Raser mot bildejuks

(F.v.) Renate Kaland, Anna Elin Gudmundsdottir, Hellen Sævdal og Cassandra Andersen (26.02.2009).

(F.v.) Renate Kaland, Anna Elin Gudmundsdottir, Hellen Sævdal og Cassandra Andersen (26.02.2009). Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

En jentegruppe har analysert media og reklame over seks uker. De er overrasket over triksene som brukes i reklamebransjen.

DEL

– Det er mange reklamer om slanking i media. Det kan gi dårlig selvtillit, sier Anna Elin Gudmundsdottir (15) til BA.

Sammen med Renate Kaland (15), Hellen Sævdal (15) og Cassandra Andersen (15) har de sett nærmere på slankereklamer og bruk av retusjerte bilder i reklame og media.

ANALYSE: – Hvis du ser nøye på damene i ukebladene, så ser du at de er retusjerte, sier jentene, og viser før- og etterbilder av en modell i 50-årene, som har fått rynkene retusjert bort slik at hun ser ut som en 20-åring.

– Vi hadde aldri tenkt på det før, sier de.

Undervisningen heter «Vernebriller mot media», og er et samarbeid mellom Sandgotna Skole og Fyllingsdalen og Laksevåg Kulturkontor.

– Vi har fått bedre selvtillit etter at vi begynte med dette, sier jentene, som også har øvd på å gi hverande komplimenter og påvirke andre på en positiv måte.

FACEBOOK: I løpet av prosjektet har jentene også fått et nytt perspektiv på Facbook og lignende nettsteder.

– Folk redigerer sine egne bilder for å se bedre ut enn det de er.

Jentene påpeker at media ikke bare har innflytelse på unge jenter.

– Det gjelder gutter også, det er mange som bruker steroider og trener seg opp.

SENDTE KLAGE: De har sendt brev til Se og Hør, Topp, Loreal og Hjemmet hvor de bemerker mengden med slankeannonser eller retusjerte bilder, og hvordan dette kan påvirke selvtilliten til unge mennesker.

Hjemmet svarer at de forstår jentenes synspunkt, men at det også er en fedmeepidemi her i landet.

– De griper ikke fatt i anoreksia-problematikken i det hele tatt, sier Kaland oppgitt.

– Det kan jo være at de er klar over det, men at de ikke bryr seg fordi de tjener penger på slankereklame, sier Gudmundsdottir.

Jentene mener likevel det er viktig å sende brev slik at bransjen blir klar over hva de mener.

Redaktøren i Topp, Celine I. Aagaard, svarer på jenetenes henvendelse slik: «Av og til kjøper vi bilder som allerede er retusjert, men dette skal vi absolutt tenke på.»

Prosjektet avvikles med en siste samling etter vinterferien. Der skal de analysere de ulike svarene de har fått fra reklame- og mediabransjen.

Nå vil fire jentene fortsette å formidle det de har lært til andre ungdommer.

Artikkeltags