Bjørnsons gate 4, kommunens nyeste boliganlegg.
Emil Weatherhead Breistein

Adresse: Narkoreir

Bergen kommune ga 33 rusavhengige mennesker bolig i samme blokk. Dette er noen av deres beretninger om livet i Bjørnsons gate 4.
Publisert
DEL

Bank bank. Stille.

– Hun er ikke her.

«Line» beveger seg nervøst og raskt mot neste dør. Hun prøver å finne noen som vil snakke.

Selv tør hun nesten ikke.

– Det er ingen som vil være her, sier hun med skjelvende stemme.

Det er en torsdag i juli, og vi befinner oss i Bjørnsons gate 4.

På adressen ligger Bergen kommunes nyeste kommunale boliganlegg.

I mai 2014 flyttet «Line» og 32 andre mennesker med rusrelaterte problemer inn i den fire etasjer høye og hvite blokken like ved Danmarks plass.

Endelig hadde de fått et hjem. De var ute av den kommunale boligkøen.

Bak brune dører

«Line» ønsker ikke å stå frem med fullt navn og bilde i avisen.

Hun er bekymret for sin egen sikkerhet.

– Det er et farlig sted å bo. Jeg begynte å sove andre steder kort tid etter at jeg flyttet inn. Hos venner. Eller familie. Jeg sov kun her når alternativet var gaten, forteller «Line».

– Nå har det gått åtte måneder siden jeg bodde her over en lengre periode forrige gang. Jeg liker ikke å være her inne, sier hun.

I andre etasje bor det kun kvinner. I gangene er det rolig, men bak dørene ruser mennesker seg.

I andre etasje bor det kun kvinner. I gangene er det rolig, men bak dørene ruser mennesker seg. Foto:

Flere runde kameraer henger over oss i taket.

Det er stille i gangene.

Noen stønner bak en av dørene vi passerer. Et skarpt hvitt lys trenger inn gjennom et vindu i enden av rommet.

Her i andre etasje bor det kun kvinner.

I de to etasjene over bor det menn, fordelt på alder. Menn over 26 år, og menn under 26 år.

Dørene mellom etasjene er låst.

Kommunale utleieboliger

  • Bergen kommune disponerer totalt 5450 utleieboliger.

    Av disse eier kommunen selv 5246 boliger mens 210 er boliger etter «Bergensmodellen», hvor kommunen disponerer boliger i anlegg eid og forvaltet av boligbyggelag og private aktører.

  • Om lag 2100 boliger omsorgsboliger og lignende, mens 3346 er boliger for andre vanskeligstilte.

Kilde: Bergen kommune

Men bak de brune tredørene lever mennesker i kaos og elendighet, ifølge «Line».

– Overdoser. Dealing. Bråk. Jeg klarte ikke mer, sier kvinnen som ikke har fylt 30 år ennå.

Etter dette besøket hører vi ikke noe mer fra «Line». Hun ville ikke reise tilbake til Bjørnsons gate 4.

Morgenskuddet

Det er mandag morgen, og på det grå gulvet sitter to mennesker.

–  Jeg har lyst til å bli rusfri, men jeg klarer ikke. Hver eneste dag kommer det folk på døren min for å selge meg dop, sier «Aileen».

Hun tar frem en gjennomsiktig sprøyte, og setter den i halsen på en annen kvinnelig beboer.

Morgenskuddet med amfetamin.

Det blir stille i rommet i det venninnen løfter tommelen.

Hun er klar. 

– Det er et rent helvete. Det hjelper ikke å bestemme seg for å bli rusfri her. Fristelsene er overalt i dette bygget.

– Det er som å bosette en spilleavhengig i Las Vegas. Jeg er så sliten, sier «Aileen».

Hun forteller at folk stadig vekk tar overdoser.

– Alt kan ordnes på huset. Det kan jeg si, forteller hun.

«Aileen» ønsker heller ikke å stå frem med fullt navn i avisen.

Ifølge «Aileen» bruker beboerne å hjelpe hverandre med å sette skudd.

Ifølge «Aileen» bruker beboerne å hjelpe hverandre med å sette skudd. Foto:

Ifølge kommunen skal det ha vært tilkalt medisinsk assistanse til adressen åtte ganger i 2015 på grunn av overdoser.

Hvor mange ganger det samme skjedde i fjor, finnes det ingen tall på.

Men ifølge kommunen skal det ha vært betydelig færre i år enn i fjor.

