– I år blir det rekordfestival

Joakim Aadland er festivalsjef for Pride Bergen, eller Regnbuedagene som det også heter. Lørdag åpner festivalen med debatt om inkludering på Litteraturhuset. FOTO: EIRIK HAGESÆTER

Joakim Aadland er festivalsjef for Pride Bergen, eller Regnbuedagene som det også heter. Lørdag åpner festivalen med debatt om inkludering på Litteraturhuset. FOTO: EIRIK HAGESÆTER

Artikkelen er over 1 år gammel

I år blir Regnbuedagene større enn noen gang. – Vi har flere frivillige, flere besøkende, flere arrangementer og forventer større parade enn i fjor.

DEL

Det sier festivalsjef Joakim Aadland (28) til BA.

Lørdag sparkes Regnbuedagene offisielt i gang med debatt, glitterball og forfattertreff. Torsdag åpner Pride park på Festplassen, og neste lørdag rundes festivalen av med tusenvis av mennesker i parade gjennom sentrum.

– Årets festival blir rekordstor, med hele 80 arrangement. I fjor hadde vi rundt 35.000 besøk, inkludert 16.000 personer i paraden. I år forventer vi 50.000 besøk og 20.000 i parade, sier Aadland og smiler.

– Blitt mer synlig

95 prosent av arrangementene på festivalen er gratis, og Aadland håper bergenserne kjenner sin besøkelsestid og blir med på festival og parade.

– Alle som er enige i at vi trenger et mangfoldig og inkluderende samfunn, som vil støtte minoriteter, og som tror på kjærligheten, er velkommen. I år er det blant annet flere skoler og idrettslag som har meldt seg på paraden. Dessuten stiller politiet for første gang, og det er vi veldig glade for, sier Aadland.

Det var i 2016 antallet deltakere i prideparadene rundt omkring i landet eksploderte.

– Vi har blitt mye mer synlig i samfunnet de siste årene, og problemstillingene vi jobber med er satt på dagsorden. Vi har fått synliggjort at paraden er for alle. Gjennom vår «Gå for meg»-kampanje fikk vi dessuten vist frem at det fortsatt finnes dem som ikke tør å gå i paraden.

Temaet for årets Regnbuedager, som for øvrig også er 50 års jubileum for den første pride-festivalen i New York, er historie.

– Det er viktig at vi kjenner til kampene som har vært, kampene vi fortsatt kjemper, og ikke minst at vi klarer å holde på rettighetene våre, sier Aadland.

Saken fortsetter under bildet.

Da Kim Friele deltok i paraden sist, i 2013, var det omkring 500 mennesker som deltok. I år forventer arrangørene rundt 20.000 i paraden. Her sammen med Kenneth Brophy. (Arkiv)

Da Kim Friele deltok i paraden sist, i 2013, var det omkring 500 mennesker som deltok. I år forventer arrangørene rundt 20.000 i paraden. Her sammen med Kenneth Brophy. (Arkiv) Foto:

– En stor ære

En av dem som kjenner den skeive historien bedre enn noen, er Kim Friele (84). I år kommer hun til festivalen for første gang siden 2013, blant annet for å få sin egen stein avduket på Walk of Fame på Nøstet.

– Ingenting er så stort som å komme til min elskede by Bergen. Det er vidunderlig vakkert i sentrum, sier Friele.

Da hun deltok i paraden i hjembyen sist, var det sammen med omkring 500 andre. I år forventer festivalsjefen altså 20.000 deltakere.

– Å gurimalla, det er jo helt fantastisk, er hennes reaksjon.

– Da vi markerte pride første gang i 1974, var vi 20 stykker på Universitetsplassen i Oslo. Nå har dette blitt en jubeldag for alle, ikke bare oss. Det er en 17. mai nummer to. Utviklingen viser at synlighet og glede fører til noe godt og positivt i samfunnet når det kommer til folks holdninger, sier Friele.

Hun gleder seg stort til å komme hjem. Både avduking av stein og parade blir høydepunkter neste uke.

– Det er en stor ære å få sin egen stein, sier hun med et smil.

Artikkeltags