Tidligere BA-redaktør Bergo kritiserer medienes dekning: – Jeg er bekymret for Trond Giskes helse

Olav Terje Bergo var redaktør i Bergensavisen fra 1984 til 2008.

Olav Terje Bergo var redaktør i Bergensavisen fra 1984 til 2008. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Tidligere BA-redaktør Olav Terje Bergo ber Norsk Presseforbund vurdere mediedekningen av Giske-saken. Den gir grobunn for en hekseprosess, mener han.

DEL

«Jeg har fulgt pressens behandling av varslingssakene mot Trond Giske med økende uro», skriver Bergo i klagen, som er oversendt Norsk Presseforbund torsdag.

«Hele punkt 1 i Vær varsom-plakaten om pressens samfunnsrolle settes på prøve, når nestlederen i et stort politisk parti blir forsøkt fjernet fra sitt tillitsverv gjennom utspill i nyhetsmediene. Jeg ber derfor Presseforbundet drøfte nyhetsmedienes behandling av saken og offentliggjøre sine vurderinger», skriver den tidligere mangeårige redaktøren i Bergensavisen.

– Jeg har som redaktør sett hvordan sånne saker kan få et tempo, utvikling og indre dynamikk som gjør at det går galt av sted. Derfor ønsker jeg at presseforbundet tar en diskusjon om hvordan denne saken har blitt håndtert, sier Bergo til BA.

– Bekymret for Giskes helse

Han trekker frem Tore Tønne-saken som eksempel. Den tidligere Arbeiderparti-politikeren, helseministeren og næringslivslederen ble utsatt for massiv mediedekning etter at Økokrim tok ut bedrageritiltale mot ham. Han endte med å ta sitt eget liv like før jul i 2002.

– Man vet aldri hvordan det skal gå, men jeg er bekymret for Giskes helse. Det er en grunn til at pressen skal være varsom. Det er tøft å være journalist og redaktør i denne saken, men enda tøffere å være varsler eller Giske, sier Bergo.

Eksredaktøren tror at det er lettere for avisene i Bergen å holde hodet kaldt enn mediene i hovedstaden.

– Det har sammenheng med avstanden i geografi. Mediene i Oslo er tettere på og har tøffere konkurranse, poengterer Bergo.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Trond Giske har vært regnet som fagforeningenes mann i Arbeiderpartiet-ledelsen. Her fra 1. mai-talen på Torgallmenningen i fjor.

Trond Giske har vært regnet som fagforeningenes mann i Arbeiderpartiet-ledelsen. Her fra 1. mai-talen på Torgallmenningen i fjor. Foto:

Ser trekk av partijournalistikk

Han var medlem av sentralstyret i AUF i perioden 1971–75. Etter at Bergo gikk av som redaktør i BA, har han vært aktiv i Arbeiderpartiet, blant annet som medlem av partiets medieutvalg. Han hevder imidlertid at hans engasjement i denne saken er uavhengig av politisk standpunkt.

Bergo mener medienes dekning tyder på at den tidligere partijournalistikkens rolleblanding er tilbake, men uten at mediene og journalistene vedstår seg sine partiske perspektiv når de går inn i striden.

«Det bryter med Vær Varsom-plakatens punkt om at det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle», skriver Bergo.

– For min generasjon – som var gjennom mye strid for å fjerne partijournalistikken – er det veldig negativt å igjen se trekk fra den tiden. Jeg ser igjen tegn på at unge journalister og redaktører – som ikke har samme forhistorie – blir for opphengt i partipolitisk spill – både innenfor og mellom partiene, sier Bergo til BA, uten å ville utdype hvilke medier, personer eller saker han tenker på.

– Jeg har ikke lest alle medienes dekning, så dette skal jeg ikke vurdere selv, utdyper han.

