundt blant østers, kamskjell, kråkeboller og annet sjøsnacks. Kokes i lettsaltet sjøvann i 10 min. Tilsett løk, fennikel, sellerirot, ingefær, timian, tomatpure, stjerneanis, laurbærblad, salt og pepper.
    • Havspagetti: Bedre kjent som martaum, noe du får i båtpropellen. Smaker som kanel og vanilje. Tilbehør: Brød, smør, yoghurt, purre og 7 prosent eddik.
    • Havsalat: Havets grønnsak har sesong nå i september. Havsalat er en spiselig grønnalge som finnes langs hele kysten. Kan ligne litt på salat – derav navnet.

    Kilde: UiB/Oppskrift.no

    Liten utvikling

    Fiskerinæringen i Norge sysselsetter 29.000 årsverk. Omsetningen er svimlende 100 milliarder kroner årlig.

    Mens jordbruksproduksjonen på landsjorden har økt med 50 prosent per hode siden 1960, mye på grunn av ny teknologi, har det skjedd lite innen fiskeri siden 1980-tallet.

    – Mer mat til verdens voksende befolkning må også komme fra havet, sier Christian Jørgensen, professor ved institutt for biovitenskap på UiB.

    Sjømatnæringen skaper arbeidsplasser og er i voldsom vekst. Ringvirkningene er enorme. Fiskeri og havbruk hadde produksjonsverdi på nesten 196 milliarder kroner i 2018, melder Fiskebåt.no.

    Prognosene anslår at vi vil passere åtte milliarder mennesker i 2024 og 10–12 milliarder innen hundre år.


    Artikkeltags