Romfolk blir spyttet på og trakassert

Bergen kommune har kartlagt et antall av de fattige rumenerne som bor i byen, og som livnærer seg blant annet ved å tigge. Ifølge spesialrådgiver i kommunen Marit Grung er det lite å hente på å tigge i Bergen nå for tiden.

Bergen kommune har kartlagt et antall av de fattige rumenerne som bor i byen, og som livnærer seg blant annet ved å tigge. Ifølge spesialrådgiver i kommunen Marit Grung er det lite å hente på å tigge i Bergen nå for tiden. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Flere av byens tiggere har opplevd at eldre bergensere spytter på dem når de går forbi. – Derfor vegrer de seg for å sitte i knehøyde.

DEL

Det forteller Marit Grung, spesialrådgiver i Bergen kommune.

På en konferanse om Romfolk og deres møte med Bergen i går presenterte Grung funnene i en kartlegging som er gjort av rundt 70 rumenske romfolk i Bergen. Grung understreket at kartleggingen er basert på oppsøkende intervjuer, og baserer seg på uttalelser fra de det gjelder.

– Flere oppga at den største utfordringen de opplever når de er i bybildet, er fulle bergensere som trakasserer dem. 87 prosent av de vi har intervjuet hadde opplevd dette, sier Grung.

Bor i kondemnerte hus

Av de rundt 70 personene fra Romania som er spurt i undersøkelsen, tilhører flertallet romfolket. De oppgir at de har kommet til Norge i grupper, sammen med utvidet familie.

Ingen av de spurte oppga å ha barn med seg til Norge.

– Det er en tydelig oppfatning av at hvis barna er med, blir de tatt av barnevernet. Det kan tyde på at de sakene som har vært i Bergen som har inkludert rombarn har satt spor, sier Grung.

I kartleggingen har ikke kommunen sett tegn til at gruppene som kommer til Bergen er overordnet organisert, selv om de som reiser sammen organiserer arbeidet seg imellom.

– Å tigge blir sett på som det som gir lavest status, og er noe svært få betrakter som en jobb. Den sikreste inntektskilden er å pante flasker, forteller Grung.

De fleste oppgir at de er arbeidssøkende, selv om de har små eller ingen sjanser til å komme inn på det regulerte arbeidsmarkedet.

De jobbene de får er i den svarte økonomien.

Over halvparten forteller at de daglig spiser et måltid på et av byens lavterskeltilbud som tilbyr gratis mat. De bor i biler, eller i kondemnerte hus.

– Kun de kaldeste nettene oppga de vi snakket med at de leide en seng, enten på akuttovernattingen eller hos private som leier ut senger.

EU-borgere

Svært få, om noen, av de fattige rumenerne i byen er registrert noe sted. De oppgir også at de holder seg unna myndighetene, og kvier seg for eksempel for å tilkalle politiet.

– Løsningen med at tiggere skal registrere seg hos politiet, fungerer ikke, sier Grung.

Hun påpeker at dette er EU-borgere, og at flere av dem har vært i Bergen i flere år.

– Hvis dette er de første av en ny permanent innvandrergruppe, må vi som samfunn ta inn over oss at det er behov for å hjelpe til. Det beste er trolig å hjelpe dem å reetablere seg i sitt eget land, ettersom det er ekstrem fattigdom som driver dem hit, hvor vi har så mye.

– Ikke svart/hvitt

– Romfolk er en sårbar gruppe, men vi må ikke glemme de aller mest sårbare, nemlig barna.

Det sier Rudolf Christoffersen, tidligere politiadvokat i Hordaland politidistrikt. Han jobber nå med grenseoverskridende kriminalitet i Eurojust.

Han understreker at det er mange nyanser blant romfolk, og at det er store ulikheter innad i kulturen.

– Som representant for politi og påtale mener jeg likevel at det er en tendens til å glemme barna av romfolket, som er veldig utsatt for utnyttelse helt fra de er bitte små. Mange utnyttes av sine egne foreldre, eller de blir solgt eller bortført.

Romfolk som gruppe står for en stor del av den europeiske menneskehandelen, både som offer og som utnytter. Ifølge Christoffersen er det mange eksempler på barn som blir utnyttet til tigging og stjeling.

Også i Bergen har det blitt avdekket saker der foreldre eller nær familie har vært delaktig i å utnytte barn. Sommeren 2012 ville politiet fengsle et foreldrepar som utnyttet sin ti år gamle sønn til tigging og som gatemusikant, men lagmannsretten var ikke enig i at det kunne kalles menneskehandel.

– Jeg sier selvsagt ikke at alle som tigger blir utnyttet eller er offer for menneskehandel, men de som driver med dette utnytter vår naivitet og ønske om å gjøre noe godt. Derfor brukes barn i tigging, fordi de i større grad vekker sympati.

Christoffersen mener både rettsvesen, sosialtjenester og samfunnet generelt har en vei å gå når det gjelder å beskytte rombarns rettigheter.

– Jeg har blitt kalt rasist når jeg vil fengsle romfolk for ting de mener er helt vanlig i deres kultur. Jeg mener det er viktigere å beskytte barns rettigheter enn å beskytte en voksens kultur. Barnekonvensjonen gjelder for alle, også rombarn.

Artikkeltags