Det banker på døren

Helsedirektoratet offentliggjorde i februar en rapport, laget av Norsk institutt for by- og regionforskning, hvor det advares mot å bosette mange mennesker med rusproblemer i nærheten av hverandre.

Ifølge rapporten bør ikke det å være i boligen føre med seg stress, fristelser og press fra miljøet.

Boligen bør ikke ligge i et bofellesskap for personer med rusvansker, og den må ligge med god avstand til aktive rusmiljøer.

Beboerne har blitt utstyrt med gule bøtter hvor de kan kaste sprøyter.

Beboerne har blitt utstyrt med gule bøtter hvor de kan kaste sprøyter. Foto:

Inne på rommet hos «Aileen» er det så godt som ryddig denne mandagen.

Hun har nettopp vasket.

– Jeg prøver så godt jeg kan. Men dette er ikke et hjem. Hver eneste kveld drømmer jeg om å bo et annet sted. Om å komme meg vekk, forteller «Aileen».

Hun klarer ikke å sitte stille.

Rastløst og skjelvende beveger hun seg rundt i rommet. Løfter på ulike gjenstander.

Sprøyter. En boks med smeltet is. Det nye testamentet.

Det banker på.

– Kan du hjelpe meg med å sette skudd i lysken? spør mannlig stemme i døren.

– Nei, det er for farlig. Jeg gjør ikke det, svarer hun før hun lukker døren.

I mai 2014 flyttet «Line» og 32 andre mennesker med rusrelaterte problemer inn i den fire etasjer høye og hvite blokken like ved Danmarks plass.

I mai 2014 flyttet «Line» og 32 andre mennesker med rusrelaterte problemer inn i den fire etasjer høye og hvite blokken like ved Danmarks plass. Foto:

– Her er vi gjemt vekk

Beboerne som flyttet inn måtte skrive under på at de tar imot oppfølging fra de ansatte.

Miljøterapeuter og andre ansatte tilbyr støttesamtaler, hjelper til med praktiske gjøremål, samt følger beboerne til avtaler.

I første etasje sitter en vakt som sluser besøkende og beboere inn og ut.

– De ansatte er flinke. De gjør så godt de kan med den kapasiteten de har. Dette handler ikke om dem, men om hva de som styrer på toppen har skapt, sier «Aileen».

Anlegget er ikke et hospits, ifølge kommunen.

– Ikke alle hyblene ser ut som min. Folk samler på ting de desperat skal selge. Store plastsekker med søppel. Vasking er ikke akkurat det første man tenker på når man er ruset store deler av dagen, legger hun til.

Bjørnsons gate botiltak

  • Huset i Bjørnsonsgate 4 var tidligere et midlertidig botilbud drevet av Frelsesarmeen. De siste årene har huset stått tomt og gjennomgått omfattede rehabilitering i regi av Etat for boligforvaltning.
     
  • Bygget ble offisielt åpnet i april 2014, og inneholder 33 hybler.
     
  • Kommunens målgruppe er rusavhengige uten bolig.
     
  • Vektere er til stede på huset 24 timer i døgnet. Fellesarealer er videoovervåket. Gjester som ikke følger husreglene blir stengt ute. Det er strenge overnattingsrutiner.
     
  • Beboerne som flyttet inn måtte skrive under på at de ville ta imot oppfølgingen som følger med opplegget. Miljøterapeuter og andre ansatte tilbyr støttesamtaler, hjelper til med praktiske gjøremål samt følger beboerne til avtaler. Som for eksempel tannlege.

Kilde: Bergen kommune

Dette er mennesker som trenger hjelp til å komme seg ut av en umulig situasjon, og det gjør de ikke her, ifølge «Aileen».

Selv har hun søkt om å bytte bolig, men ventetiden er lang.

– Jeg måtte bo her en viss tid før jeg fikk søke. Nå må jeg vente. Jeg føler meg fanget. Kommer meg liksom ikke vekk fra dette.

Hun referer til bygget som «stallen».

– De har bare stuet oss inn her. Halve «parken». Kommunen tenker vel bare at vi kan være her med problemene våre. Her er vi gjemt vekk. Ingen trenger å se oss.

I enden av rommet

BA har vært inne i noen av hyblene «Aileen» forteller om.

I en av dem var det omtrent ikke mulig å komme seg over gulvet uten å klatre.

I den andre enden av rommet stikker en kvinne hodet opp fra en dyne.

Hun forteller at hun ikke kan snakke akkurat nå. Hun er i altfor dårlig form.

