Gå til sidens hovedinnhold

Rørende gjensyn etter 75 år

Artikkelen er over 7 år gammel

I en årrekke jobbet de i samme etasje på Bergen rådhus uten å vite om hverandre. Begge bar de på felles minner fra marerittdagen 2. april 1939. Omsider traff de hverandre igjen – 75 år etter!

Asbjørn Gundersen (79) var ennå ikke fylt fire, da han på besøk hos mormoren, var uheldig å falle i sjøen fra Nordre Nøstekaien.

Hvordan det skjedde, husker han ingenting av.

– Eneste jeg minnes, er at jeg ble båret oppover Vestre Holbergsallmenning, mens jeg gulpet opp mye vann.

KASTET SEG UTI

Han sitter ved siden av Alf Thomassen (90), som i motsetning Asbjørn husker godt det som skjedde.

– Vi var en liten gjeng kjuagutter som sto igjen etter at Verftets Kompani var ferdig med øvingen. Plutselig hørte vi noen skrike at en gutt hadde falt i sjøen.

Alf og gjengen sprang det forteste de kunne de rundt hundre meterne ned til kaien. Der så de gutten som lå i vannet.

Noen løp for å hente stigen og redningsbeltet lenger ute på kaien

– Jeg mente dette ville ta for lang tid, kastet meg uti på fem-seks meters dyp, fikk tak i gutten og holdt han til andre kom til og fikk løftet ham opp på kaien.

HELT

Alt gikk heldigvis bra, og Alf Thomassen ble for redningsdåden innstilt til Carnegies heltefond.

– Fikk både stort diplom, et flott sølvur med inskripsjon bakpå, pluss 150 kroner som var mye penger den gangen. Da det også ble kjent på skolen, fikk jeg en flott gabardindress fra rektor på Tanks skole hvor jeg gikk i tredje, forteller vervegutten.

– Og jeg fikk bare kjeft, kommer det fra Asbjørn, og koster på et lite smil.

FANT HVERANDRE ETTER 70 ÅR

Det skulle bli tilfeldigheter som sørget for at de to «oppdaget» hverandre, og skulle treffes denne tirsdagen hos Gutteklubben Grei på Klosteret.

– I 2009 fikk jeg installert en varmepumpe. Jeg pratet med montøren, og kom inn på historien om da jeg ble reddet fra å drukne, men ikke visste hvem redningsmannen var.

«Det var min morfar det», kom det fra montøren.

Og sånn fant de hverandre 70 år etter hendelsen. Det skulle likevel gå fem år før de møttes for andre gang.

Nå heldigvis i en langt hyggeligere atmosfære.

Kommentarer til denne saken