Her har de nye jobbene i Bergen kommet

Det har vært, og er fortsatt, stort behov for pleie- og omsorgspersonell i Bergen. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB SCANPIX

Det har vært, og er fortsatt, stort behov for pleie- og omsorgspersonell i Bergen. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB SCANPIX

Artikkelen er over 1 år gammel

Tall fra KommuneFakta viser at det var 160.530 sysselsatte i Bergen i 2016. Det tilsvarende tallet i 2010 var 155.379.

DEL

Den største økningen er kommet i helse- og sosialsektoren, som i 2016 sysselsatte 21 prosent av arbeidsstyrken i kommunen. Antall ansatte i denne sektoren har økt fra 31.124 til 33.676. Et trekk ved denne sektoren er at veksten er jevn, mens tallene i andre sektorer går litt opp og ned fra år til år.

Også på fylkesnivå øker antall ansatte i helsesektoren. Mens 50.794 hadde sin arbeidsplass her i 2010, var tallet 54.776 seks år senere.

Også offentlig administrasjon og Forsvar øker.

Pengeutfordring

Professor Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen tror at denne utviklingen vil fortsette. Han tror det vil bli langt mer behov for arbeidskraft innen helse, pleie og omsorg i årene som kommer. Lommerud trekker også frem utdanningssektoren som et vekstområde.

SLIK HAR SYSSELSETTINGSTALLENE UTVIKLET SEG I BERGEN (ANTALL SYSSELSATTE I UTVALGTE SEKTORER):

YRKE 2010 2016
Industri 10.360 7783
Bygg og anlegg 10.834 12.191
Overnatting og servering 5564 5781
Offentlig administrasjon/forsvar 8418 9443
Helse og sosiale tjenester 31.124 33.676

KILDE: KOMMUNEFAKTA

– Utfordringen er at dette i stor grad er offentlige arbeidsplasser. Da kan det bli en utfordring å finansiere behovet gjennom skatteinntekter, sier Lommerud.

Disse vil forsvinne

– I hvilke sektorer tror du det blir behov for mindre arbeidskraft?

– I tradisjonelle butikkyrker tror jeg det vil bli mindre behov for manuell arbeidskraft. Det gjelder også tradisjonelt kontorarbeid. Dette er sektorer som egner seg godt for automatisering, sier UiB-professoren.

Han trekker frem at økt produktivitet fører til mer fritid for arbeidstakerne.

– All produktivitetsvekst har ført til mer fritid. Derfor har det også kommet flere arbeidsplasser i utelivsnæringen, reiselivsnæringen og nye tilbud som treningssentre, peker han på.

Kjell Erik Lommerud er professor ved Universitetet i Bergen. FOTO: SVEIN TORE HAVRE

Kjell Erik Lommerud er professor ved Universitetet i Bergen. FOTO: SVEIN TORE HAVRE

ARBEIDSLIV I ENDRING

  • De siste årene har automatisering, digitalisering og robotisering stadig blitt mer brukte begreper i norsk arbeidsliv. Noen frykter at denne utviklingen skal ta fra oss arbeidsplassene og sende arbeidsledigheten til værs.
  • I en artikkelserie ser BA nærmere på utviklingen, også i et historisk perspektiv. At næringslivet er i konstant endring blir illustrert av at ti prosent av arbeidsplassene her i landet, i underkant av 300.000 jobber, blir borte hvert år. Samtidig blir det skapt et tilsvarende antall nye jobber.
  • Endringene skjer både som følge av økt digitalisering og som følge av at markeder endrer seg. Noen bedrifter må endre forretningsidé for å tilpasse seg ny etterspørsel. Noen bedrifter tar i bruk ny teknologi utelukkende for å effektivisere driften, og bruke ansatte til andre oppgaver.
  • I serien ser vi nærmere på ulike sider ved utviklingen i arbeidslivet.

Artikkeltags