Kjetting-Jan: - Norsk arbeidskraft blir diskriminert

Jan Vindenes, populært kalt «Kjetting-Jan», er ikke fremmed for å stikke seg fram. - Det er viktig å ha det gøy på jobb og ikke være som alle andre. Måten jeg driver forretning på, er nok også litt motstrøms, sier Vindenes. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Jan Vindenes, populært kalt «Kjetting-Jan», er ikke fremmed for å stikke seg fram. - Det er viktig å ha det gøy på jobb og ikke være som alle andre. Måten jeg driver forretning på, er nok også litt motstrøms, sier Vindenes. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Av

Den virale kjetting-fenomenet fra Sotra kan ikke fordra regelryttere, formueskatt og urettferdig konkurranse.

DEL

(Nettavisen): Da Jan Vindenes dumpet 25 tonn med kjetting på kemnerkontoret i Fjell, ble han kjent over hele Norge. Da samme mann reiste en Pokémon-statue på Sotra, gikk videoen verden rundt.

Men for «Kjetting-Jan» handler det meste om å levere kjetting til de fjerneste kriker og kroker. Og så liker han å ha det gøy på jobb, da. Originaler som Vindenes er det få av igjen, ifølge ham selv.

– Jeg ser generelt en dreining mot at folk som kan ta avgjørelser og stå for at et arbeid er godt nok, blir erstattet av regelryttere som skal dekke 'ræven sin' og som er opptatt av å ikke gjøre feil. Det er disse som skyver avgjørelser over på andre og som alltid sier at vi må utrede mer. Det er ingen som tør å ta avgjørelser lenger, sier Vindenes.

Kjetting-Jan faller definitivt ikke inn i sistnevnte kategori. Nettavisen Økonomi treffer Vindenes på kontoret hos familiebedriften Sotra Anchor & Chain, hvor han er sjef med stor S. Vindenes er ikke så opptatt av ta nye markedsandeler eller å ta ordre fra konkurrentene. Vekst er han heller ikke så begeistret for. Det viktigste er å tjene penger.

– Jeg har veldig mange ganger stilt spørsmålet: Hva vil du nå, Jan? Vil du være sjef for en stor bedrift og tape penger, eller lede en liten bedrift og tjene penger? Jeg vil det siste, sier Vindenes.

Da Jan Vindenes dro i land sin første avtale i Mexico, feiret Kjetting-Jan med sombrero og sigar. Foto: Nicolai Malmo/Sotra Anchor & Chain

Da Jan Vindenes dro i land sin første avtale i Mexico, feiret Kjetting-Jan med sombrero og sigar. Foto: Nicolai Malmo/Sotra Anchor & Chain

Mener innleide utlendinger hemmer rettferdig konkurranse

Faren til Vindenes startet Sotra Contracting i 1980, en skraphandel som drev videresalg av utstyr fra Nordsjøen. Vindenes startet datterselskapet Sotra Anchor & Chain i 1998, og fant raskt ut at det var kjetting han likte best – selv om han knapt visste hva kjetting var. Siden har familiebedriften bygd stein på stein, utvidet varelageret og trykket 75.000 kataloger som har blitt distribuert over hele verden. Alle skal vite hvilke kjettinger og ankere Vindenes kan levere.

– Jeg har levert til både en Hollywood-film og til kongeparet – som har et anker fra oss på stedet deres på Tjøme, sier Kjetting-Jan.

Men til tross for at Sotra Anchor & Chain, som er til stede i både Kina, Nederland og Skottland, leverer til alle verdenshjørner, er det ikke lett å tjene penger om dagen. Marginene er presset. Vindenes legger deler av skylden på billig innleid arbeidskraft fra utlandet.

Dersom arbeidstaker ikke er omfattet av norsk trygdelovgivning, trenger heller ikke arbeidsgiver å betale arbeidsgiveravgift eller norsk trygdeavgift for arbeideren. Vindenes mener det er umulig å konkurrere med bedrifter som bruker uorganiserte arbeidstakere som de ikke trenger å betale arbeidsgiveravgift på.

– Fri konkurranse er sunt. Men det kan ikke være slik at dem som følger boken og som har tariffavtaler blir utkonkurrert. Det blir en brutalisering av arbeidslivet som jeg synes er uheldig. Jeg forstår bekymringen til fagbevegelsen, sier Vindenes og fortsetter:

– Enten så må alle betale arbeidsgiveravgift, eller så må ingen betale den. Vi kan ikke ha to sett med regler. Norsk arbeidskraft blir diskriminert og fordyrende. Jeg ansetter kun lokale striler og betaler gjerne mer for en skikkelig norsk arbeidskar. Men for veldig mange bedrifter som konkurrerer på store jobber og har stort timeforbruk, blir norske arbeidsfolk for dyre.

Jan Vindenes er andre generasjons bedriftsleder på Ågotnes. Samtlige ansatte er lokale striler. - Strileblod og strilekultur. Vi tenker annerledes, sier Vindenes. Her sammen med lageroperatør Kenneth Lokøy. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Jan Vindenes er andre generasjons bedriftsleder på Ågotnes. Samtlige ansatte er lokale striler. - Strileblod og strilekultur. Vi tenker annerledes, sier Vindenes. Her sammen med lageroperatør Kenneth Lokøy. Foto: Magnus Ekeli Mullis

I mars rykket Vindenes ut i Nettavisen Økonomi og krevde betaling fra Equinor for ekstraarbeidet han mente de påførte bedriften hans. Han mente at oljegiganten ikke hadde til hensikt å bestille kjetting fra Sotra Anchor & Chain, og at Equinor dermed måtte betale for tjenestene. Før påske fikk imidlertid Kjetting-Jan seg en stor overraskelse:

– Equinor la inn en bestilling! Og den var ikke liten heller, sier Vindenes, som sier mange leverandørbedrifter har tatt kontakt og takket ham for at han turte å stå opp mot oljegiganten.

– De som ikke tjener penger lider i stillhet

Kjetting-Jan markerte seg som en tydelig stemme mot formuesskatt da ha dumpet 25 tonn kjetting utenfor kemnerkontoret i Fjell kommune i 2017. Vindenes har fortsatt ikke gitt opp kampen om å få fjernet avgiften: I år sendte Kjetting-Jan like så godt en bamseversjon av seg selv til finansminister Siv Jensen i valentinsgave, i håp om å bli hørt.

– Hvis ikke vi hadde vært så flinke eller heldige at vi tjente penger, hadde vi hatt et enormt problem. Mange bedrifter stagnerer fordi de må ta ut kapital og betale formuesskatt, sier Vindenes.

Kjetting-Jan mener formuesskatten ville gjort at bedriften måtte redusert varelageret år etter år, dersom bedriften hadde gått i null. Det blir som å selge såpotetene før innhøsting, mener Vindenes.

– Formuesskatten ødelegger næringslivet litt etter litt. Ingen tør å gå til avisene og si at de ikke har råd til å betale formuesskatt, for da mister de leverandører, kunder og tillit hos banken. Vi kan gå ut og klage, for vi risikerer ingenting. De som ikke tjener penger må lide i stillhet mens konkurrentene overtar markedet deres, sier Vindenes.

Han understreker at han ikke er imot skatt på generell basis.

– Vi betaler inntektsskatt med glede. Jeg foreslår faktisk at vi øker inntektsskatten. Om vi betaler 24 eller 28 prosent skatt på overskudd, betyr ingenting. Jeg har aldri bedt om å betale mindre skatt, sier Vindenes.

Artikkeltags