Politiet vil avskaffe narkotikaproblemene i parken

(Illustrasjonsfoto).

(Illustrasjonsfoto). (Foto: )

Politimester Geir Gudmundsen, stasjonssjef Olav Valland og analysesjef Morten Ørn har skrevet en kronikk om Nygårdsparken.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Bergensavisen i 5 uker for KUN 5 kr!

Kronikk «Nygårdparken – felles ansvar for felles trygghet

Nygårdsparken og misbruk av illegale rusmidler handler ikke bare om lov og orden, men også om forebygging, skadebegrensning, akutthjelp og et langsiktig behandlingstilbud med psykososial oppfølgning. Narkotikamiljøet i Nygårdsparken har fått mye oppmerksomhet de senere årene. Politikere og politiet stilles til ansvar for utviklingen. Enkle løsninger blir lansert på et sammensatt og komplisert problem. Politiet vil fortsatt håndtere lov og orden, men ensidig fokus på forbudslinjen vil aldri kunne løse det samfunnsproblemet som miljøet i Nygårdsparken utgjør. All erfaring med fenomener som Nygårdsparken, viser at det ikke finnes enkle løsninger. Likevel har erfaringer fra flere byer i Europa vist at lindringer så absolutt finnes. Hordaland politidistrikt har utarbeidet en kartleggingsrapport om Nygårdsparken som også inneholder forslag til hvordan problemene i parken kan håndteres. Politiet ønsker å påskynde og medvirke til et bredt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å avskaffe narkotikaproblemene i Nygårdsparken. Det nye politirådssamarbeidet mellom politiet og Bergen kommune vil bli en viktig arena for dette arbeidet.

Narkotikamiljøet i Nygårdsparken er blitt større de siste årene både i antall personer og geografisk utstrekning. Bruk, salg og kjøp av illegale rusmidler er blitt mer synlig og yngre mennesker både oppsøker og oppholder seg i det som kan karakteriseres som en åpen narkotikascene. Med åpen narkotikascene mener vi her ” situasjoner hvor borgere blir offentlig konfrontert med bruk og omsetning av illegale rusmidler”.

I moderne storbyer finnes det mennesker som ikke inkluderes i det sosiale fellesskapet grunnet sosiale, atferdsmessige eller mentale problemer. Ikke sjelden trekker disse menneskene inn mot urbane sentre. Problemene forsterkes ofte av rusmiddelbruk og spesielt bruk av illegale rusmidler. Sosiale reaksjoner og sanksjoner øker ofte stigmatiseringen og problemene med å integreres i storsamfunnet. Ikke sjelden fører dette til etablering av åpne narkotikascener som etter hvert gror ut av kontroll. De åpne narkotikascenen dekker både et sosialt behov hos en gruppe ensomme mennesker og behovet for å skaffe illegale rusmidler når andre kilder ikke finnes.

Åpne narkotikascener er knyttet til faste og kjente steder som sikrer kontakt mellom tilfeldige kjøpere og tilfeldige selgere uten krav til forhåndskjennskap eller avtale. Slik sett fremmer åpne narkotikascener adgang til lokale narkotikamiljøer for selgere uten lokale sosiale nettverk. Etter hvert rekrutteres yngre personer i starten av en rusmiddelkarriere inn på scenen. Stadig sosial omgang med eldre rusmisbrukere former de yngre og de står i fare for hurtig å utvikle et tyngre og mer alvorlig misbruk. I tillegg trekkes andre personer med misbrukskarrierer inn mot scenen. De åpne narkotikascenene fører med seg ordensproblemer og andre narkotikarelaterte lovbrudd i et videre geografisk område.

Salg, kjøp og bruk av illegale rusmidler er ulovlig. Det er politiets ansvar å forfølge lovbrudd og opprettholde forbudslinjen. De siste årene har politiet pågrepet personer som har solgt, kjøpt og brukt narkotika på den åpne narkotikascenen. De som kjøper narkotika får som regel et forelegg, mens de som selger gjerne dømmes til kortere ubetingete fengselsstraffer. Felles for begge gruppene er at det går kort tid før de er tilbake på scenen. Enkelte personer er pågrepet opp til syv ganger de siste to årene.

Mange har lansert det som den enkleste løsningen å tømme parken med kraftig politiinnsats. De siste 20 årene har politiet ved to anledninger gjennomført såkalte oppløsningsaksjoner mot den åpne narkotikascenen i Nygårdsparken. Både fra Nygårdsparken og byer i andre land er det erfaring for at aksjoner som ensidig baserer seg på forbudslinjen er kortsiktige, og også har negative effekter. For det første oppstår det ofte en flyttingseffekt, men flytningseffekten vil aldri være absolutt. For Bergens del flyttet enkelte personer til Byparken og området rundt Lille Lungegårdsvann. I frykt for politiet gjemmer rusmisbrukerne seg mer vekk når de injiserer heroin og overdoser avdekkes ikke og det oppstår en fare for økning i overdosedødsfallene. Rusmiddelbrukerne bytter kanyler og utsetter seg for smitte og kanyler kastes over større deler av byen. Politiet må deretter være kontinuerlig til stede i Nygårdsparken for å opprettholde spredningen, i tillegg til å spre eventuell tilstrømning til de ca 10 andre mindre dominerende åpne narkotikascenene som er registrert i Bergen sentrum. Forbudslinjen retter seg mot symptomene, og det er vanskelig å skape varig bedring med symptombehandling alene. Likevel er det ikke slik at noen, heller ikke rusmiddelmisbrukere har rett til å være til sjenanse for andre.

