Marit gikk på millionsmell etter krigsmedalje-tap

Marit Larsen tapte kampen om farens, «Shetlands-Larsen», krigsmedaljer.  Her sammen med advokat Olav Lægreid i tingretten tidligere i vår.

Marit Larsen tapte kampen om farens, «Shetlands-Larsen», krigsmedaljer. Her sammen med advokat Olav Lægreid i tingretten tidligere i vår. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Datteren til krigshelten «Shetlands-Larsen» tapte rettstvisten mot tre søsken og Minnesmerkekomiteen i Fyllingsdalen om å få eiendomsretten til farens krigsmedaljer.

DEL

I Bergen tingrett er Marit Larsen dømt til å betale motpartens saksomkostninger på  over 375.000 kroner, går det frem av en dom som ble offentliggjort tirsdag.

Hennes egen advokat krevde dekket salær på 780.000 kroner, og dermed riskerer hun å punge ut med over 1,1 millioner kroner i advokatutgifter dersom dommen blir stående.

Les også: «Medaljene lå hulter til bulter i en brødpose» 

Medaljer og diplomer

Det var NRK som først meldte om dommen.

Tre år før krigshelten døde i oktober 1990, ga Leif A. Larsen, eller Shetlands-Larsen som han ble kalt, krigsmedaljer, diplomer, skipperlue, jakke og diverse bilder til minnesmerkekomiteen.

Forutsetningen for gaven er at de skulle inngå i et fremtidig samtidsmuseum i Fyllingsdalen. Hvis ikke, forpliktet komiteen seg til å overlate de 68 gjenstandene til en annen institusjon som kunne oppfylle vilkårene, var Larsens vilje i den signerte erklæringen.

– Rotete utstilling

Noe museum ble det aldri noe av i bydelen hvor Larsen bodde etter krigen.

De siste 17 årene har krigsmedaljene vært utstilt ved Nordsjøfartmuseet i Telavåg. Det mener datteren Marit Larsen ikke er godt nok. Det er for langt fra sentrum, har begrensete åpningstider og langt færre besøkende enn det de store museene i Bergen kan skilte med.

– Utstillingen er rotete, medaljene er utstilt blant snusdåser og annet materiale som ikke hadde noe med min far å gjøre, sa Marit Larsen til BA under rettssaken i april.

Kritikken står i sterk kontrast til den rosende omtalen hun ga utstillingen i et intervju med lokalavisen Vestnytt i 2000.

Marit Larsen ønsker heller at gjenstandene skal utstilles på festningsmuseet på Koengen i Bergen sentrum.

Tre av Marit Larsens søsken og et barnebarn av krigshelten som er saksøkt i saken, deler ikke hennes oppfatning.

– Uverdig omtale

Det gjør heller ikke pensjonert professor Stein Ugelvik Larsen som er formann i Minnesmerkekomiteen i Fyllingsdalen.

– Dette er en uverdig måte å omtale et spesialmuseum på. Utstillingen er i sitt rette element i Telavåg - med tanke på nordsjøfarten, krigsinnsatsen og Telavåg-tragedien, sa Ugelvik Larsen til BA.

Han bærer samme etternavn, men er ikke i slekt med noen av partene.

Konen til Shetlands-Larsen døde i 1999.

Ifølge datteren var hun to ganger i kontakt med Minnesmerkekomiteen for å få medaljene tilbakelevert, blant annet etter begravelsen til krigshelten i Fyllingsdalen kirke i  oktober 1990.

– Har ikke brutt avtalen

Bergen tingrett er overhodet ikke enig i Marit Larsens kritikk. 

Dommerfullmektig Karoline Moen finner det ikke sannsynliggjort at Minnesmerkekomiteen har brutt Leif Larsens forutsetninger for forvaltning av gaven.

«Det er slik retten ser det heller ikke sannsynliggjort at Minnesmerkekomiteen på noe tidligere tidspunkt har forvaltet gaven i strid med Leif Larsens forutsetninger om forsvarlig oppbevaring. Gjenstandene har vært oppbevart enten i en bankboks, på en utstilling hos Sjøfartsmuseet eller Nordsjøfartmuseet, eller i et av disse museums magasiner», heter det i dommen.

Retten finner det bevist at Minnesmerkekomiteen har bidratt aktivt til at gjenstandene skulle stilles ut, først på Sjøfartsmuseet og deretter på Nordsjøfartmuseet.

Vurderer å anke dommen

Marit Larsens prosessfullmektig, advokat Olav Lægreid mener retten har lagt for lite vekt på ordlyden i gavebrevet, og han opplyser at de vurderer å anke dommen.

– Det er en dårlig og lite fremtidsrettet løsning at en forening bestående av pensjonister skal eie denne samlingen, skriver han i en SMS til BA.

Han mener fortsatt at Nordsjøfartsmuseet ikke holder museumsfaglig mål til å ha ansvar for de nasjonalt viktige gjenstandene.

Artikkeltags