Ondskapens hjem

Artikkelen er over 15 år gammel

En granskning har avslørt mishandling og seksuelle overgrep ved ni av elleve barnehjem i Bergen mellom 1954 og 1980. Her er skrekkhistoriene fra Jacob R. Olsens barnehjem i Sandviken.

DEL

Granskningsutvalgets 337 sider lange rapport er sterk lesning. Historiene er mange og grove. BA kan i dag bringe utdrag som ikke er omtalt i media tidligere. Av plasshensyn har vi konsentrert oss om ett tilfeldig valgt barnehjem.

Styrer nummer 1 ved Jacob R. Olsens barnehjem i Nyhavn var særlig beryktet. Hun var ansatt ved hjemmet fra 1937, i perioden 1947 til 1964 som styrer. Styreren hadde ingen barnevernfaglig utdanning. I 1956 ble hun politianmeldt for å ha slått barna.

Under lekselesing slo styreren barna over fingrene med linjal dersom de ikke utførte lesingen på en tilfredsstillende måte. Barna kunne bli stukket i fingrene med syl eller nål slik at de begynte å blø. Styreren hadde også et nøkkelknippe hun slo med.

En styrer fra siste halvdel av 1970-tallet har innrømmet at personalet hadde store problemer med å få aktivisert barna utenfor skolen. Noen av idrettslagene ville ikke ta imot barna fordi «de ikke var gode nok i fotball».

Granskningsutvalgets hovedinntrykk er at barna fikk mangelfull stimulering, ikke minst fordi det var mange barn og få ansatte.

VOLDTATT AV GUTT

En annen styrer på 1970-tallet har forklart at barna «levde på en måte for seg selv». Han kan ikke huske at de hadde besøk av barn som bodde i nabolaget eller av klassekamerater.

Bursdagspresangen fra hjemmet var at barnet slapp å spise grøt og ta tran til frokost.

Voldtekt og overgrep finnes det mange eksempler på, også barna imellom. En jente har forklart at hun ble utsatt for voldtekt fire-fem ganger. En av de eldste guttene, som var 14-16 år, kom ned til henne der hun sov og forgrep seg. En gang rømte jenten skjelvende til nattevakten, som bare ga beskjed om at hun måtte gå tilbake og legge seg.

I forbindelse med ombyggingen på slutten av 1960-tallet skal en eldre gutt ha tvunget noen av de yngre guttene til regelmessig å onanere seg.

I samme periode skal en mannlig ansatt ha forgrepet seg på jentene ved å beføle dem.

Mannen til en tidligere ansatt besøkte jentene om kvelden «for å få godnattklem», mens en sivilarbeider tvang en gutt til å onanere seg.

KLUMPEGRØT

Granskningsutvalget har mottatt varierende beskrivelser av maten og matstellet ved Jacob R. Olsens barnehjem.

I perioden før ombyggingen på slutten av 1960-tallet ble måltidene inntatt i en felles matsal med langbord. Brødmaten besto av gamle skiver, som oftest helt uten pålegg. Hver morgen var det havregrøt, betegnet av barna som «klumpegrøt».

Flere av barna har beskrevet ulike grader av plikt og tvang i forbindelse med spisingen.

En jente som bodde på institusjonen på 1950-tallet har forklart at barna ikke fikk forsyne seg selv under middagen, men at de hadde plikt til å spise opp. I en del tilfeller måtte de andre barna bli sittende, slik at den som brukte lengst tid ble syndebukk for alle.

Dersom barna brakk seg, måtte de spise opp det som kom ut igjen. Det hendte at barn fikk armene bundet fast til armlenene og tvangsfôret ved at hodene ble dratt bakover.

STÅLBØRSTE-TERROR

Klærne gikk i arv og ble lappet og omsydd. Ofte gikk plaggene på rundgang, i den forstand at man ikke nødvendigvis fikk tilbake de samme klærne etter vask. Skoene var ofte for store eller for små, noe som gjorde at barnehjemsbarna skilte seg ut på skolen. Det samme gjaldt klærne.

En jente forteller at hun ikke hadde noe godt vintertøy, og at hun frøs mye. En gang fikk hun votter fra en tante, og måtte gjemme dem i en mur på utsiden av hjemmet fordi hun fryktet at de voksne ville ta dem fra henne.

På 50-tallet ble ikke badevannet skiftet i stampen når barna hadde fellesbading. En jente har forklart at de ansatte var hardhendte. Det gjorde vondt når neglene ble klippet, og de ansatte var røffe under ørerensing og hårvask. Barna kunne bli skrubbet svært hardt med stive stålbørster, også i skrittet.

Granskningsutvalget mener det er overveiende sannsynlig at styrer nummer 1 systematisk straffet barna fysisk ved ulike former for slag, spark, kniping og stikking, og at hun noen ganger låste dem inne, eller brukte psykiske avstraffelsesmetoder. Overgrepene karakteriseres som alvorlige.

Man finner også godtgjort at styrer nummer 2 og 4, og enkelte av de øvrige ansatte, har straffet barna fysisk. Utvalget finner det sannsynlig at styrer nummer 2 låste barn inne.

Når det gjelder perioden etter 1970 har granskningsutvalget ikke holdepunkter for at det har skjedd uakseptable straffemetoder ved Jacob R. Olsens barnehjem.

Artikkeltags