Majoriteten av de illegale rusmidlene som omsettes i Bergen omsettes via lukkede eller semiåpne narkotikascener. Det vil si at omsetningen skjer gjennom sosiale relasjoner der det avtales tid og sted for handelen, der leverandører er garantist for stoffets kvalitet og der handelen skjer i det skjulte. I de skjulte og semiåpne narkotikascenen omsettes det alt fra store partier til brukerdoser. I den åpne narkotikascenen i Nygårdsparken omsettes det i det alt vesentlig brukerdoser og selgerne i Nygårdsparken er mange.

Politiet i Bergen har hovedfokus på gripe inn tidligst mulig i distribusjonskjeden for å redusere det lokale tilbudet på illegale rusmidler. Årlig pågripes og domfelles en mengde personer for omsetningen av store partier illegale rusmidler. Likevel ser vi at mye illegale rusmidler når ut til rusmiddelmisbrukere og et marked hvor etterspørselen er betenkelig stor og hvor bare toppen av isfjellet er synlig gjennom de åpne narkotikascenene.

Politiet har også fokus på å gripe forstyrrende inn for redusere etterspørselen etter narkotika. Uten etterspørsel vil tilbudet smuldre bort. Nivået på den forbudslinjen politiet gjennomfører i dag, er med all tydelighet ikke tilstrekkelig for å få mennesker til å avstå fra å etterspørre og bruke illegale rusmidler. Å avdekke misbruk av illegale rusmidler, krever at politiet innhenter informasjon om de personer og om de miljøer der rusmidlene brukes. Skulle forbudslinjen gjennomføres 100 prosent vil vi gå over grensen til det som kalles en politistat. Politiet er ikke bemannet for en slik overvåkning, og skal heller ikke være det i et liberalt demokrati.

Det å skape gode holdninger mot misbruk av illegale rusmidler og være observant på å se hverandre og å inkludere hverandre i sosiale fellesskap; kort sagt å oppføre seg OK mot hverandre kan gi en sunnere reduksjon av etterspørselen etter illegale rusmidler enn forbudslinjen alene. Forbudslinjen må være et supplerende element, men kan ikke være det eneste tiltaket for å redusere etterspørselen etter illegale rusmidler.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

I europeiske byer som Wien, Amsterdam, Frankfurt, Zürich og Lisboa, har man klart å redusere omfanget av og løst opp de åpne narkotikascenene. Først ble det tatt en politisk beslutning om at scenene skulle løses opp. Deretter ble det oppnådd en tverrpolitisk og tverrfaglig enighet om strategien som skulle gjennomføres. Det å oppnå tverrpolitisk og tverrfaglig enighet om hvor balansen mellom forbudsideologien, behandlingsideologien og skadereduksjonsideologien skal ligge, har vist seg nødvendig for å lykkes. Deretter styrket man kraftig de etatene som skulle levere tjenester og kontrolltiltak og bygget ut nye behandlings- og skadeforbyggende fasiliteter i forhold til det godkjente planverket. Det ble også opprettet en permanent samordningsenhet med en leder som rapporterte direkte til politisk ledelse i kommunen eller tilsvarende. I Bergen deler kommunen og staten ansvaret for de fire stolpene, og styrkingen av alle etatene kan ikke besluttes på lokalt nivå. Hvor langt myndigheten til en eventuell samordningsenhet skal nå, vil også måtte avklares nærmere i Bergen.

Siden 2009 er det gjort mye for å forsøke å redusere den åpne narkotikascenen i Nygårdsparken. Politiet har gjennomført flere aksjoner, og en rekke utenlandske selgere er pågrepet, domfelt og utvist. Det er også på bakgrunn av en egen handlingsplan etablert et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid mellom Bergen kommune, Helse Bergen, nav, Bufetat, Bergensklinikkene, Kriminalomsorgen og politiet. Mye bra er oppnådd, men narkotikascenen i Nygårdsparken har bestått. Mer omfattende og bredere tiltak må komme i tillegg viser erfaringen fra de europeiske byene.

Den 16. november 2010 var det et møte mellom ledelsen i Bergen kommune og politiet på politirådsnivå. Her ble det enighet om å utarbeide en handlingsplan for narkotikaarbeidet i kommunen generelt og mot den åpne narkotikascenen i Nygårdsparken spesielt. Politiet har gjennom kartleggingsrapporten bidratt med innspill til denne handlingsplanen. Arbeidet med handlingsplanen og iverksettelsen av tiltakene vil blant annet et viktig tema i politirådssamarbeidet mellom kommunen og politiet. Politirådet er nettopp en arena hvor tverrfaglig og tverretatlig samarbeid skal utvikles. Arenaen er opprett etter en økende erkjennelse av at lov og ordenshåndhevelse alene kun retter seg mot symptomer, og gir kortvarige løsninger. For å løse opp den åpne narkotikascenen i Nygårdsparken spesielt er det også behov for forebygging, skadebegrensning, akutthjelp og et langsiktig behandlingstilbud med psykososial oppfølgning».

Politimester Geir Gudmundsen, stasjonssjef Olav Valland og analysesjef Morten Ørn.

Artikkeltags