– Men hvordan er det å bo her?

– Helt for jævlig! roper kvinnen ut i rommet.

Bergensavisen oppnår aldri kontakt med denne kvinnen igjen, og får aldri vite hvordan det gikk med henne. Telefonen er avslått, i ukesvis. Ingen svar på den andre siden av døren.

Flere av beboerne forteller at det er helt vanlig at noen banker på døren for å selge narkotika.

Flere av beboerne forteller at det er helt vanlig at noen banker på døren for å selge narkotika. Foto:

I en annen hybel åpner en ung kvinne  døren på gløtt for oss. Øynene er smale. Bena ustø.

Den sorte sminken gnidd utover ansiktet.

Gjennom dørsprekken kan man se en kjøkkenbenk full av matrester, skitne tallerkener og tobakk.

Hun vil ikke slippe oss inn. Hun forklarer at hun ikke vil vise frem hybelen i den tilstanden den er i.

– Problemet er at det bor for mange rusmisbrukere på ett sted. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at dette ikke er bra, sier den unge kvinnen som ønsker å være anonym.

Staten ville ikke støtte prosjektet

I 2013 endret Husbanken og Kommunal- og regionaldepartementet sine interne retningslinjer for tildeling av boligtilskudd til utleieboligprosjekter.

Husbankens har gitt uttrykk for at det ikke er ønskelig med anlegg der antall boenheter overstiger 4-6, og at de fleste vanskeligstilte bør bosettes i vanlige bomiljøer med oppfølging.

79 av 105 av Bergen kommunes boliganlegg har over seks enheter.

Bergen kommune fikk ikke tilskudd fra Husbanken til botiltaket i Bjørnsons gate.

Begrunnelsen: Prosjektet har et sterkt institusjonsliknende preg, både når det gjelder utforming, antall boliger og planlagt drift.

Kommunen fullførte likevel prosjektet, og daværende sosialbyråd Dag Inge Ulstein klippet i april 2014 snoren.

Dette kartet viser hvor de kommunale utleieboligene befinner seg per postnummer i Bergen:

(Bergen kommune disponerer totalt 5.450 utleieboliger. Om lag 2.100 boliger omsorgsboliger og lignende, mens 3.346 er boliger for andre vanskeligstilte. Dette kartet viser sistnevnte)

I tredje etasje

Det ringer. I andre enden svarer en mann.

Han forteller at han flyttet ut av Bjørnsons gate 4 for rundt én måned siden.

– En kommunal ghetto. Et jævla hospits. Det er det det er. Jeg ville ikke bo der lenger, forteller «Ron» Hansen.

Hybelen lå i tredje etasje. Han forteller at dette er etasjen med mest narkotika.

– Jeg måtte bolte meg inne på rommet. Gikk jeg utenfor kom russuget. Det var umulig å gå inn til en nabo uten at det enten var heroin, amfetamin eller piller på gang, sier han.

Ifølge ham selv er han i LAR-behandling for tiden, og ville ikke havne utpå igjen.

Noe han  syntes var omtrent umulig i Bjørnsons gate 4. En gang sprakk det, men han klarte å hente seg inn igjen. 

– Hvor det går med de som bor der om ti år? Enten er de døde. Eller så er de alvorlig syke. Jeg synes synd på dem.

En av beboerne hjelper en annen med å sette skudd med amfetamin i halsen.

En av beboerne hjelper en annen med å sette skudd med amfetamin i halsen. Foto:

«Friskmeldt»

Det har gått vel én uke siden BA snakket med «Aileen» forrige gang.

Men denne dagen er noe annerledes.

Hun gråter. På armen har flere ujevne striper med lyserødt blod størknet. 

Blikket er intenst.

– Jeg klarer ikke å sette skudd. Jeg har ikke blodårer igjen, sier «Aileen» desperat, og peker på to venner som også befinner seg inne i hybelen.

Hun forteller at hun må bli med dem. De skal hente noe som hun kan klare å «friskmelde» seg på.

Ingenting annet er viktigere.

Hun går med ustødige skritt mot døren. Klarer så vidt å ta på seg jakken.

Rommet har forandret seg. Hun har forandret seg.

Matrester og sprøyter. Ølflasker og skittent tørkepapir.

På gulvet ligger klærne hun hadde sortert slengt overalt.

– Jeg må. Må bare gå. Kommer du tilbake? spør hun.

– Noen må få vite. Vite hvor ødeleggende det er å bo her. Jeg håper du kommer tilbake.

Artikkeltags