Ber varslerne stå frem

71-åringen mener flere nyhetsmedier også bryter med bestemmelsene om at kilder som hovedregel skal identifiseres, at man skal være spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder og pressens særlig ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

«Slik det ser ut, samarbeider noen varslere med noen nyhetsmedier på en slik måte at deltakelsen i den offentlige diskusjonen begrenses. Særlig alvorlig er det at Trond Giske avskjæres fra å forsvare seg konkret, fordi det konkrete innholdet i varslene er fortrolig og varslerne er lovet fortrolighet fra partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng (...). Det skaper en informasjonssituasjon som gir grobunn for rykter om og en hekseprosess mot Trond Giske», skriver Bergo.

Han mener varslerne har blitt grundig og godt behandlet av både nyhetsmediene og Arbeiderpartiet, og mener varslerne kan vurdere på nytt nødvendigheten av anonymitet.

– Det er tøft å være varsler i offentligheten, men samtidig også tøft å bli varslet om, uten å kunne stå frem med sin egen fremstilling. Prosessen har vist at det kanskje ikke var grunnlag for frykten av å stå frem. Vi har sett at de blir godt ivaretatt, mener Bergo.

– Slik det er nå, er det umulig å kritisere og umulig å forsvare Giske, for vi vet ikke hva han er kritisert for og vi vet ikke hva hans svar er. Vi kan ta til etterretning at flere kvinner har klaget på Giskes behandling av dem, men det eneste som er bekreftet og konkret er at han har sendt en SMS til en ung kvinne og spurt om det er fest. Det føles nok ubehagelig, men er en bagatell, fortsetter han.

Skryter av Støre

Bergo mener at partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng har opptrådt ryddig ved å ta seg god tid til å snakke med både Giske og varslerne.

– De har sikkert hendene fulle med nye varsler som har kommet. Gahr Støre skal nok gjøre seg opp mening og informere partene før han går ut med noe mer offentlig. Det er behov for at han får en viss arbeidsro, og det tror jeg de fleste forstår, sier Bergo og avslutter:

– «Me too»-kampanjen har ryddet litt opp i forståelsen mellom kvinner og menn, noe jeg mener er verdifullt og riktig. Nå må vi passe oss for at vi håndterer dette edruelig og ansvarlig.

Aldri gjort før

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, sier at oppfordringen fra Bergo skal drøftes i arbeidsutvalget før forbundet vil konkludere i saken.

– Men uavhengig av brevet og hans ønske, mener jeg at han peker på noen viktige presseetiske vurderinger, som jeg også regner med at redaksjonene gjør internt før publisering. Særlig gjelder dette om Giske har reell mulighet til å forsvare seg når beskyldninger fremsettes anonymt i mediene, og når offentligheten ikke vet hvem de er eller hva som konkret har skjedd. Det er en interessant problemstilling uten at jeg vil konkludere om hvorvidt jeg mener pressedekningen har vært kritikkverdig eller ikke, sier Floberghagen til NTB.

Floberghagen sier Presseforbundet aldri tidligere har vurdert dekningen av en pågående sak, men sier det i noen tilfeller er gjort utredninger og evalueringer i etterkant av saker, som med Tore Tønne-saken på begynnelsen av 2000-tallet.

Utfordrer rettsvernet 

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening Arne Jensen sier han er skeptisk til at Presseforbundet skal gå inn i saken på den måten Bergo ønsker. Han peker på at forbundet består av 13 ulike organisasjoner og bedrifter og mener det trolig vil bli vanskelig å komme fram til en samlet konklusjon.

Jensen sier synes det er vanskelig å trekke noen dom over medienes Giske-dekning så langt.

– Det er en vanskelig sak, fordi det ville være vanskelig å omtale den hvis alle de som er kilder og varslere skulle eksponeres. De har jo gått inn som varslere under forutsetning av de kan være anonyme. Men det igjen reiser problemer knyttet til rettsvernet til den det blir varslet mot. Derfor må redaksjonene være nøye med troverdigheten til de kildene de bruker og også bruke annen dokumentasjon eller andre type vitnemål som underbygger det varsleren sier, sier Jensen.

Artikkeltags