Skadet av restaurering

Artikkelen er over 13 år gammel

Store deler av restaureringsarbeidene på slott og festninger - som Håkonshallen og Bergenhus festning - har ført til sprekkdannelser og fuktgjennomslag. Nå må mye gjøres om igjen.

DEL

Millioner av kroner vil i årene som kommer bli brukt til restaurering av bygg som allerede er blitt restaurert, men der arbeidene ikke holder mål. Dette skyldes ikke nødvendigvis slett kompetanse og arbeid, men at myndighetene bare gradvis har fått ny kunnskap om bruk av riktige materialer, skriver Aftenposten.

MODERNE SEMENT

- En hovedårsak til problemene er bruken av den moderne mursementen etter 2. verdenskrig og som har vist seg for hard, forklarer antikvar Britt-Alise Hjelmeland i Forsvarsbygg.

- Sementen har ikke tatt opp bevegelsene i tykke murverk og har stengt fuktigheten inne.

Resultatet er frostskader ved at fuktigheten fryser og ekspanderer slik at både stein og fuger sprekker og løsner. Hvis fuktighet samles bak pussede flater, bryter den før eller senere ut.

- Vi har en rekke eksempler på feilslåtte restaureringer så sent som i 1980- og 1990-årene, som følge av både dårlig materialer, dårlig håndverk og mangel på kunnskap.

LANG LISTE

Det er imidlertid ikke bare bygg i Bergen som er rammet av uheldig reparasjon. Riksantikvaren har ne lang listre:

  • Bergenhus festning
  • Vardøhus festning
  • Kristiansten festning
  • Håkonshallen
  • Oscarshall, Oslo
  • Utstein kloster
  • Maridalen kirkeruin, Oslo
  • Clementskirken, Oslo
  • Kapittelberget kirkeruin, Skien

- Oscarshall slott i Oslo er ett eksempel, restaurert på begynnelsen av 1990-tallet med bl.a. bruk av sterke sementmørtler påført for mange lag med tett maling. Nå må mye av sementpussen fjernes og erstattes av en kalkmørtel mer lik den opprinnelige og påført en dampåpen maling, sier seniorrådgiver Håvard Christiansen hos Riksantikvaren til Aftenposten.

GLEMTE BRUK AV KALK

I Sverige og Danmark begynte man allerede i 1960-årene begynte man i Sverige og Danmark å forstå at man måtte bruke kalk fremfor sement.

Men først 30 år senere vant dette innpass i norske restaureringsprosjekter.

- Problemet var at bruk av kalk gikk i glemmeboken da sementen kom. Da vi igjen tok i bruk kalk, måtte vi begynne helt forfra igjen, sier Christiansen.

Både Forsvarsbygg, i Statsbygg og hos Riksantikvaren har man lært etter hvert, og kan i dag mer om vedlikehold av historiske bygg.

Om få uker overleverer Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) en endelig rapport til Riksantikvaren om bruk av kalkmørtler.

Artikkeltags