Rullestolvelt for UiB-rektor

Leder for læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Bergen (UiB), Yngve Høiseth, må gi rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, en hjelpende hånd. Ingen av dem syntes det var spesielt lett å komme seg rundt i rullestol på universitetsområdet.

Leder for læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Bergen (UiB), Yngve Høiseth, må gi rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, en hjelpende hånd. Ingen av dem syntes det var spesielt lett å komme seg rundt i rullestol på universitetsområdet. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Sigmund Grønmo fikk kjørt seg i bakken fra Studentsenteret til SV-fakultetet.

DEL

– Per i dag er Universitetet i Bergen mindre tilgjengelig for folk med nedsatt funksjonsevne enn det er for andre. Dette er uheldig både for enkeltmennesker, og for universitetet, sier leder for læringsmiljøutvalget, Yngve Høiseth.

Mandag formiddag satte han seg i en rullestol for å teste bevegeligheten mellom Studentsenteret, Universitetsbiblioteket og Det Samfunnsvitenskapelige fakultet.

– NIFST

Med seg i rullestoltoget hadde han rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo og likestillingsrådgiver ved UiB, Anne Marit Skarsbø.

– Jeg hadde aldri sett for meg hvilken utfordring dette skulle være. Dette er nifst, sier Skarsbø mens hun ruller nedover bakkene fra Studentsenteret til SV-fakultetet.

Heldigvis for Skarsbø kommer hun seg helskinnet ned.

DÅRLIG VEDLIKEHOLD

Verre går det for Grønmo.

Når han skal forsøke å komme seg fra veien og opp på fortauskanten, velter hele rullestolen.

– Det er tydelig at man må se seg godt for. Et stort problem er overgangen mellom gater og fortau. Dårlig vedlikeholdt brostein setter en stopper, sier han etter velten.

– MYE MÅ FIKSES

Det var Studentparlamentet som tok initiativ til eksperimentet. De ønsker å øke ledelsens og de tillitsvalgtes kunnskap om utfordringene campus byr på for bevegelseshemmede. Leder Anita Tøien Johansen setter pris på at ledelsen ble med på testkjøringen.

– Det viser at de ønsker å ha fokus på universell utforming og tilrettelegging, sier hun.

På turen blir det bevist at bare en dørterskel kan være nok til at en rullestolbruker kan få vanskeligheter med fremkommeligheten. I tillegg kan det være problematisk å få åpnet dørene da den automatiske åpne-knappen er plassert noe ulogisk enkelte steder.

– Mye må fikses. Det bør også være kort avstand mellom fakultet og lesesaler. Slik det er nå må man beregne god tid for å komme seg fra A til Å dersom man sitter i rullestol, sier Johansen.

Johansen er bekymret for at UiB skal gå glipp av kloke hoder dersom ingenting blir gjort.

BØR VÆRE LIKT FOR ALLE

Ifølge Grønmo har det aldri vært noen tvil om begrensningene.

– Vi er klar over utfordringene, og særlig etter i dag, sier han.

Skarsbø syntes også det var nyttig å være med på.

– Det er viktig for meg å prøve ut hvordan deler av universitetet har innvirkning på dem med funksjonsnedsettelse. Jeg ønsker at alle studenter skal få ha lik tilgang på alle tilbud, sier hun.

Når testkjøringen oppfordrer Grønmo alle arbeidsplasser til å gjøre samme forsøk for å finne ut i hvilken grad arbeidsplassen er tilrettelagt for bevegelseshemmede.

Artikkeltags