Vanskelig: Internett er blitt en ny arena for menneskehandel der særlig seksuell utnyttelse av barn er et stort og                                  utbredt problem. – De nye formene for menneskehandel medfører store utfordringer for politi og påtalemyndighet, sier Rudolf Christoffersen i Eurojust.arkivfoto: magne turøy

Barn selges på internett

«Det mørke nettet», betegnelsen på den delen av internett som ikke er tilgjengelig via vanlige søkemotorer, er blitt en ny arena for menneskehandel.
Publisert
DEL

Denne saken sto på trykk i august 2015. Med tanke på pågripelsene etter "operasjon dark room" har den blitt svært aktuell igjen.

Den 7. mai 2015 sendes en pressemelding ut fra Eurojust sitt hovedkvarter i Haag, Nederland.

Et verdensomspennende nettverk av pedofile er avslørt og brutt opp. Utnyttelsen av minst 75 jenter er effektivt satt en stopper for. Minst fem fotografer som har produsert materiale er arrestert, i tillegg til flere kunder som har kjøpt og bestilt dette materialet.

Barn ned i syvårsalderen ble utnyttet i nettverket, mange av dem er identifisert og tatt hånd om. Etterforskningen viser at kundene av materialet spesialbestilte bilder og videoer etter eget ønske.

Hovedkoordinatoren av nettverket, en svensk statsborger, er arrestert. Rettssaken mot ham er allerede i gang. Rettssaker i Tsjekkia og Spania er under forberedelse.

I Sverige har politiet tatt ut tiltale for grov barnepornografi og grov utnyttelse av barn til dette formålet. I Spania lyder tiltalen også på distribusjon av barnepornografi og medlemskap i en kriminell organisasjon. I Tsjekkia lyder tiltalen menneskehandel og svært grov utnyttelse av barn for seksuelle formål.

Saken rulles opp takket være et godt og effektivt samarbeid mellom flere land, men det er ikke det som gjør saken unik.

Det spesielle er at produsenter og kjøpere av barnepornografien er arrestert, og at utnyttelsen av barna har stoppet.

Det skjer nemlig svært sjelden.

Direktesendte overgrep

– De nye formene for menneskehandel medfører store utfordringer for politi og påtalemyndighet, sier Rudolf Christoffersen.

Rudolf Christoffersen i Eurojust, tidligere politiadvokat i Hordaland politidistrikt, forteller at de nye formene for menneskehandel via det mørke nettet byr på mange utfordringer for politi og påtale.

Rudolf Christoffersen i Eurojust, tidligere politiadvokat i Hordaland politidistrikt, forteller at de nye formene for menneskehandel via det mørke nettet byr på mange utfordringer for politi og påtale. Foto:

Som politiadvokat ved Hordaland politidistrikt brakte Christoffersen mange menneskehandelsaker for retten.

Det mørke nettet

Den delen av internett som ikke er tilgjengelig via vanlige søkemotorer, og som man trenger en egen programvare for å få tilgang til, refereres til som det mørke nettet.

Personer som driver med ulovlig og kriminell aktivitet benytter seg i økende grad av disse delene av internett.

Distribusjon av barneporno og kjøp/salg av narkotika eller våpen er eksempler på kriminell aktivitet det mørke nettet blir brukt til.

En av de vanligste programvarene som brukes for å få tilgang til det mørke nettet er TOR (The Onion Router).

TOR har en stadig økning i antall brukere.

Selv om mange kriminelle bruker det mørke nettet, bruker mange det mørke nettet fordi de er opptatt av anonymitet og personvern.

Kripos har de siste månedene arrestert flere personer over hele landet for produksjon og salg av narkotika. Arrestasjonene skjedde som følge av en større etterforskning av narkotikasalg på det mørke nettet,

Kilder: Teknologi.no, Kripos, NRK beta

Nå jobber han som jurist ved Eurojust, det tverreuropeiske samarbeidet mellom landenescpåtalemyndigheter. De samarbeider tett med Europol.

Europol og Eurojust har den siste tiden avslørt flere nettsamfunn tilknyttet den såkalte mørke delen av internett, «dark web», der det foregår omfattende utnyttelse av barn og andre sårbare mennesker, og i mange tilfeller menneskehandel.

Eksempel på menneskehandel som utføres på denne måten er seksuelt misbruk av barn mot betaling, eller direktesendt overføring av seksuell utnyttelse som folk betaler for å se på.

