Roald «Kniksen» Jensen (1943 – 1987)

Roald "Kniksen" Jensen.

Roald "Kniksen" Jensen. Foto:

Artikkelen er over 10 år gammel

Roald Jensen viste seg som et utrolig balltalent i ung alder. Han var spesielt god til å «knikse» eller trikse, derav kjælenavnet som fulgte ham livet ut.

DEL

Han begynte tidlig i Brann og dominerte på klubbens juniorlag som vant NM i 1959. 16 000 så finalen på Stadion. Året etter debuterte han på Branns A-lag, etter at klubben hadde innhentet tillatelse på grunn av ung alder.

Uttakingskomiteen for A-landslaget var skeptisk til at en så ung spiller skulle aksle landslagstrøyen, men folket krevde at Kniksen ble tatt ut. Han debuterte 17 år gammel, den yngste landslagsspiller i historien. Han ble kjent for sin hurtighet, eminente dribleserier og samspillet med spisskollega Rolf Birger «Pesen» Pedersen.

I debuten mot Finland i 1960 laget Kniksen og Pesen tre av de seks norske målene. I neste kamp, mot Sverige, kom det virkelige gjennombruddet da Kniksen brukte svimle svensker som rundingsbøyer. Norge vant 3-1.

Han hjalp Brann til spill i toppserien i 1961, til gull i «maratonserien» 1961/62 og enda et gull i 1963. Noe lignende har ikke klubben opplevd verken før eller siden.

Kniksen var den første i Norge som fikk smake frimerketaktikken. Mest kjent ble «Svela-saken» der Kniksen i 1962 ble beskyldt for å ha slått ned Frigg-backen og «Kniksen-dødaren» Anders Svela.

Etter gullet i 1963 kom det overraskende nedrykket i -64. Det ble et enkelte valg mellom norsk 2. divisjon og en proffkarriere i Skottland. «Vi får ikke profesjonell fotball i Norge før de får det på månen», sa Kniksen...

Karrieren i Hearts bød på oppturer og nedturer. I lange perioder skrev avisene om «Super-Jensen», men manageren satte ofte Kniksen på benken. Det resulterte blant annet i at B-laget trakk opp mot 30 000 tilskuere på sine kamper. Folk ville se Kniksen uansett.

Kniksen ble ikke veldig rik på sin proffkarriere. Tilbake i Bergen, i 1971, jobbet han i kassen hos Fiskernes bank på Bradbenken. Før comebacket for moderklubben fikk han karantene for å ha sparket dommeren Jan Bødker i «ræven» under en innendørsturnering i Haukelandshallen. Men vel tilbake på laget sørget han for en ny opptur for Brann med cupfinaleseieren i 1972.

Kniksen la opp etter 1973-sesongen. Han var sårt savnet som spiller, og selv langt opp på 1980-tallet, under Branns verste elevatorperiode, var det mange som ønsket at han skulle gjøre comeback.

Kniksen døde under trening på Brann Stadion. Han falt om med hjertesvikt, iført landslagsdrakten. Tusener møtte opp under begravelsen i Fyllingsdalen kirke. Norges største publikumsyndling hadde gått bort, men vi kan minnes ham den dag i dag når vi passerer statuen like ved Stadion eller hvert år når «Kniksen-prisen» deles ut.

Artikkeltags