Så mange meter bruker Bybanen på å stoppe

Ifølge øyenvitneobservasjoner skal kvinnen ha løpt ut i sporet ved holdeplassen.

Ifølge øyenvitneobservasjoner skal kvinnen ha løpt ut i sporet ved holdeplassen. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Torsdag morgen ble en 47 år gammel kvinne påkjørt og drept ved holdeplassen ved Mårdalen. Vitner BA har snakket med forteller at føreren av Bybanen ringte med bjellen like før banen stoppet brått.

DEL

Ifølge øyenvitneobservasjoner skal kvinnen ha løpt ut i sporet ved holdeplassen i Fana bydel i Bergen.

På stedet hvor kvinnen ble påkjørt er det tilrettelagt slik at fotgjerngere skal kunne ta seg til stoppestedet for banen som går i sørgående retning.

Vitnene forteller at Bybanen holdt normal fart inn på holdeplassen.

BRUKER 39 METER PÅ Å STOPPE

Ifølge regelverket skal Bybanen holde 30 kilometer i timen når den kjører inn på holdeplassene.

I 2010 BA besøkte depotet på Minde hvor sikkerhetssjefen i Fjord1Partner demonstrerte bremsesystemet i de tyske Stadler-vognene.

I førerrommet på Bybanen finnes det flere forskjellige måter å bremse på. På armlenet har sjåføren to knapper. Den ene kobler inn bjellen og den andre er en magnetskinnebremse. Banen har også skivebremser, som på en bil, og motorbrems.

En spake på venstre side brukes til både gass og brems. Drar føreren spaken helt tilbake kobles det på en såkalt «farebrems» som bruker alle tre bremsesystemene på en gang. I tillegg ringer en bjelle automatisk.

Når banen kjører 70 kilometer i timen kan den først stoppe 69 meter etter at føreren drar i spaken. I 30 kilometer i timen, som er den farten føreren skal ha inn mot holdeplassen, bruker banen minimum 17 meter på å komme til en full stans.

NØDBREMS

Nødbremsene, som finnes i passasjerdelen av vognen, er til for at passasjerene kan varsle føreren om at noe er galt. De stopper også vognen automatisk hvis man trekker i dem innen åtte sekunder etter oppstart fra en holdeplass. Det tilsvarer rundt én vognlengde.

Når passasjerene trekker i nødbremsen får føreren lyd- og lyssignal, men kan nullstille systemet og kjøre videre dersom han vurderer det til å være riktig i den aktuelle situasjonen.

Som ekstra sikkerhet har førerhuset også en såkalt «dødmannsknapp». Denne fungerer ved at spaken som brukes til å gasse og bremse med, må holdes nede av føreren hele tiden.

Hvis spaken slippes, for eksempel hvis føreren mister bevisstheten, varsles det med lyd og lys. Etter to sekunder stopper vognen.

SAMMENLIGNET MED SEKS ANDRE BYER

I 2010 trykket BA en rekke artikler som tok for seg sikkerheten på Bybanen. Foranledningen var at en 15 år gammel gutt ble påkjørt ved Hop stasjon. Ulykken satt en støkk i både sjåfører og bergensere.

BA sammenlignet blant annet Bergen med seks andre byer i Europa som har liknende løsninger som Bybanen, såkalte «light rail transit»-systemer (LRT).

LRT er en form for banetransport i byer. De har generelt lavere hastighet enn tunge tog og metrosystemer, men høyere kapasitet og hastighet enn tradisjonelle trikker.

Tallene ble presentert i en rapport kalt «Light Rail Transit - A Safe Means of Transport». Rapporten tar for seg alle ulykker mellom bane og biler, tohjulinger, sykler og fotgjengere i flere byer.

FLEST ULYKKER MED BILER

Bremen, Haag, Dusseldorf, Leipzig, Stuttgart og Wien har i snitt mellom 11 og 67,7 ulykker per million kilometer kjørelengde. De aller fleste ulykkene skjer ifølge rapporten når biler kjører inn i banen, noe vi også har fått erfare i Bergen.

BA har siden testkjøringen av Bybanen startet i 2010 omtalt flere slike ulykker.

26. oktober i 2011 kolliderte Bybanen og en bil på Fantoft. Føreren ble lettere skadet, og forklarte at han hadde vært uoppmerksom idet han skulle krysse sporet.

22. januar sporet Bybanen av etter å ha kollidert med en bil ved Fantoft studentby. Tre personer ble tatt hånd om av ambulanse på stedet, og deretter til legevakt på sjekk. To av dem var passasjerer fra Bybanen og den tredje var føreren av bilen.

Torsdag morgen ble en 47 år gammel kvinne påkjørt og drept av Bybanen ved Mårdalen stasjon.

Ifølge LRT-rapporten fra 2009 utgjør fotgjengere en liten del av ulykkene. Byen Bremen er klart på topp i antall ulykker med fotgjengere per kjørte kilometer. Da BA omtalte rapporten første gang, hadde Bybanen i Bergen bare mellom sentrum og Nesttun i åtte måneder. Bybanen lå da midt mellom de seks andre byene med 29,1 ulykker per million kilometer kjørelengde.

Slik så det ut i de andre bybanebyene (saken fortsetter under tabellen):

By, land

Antall ulykker per million kjørte kilometer

Haag, Nederland

52,6

Bremen, Tyskland

40,4

Leipzig, Tyskland

28,2

Wien, Østerrike

67,7

Stuttgart, Tyskland

11

Düsseldorf, Tyskland

24,2

I Bremen, Haag og Wien er bybanen mer integrert i trafikken enn i Bergen, og ulykkesfaren er dermed større. Det kan forklare noe av grunnen til at Wien er på topp i ulykkeshyppighet i rapporten.

Artikkeltags