– En hovedutfordring

I Kripos' trendrapport for 2015, der de tar for seg den organiserte kriminaliteten i Norge, løftes salg av barn via direktesendt overføring og rekruttering av ofre for menneskehandel via internett frem.

– En av politiets hovedutfordringer er hvordan kriminelle aktører bruker internett generelt, og det mørke nettet spesielt, for å ramme eller utnytte enkeltpersoner, sier Thomas Stærk, leder ved Seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte ved Kripos.

– Salg av barn via «live streaming», fildeling av overgrepsmateriale og ulovlig spredning av intime bilder og filmer er bare noen eksempler på dette. Konsekvensene for ofrene kan være svært alvorlige, både når det gjelder fysiske og psykiske skader.

Kripos kjenner til at det bestilles overgrep mot barn over internett, men det finnes ingen sikker informasjon om omfanget av norske borgere som utfører dette.

Kripos er også oppmerksom på at kriminelle aktører som er involvert i menneskehandel i stadig større grad bruker ny teknologi og internett, og at bruken av det mørke nettet blant kriminelle er stadig økende.

Vanskelig å avdekke

Disse sakene er ekstremt utfordrende både å avdekke og etterforske, av flere grunner.

Ifølge Christoffersen i Eurojust er utfordringene for politiet og påtalemyndigheten mangefasettert:

Dels er det vanskelig å oppdage de kriminelle handlingene, fordi de foregår godt skjult på internett.

Når de straffbare handlingene blir oppdaget, byr det ofte på problemer å identifisere hvilket land overgriperen og offeret befinner seg i.

Det kan også by på vanskeligheter å finne ut hvilket land serveren til nettstedet befinner seg i. Klarer man det, er det ofte en utfordring å få ut informasjon eller bevis fra det aktuelle landet.

– Det kan også være svært vanskelig å identifisere overgriperen eller offeret, spesielt hvis overgriperen er maskert og barnet er svært lite, sier Christoffersen.

– I tillegg er det et spørsmål om hvilket land som er ansvarlig for å iverksette etterforskning, og hvem som skal bære kostnadene.

Christoffersen peker også på at lovverket på dette området i mange lang er langt ifra godt nok, noe som gjør det internasjonale samarbeidet vanskelig.

– Enkelte land ønsker ikke å bidra i etterforskningen av slike saker, sier han.

I tillegg til alt dette, er det dessuten lett for de kriminelle å skjule sporene sine.

Må slette bevis

Stærk i Kripos peker på følgende forhold som vanskeliggjør arbeidet med slike saker:

– En utfordring er den begrensede adgangen til å lagre kobling mellom IP-adresse og abonnent etter 21 dager, den såkalte sletteplikten. Sletteplikten gjør det vanskeligere å identifisere personer bak kriminell aktivitet på Internett, sier han.

Thomas Stærk, leder ved Seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte ved Kripos.

Thomas Stærk, leder ved Seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte ved Kripos.

– I tillegg er kriminalitetsformen global, og dermed ligger ofte identifiserende spor og bevis på servere og hos selskaper i utlandet. I dag kan det ta opp til ett års saksbehandling for å få ut data fra amerikanske tjenestetilbydere. Om man skulle få tilgang til dataene til slutt, vil det da være for sent å identifisere brukeren av IP-adressen på grunn av den norske sletteplikten, sier Stærk.

– Kryptering på ulike nivåer er også en utfordring for politiet når det gjelder etterforskning på Internett. Når det er sagt, så åpner det opp nye muligheter til å ettergå, dokumentere, avdekke og skaffe oss nødvendig kunnskap.

Sammenlignes med krigføring

Bergenspolitiet kommer stadig over nye former for datakriminalitet.

Jan Kåre Aaberg, politioverbetjent ved seksjon for organisert kriminalitet ved Bergen sentrum politistasjon, forteller at datakriminalitet er et område de ser stadig mer av.

– Vi har erfaring med etterforskninger av datakriminalitet, der vi blant annet etterforsker lukkede grupper på nettet, sier han til BA

Politiet i Hordaland har etterforskere med spesialkompetanse på datakriminalitet, men ønsker seg stadig mer kompetanse. – Det er som krigføring, når vi har avslørt noen metoder, kommer de kriminelle med andre, sier Jan Kåre Aaberg, politioverbetjent ved seksjon for organisert kriminalitet. arkivfoto: Emil W. Breistein

Politiet i Hordaland har etterforskere med spesialkompetanse på datakriminalitet, men ønsker seg stadig mer kompetanse. – Det er som krigføring, når vi har avslørt noen metoder, kommer de kriminelle med andre, sier Jan Kåre Aaberg, politioverbetjent ved seksjon for organisert kriminalitet. arkivfoto: Emil W. Breistein

Han påpeker at i de fleste sakene de etterforsker i dag er det nødvendig å drive digital bevisinnsamling.

