Redder verdensarven og miljøet på én og samme gang

Formann Jarle Hausvik, arkeolog hos Riksantikvaren Jens Rytter og fagdirektør hos Riksantikvaren Iver Schonhowd viser frem regnbedene, som begynner å ta form. - Til neste år er det nok mye frodigere her. Dette er på en måte utstillingsvinduet vårt, sier de. Kun småting gjenstår av anleggsarbeidet, og til høsten skal prosjektet være i gang.

Formann Jarle Hausvik, arkeolog hos Riksantikvaren Jens Rytter og fagdirektør hos Riksantikvaren Iver Schonhowd viser frem regnbedene, som begynner å ta form. - Til neste år er det nok mye frodigere her. Dette er på en måte utstillingsvinduet vårt, sier de. Kun småting gjenstår av anleggsarbeidet, og til høsten skal prosjektet være i gang. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Ved å lede regnvann ned i grunnen under Bryggen blir man både kvitt overvann og får stabilisert grunnen under verdensarven.

DEL

– Metoden vi bruker her løser minst to problemer på én gang, og kan trolig overføres til flere prosjekt der setningsskader er et problem, som jo er i de fleste europeiske byer, sier arkeolog Jens Rytter hos Riksantikvaren.

– I tillegg løser det et problem som klimaendringene fører med seg, nemlig så kraftige regnskyll at avløpsrørene blir underdimensjonerte. Ved å lede vekk overvannet og føre det lokalt ned i grunnen, gjør man nytte av regnet.

– KJEKT Å LIGGE I FORKANT

BA omtalte prosjektet, som finurlig nok bruker Bergens regnvann til å hindre at Bryggen fortsetter å synke, første gang i oktober i fjor.

Da hadde Riksantikvaren og Statsbygg kommet godt i gang med sitt miljøvennlige prosjekt, som går ut på å lage en bærekraftig modell for at regnvann synker ned i grunnen i stedet for å renne ut i Vågen.

Nå er de snart i mål med regnbed og sluser, som i tillegg til å forskjønne området bak Bryggen også kan reversere synkingen som har bekymret bergensere lenge.

– Vi har laget systemet slik at vi kan finne vann i nabolaget og dermed bruke lite springvann, selv om vi har noen tanker i beredskap dersom det skulle oppstå tørkeperioder, sier fagdirektør hos Riksantikvaren Iver Schonhowd.

– Selv om systemet selvsagt skal overvåkes nøye er det i praksis selvregulerende, og miljømessig svært gunstig. Det er kjekt for oss som er opptatt av å bevare kulturminner å være i forkant, sier han og smiler.

PRYDBED OG BRUKSBED

I området rundt hotellet og rundt Schøtstuene ligger det et intrikat system av underjordiske rør, pumper, brønner og tanker, som skal regulere at vannet kommer akkurat der det er behov for det.

– Rundt Schøtstuene er det for eksempel en ruin som lager litt problemer. Den har et fundament av tre, som helst skal være litt fuktig hele tiden, mens steinen som kommer over ikke skal stå under vann. Systemet regulerer at vannivåene er akkurat passe, sier Schonhowd.

En hydrolog i Trondheim sitter og følger med på vannivåene konstant. I tillegg har de ulike brønnene varslingssystemer, om gir beskjed hvis nivåene oppfører seg unormalt.

Mer synlig er de to regnbedene, som skal samle opp regnvann i grunnen. Et av bedene er plantet med blomster som trives i fuktig miljø, det andre er plantet med urter.

SPENT PÅ MÅLING

Bergen kommune er med på prosjektet ved å betale for rør som skal lede vann fra Øvregaten ned i regnbedene. Bortsett fra mindre justeringer er det stort sett bare det som gjenstår før anlegget er i funksjon. I tillegg skal trappen fra Bryggeparken opp til Regnbedet komme på plass.

Hvor stor effekt det å føre regnvann ned i grunnen har på å bremse synkingen, måles underveis. Neste måling gjennomføres i disse dager, og resultatet foreligger til høsten.

– Vi tør ikke forskuttere noe, vi får vente og se, sier de.

Artikkeltags