– Om det er menneskehandel, voldtekt eller drap, henter vi stort sett alltid bevis fra telefon, sosiale medier eller andre nettsteder, sier han.

– Selv om det ikke er så mange saker som begynner som en ren digital etterforskning, ledes vi som oftest inn på det digitale underveis i etterforskningen, og mye av bevisinnsamlingen foregår der.

Jobbet med Europol

Aaberg forteller at det jobber etterforskere ved Hordaland politidistrikt som har spesialkompetanse på etterforskning av datakriminalitet. I tillegg har de et tett samarbeid både med Kripos og andre politidistrikt i slike saker.

– Det er et felt som utvikler seg fort, og derfor er det viktig å utveksle erfaringer med andre. Det er litt som krigføring, når vi har avslørt noen metoder, kommer de kriminelle med andre.

Politiet i Bergen har også vært delaktig i etterforskninger som har hatt internasjonale forgreininger, der både Europol og FBI har vært involvert.

– Saken med politimannen fra Hordaland som ble dømt for overgrep mot barn fra flere steder i verden, og som førte til pågripelser i andre land, er et eksempel på en slik etterforskning, som ble satt i gang av oss, sier han.

Aaberg legger ikke skjul på at datakriminalitet er et krevende område å etterforske, som krever mye kompetanse.

– Det er et felt som det satses på nasjonalt i politiet, og som vi lokalt i Hordaland får bedre og bedre kompetanse på. Vi regner med at det bare blir mer fokus på dette området i tiden fremover, sier han.

Trenger kompetanse

I Kripos' sin trendrapport for 2015 over den organiserte kriminaliteten i Norge, heter det at «Det er svært sannsynlig at flere kriminelle vil utnytte mulighetene teknologien gir, og at det dukker opp flere kriminelle metoder.»

Bilder av seksuelle overgrep mot barn er en av formene for kriminalitet som Kripos ser på som svært sannsynlig at vil øke i omfang,

– Kripos jobber kontinuerlig med å forsere utfordringene, og bidra til å sette norsk politi i stand til å utnytte mulighetene, sier Thomas Stærk, leder ved Seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte ved Kripos.

I mai i år leverte Politidirektoratet en overordnet nasjonal strategi for bekjempelse av datakriminalitet, laget på oppdrag fra Justis og beredskapsdepartementet.

Visjonen bak strategien er at Norge skal være et foregangsland i bekjempelse av datakriminalitet.

Der løftes også frem bekymring over internasjonale rapporter om seksuelle overgrep mot barn via webkamera, der vestlige borgere betaler penger for å se barn gjøre seksuelle handlinger på bestilling, som et fenomen som øker i omfang.

Datakrimstrategien peker på at Kripos, som har den beste kompetansen på ulike former for datakriminalitet, har kapasitet til å etterforske mellom to og fem saker er med alvorlig datakriminalitet årlig.

Nasjonalt senter

Ettersom mørketallene antas å være svært store, pekes det på at både kapasiteten og kompetansen bør økes.

– Dagens modell med 27 politidistrikter med desentraliserte fagmiljøer fungerer dårlig for datakriminalitet. Den skjulte datakriminaliteten er stor, og anmeldelsesprosenten, oppklaringsprosenten og sanksjonsprosenten lav. Det er bare Oslo politidistrikt som har et kompetansenivå som vil kunne svare på noen av utfordringene i dag, heter det i datastrategien.

På bakgrunn av rapporten fra politidirektoratet la regjeringen den 26. juni i år frem en konkret strategi for å bekjempe datakriminalitet.

Et av punktene i denne strategien er å opprette et nasjonalt senter for bekjempelse av denne formen kriminalitet, som skal ha som oppgave å forebygge og etterforske alvorlige og kompliserte tilfeller.

I tillegg skal dette senteret drive fag- og metodeutvikling.

– Betydningen av et slikt høykompetent fagmiljø vil øke i tiden fremover, og det vil ha stor betydning for politiets innsats på området, heter det i strategien.

Planen er at dette senteret skal tilpasses et økt samarbeid med de andre nordiske landene, Interpol og Europol.

Departementet har satt frist til 1. september i år for å sette i gang med dette arbeidet.

Artikkeltags