Gå til sidens hovedinnhold

Han underviser i menneskerettigheter i Kina

Artikkelen er over 4 år gammel

Mens forholdet mellom Norge og Kina har vært i fryseboksen i snart syv år, har Bjørnar Borvik flere ganger vært i Kina for å undervise kinesiske studenter i europeiske menneskerettigheter.

– Vi synes ikke det er så spesielt, sier visedekanen for utdanning ved juridisk fakultet ved Universitet i Bergen til BA.

Nylig kom han hjem fra et av sine etter hvert mange opphold ved kinesiske universiteter. Etter å ha holdt kurs i landet i 2015, 2016 og altså 2017, regner han med å ha undervist rundt 60 kinesiske studenter i europeiske menneskerettigheter.

– Initiativet kom fra kineserne, etter et besøk fra Renmin-universitetet i Bergen i 2013. Målet var å revitalisere samarbeidet, og de foreslo et kurs i europeiske menneskerettigheter som en del av det, sier Borvik.

Forholdet mellom Kina og Norge gikk fullstendig i vranglås etter at Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010. Fem år senere, mens forholdet fortsatt var i fryseboksen, startet altså samarbeidet.

Lang vei å gå

Mange mener Norge bør bruke enhver kanal til å fremme vår kritikk mot hvordan menneskerettigheter blir brutt i Kina. Borvik er ikke enig i et slikt standpunkt. Han roser blant annet statsminister Erna Solberg (H) for ikke å ha fokusert på menneskerettigheter da hun nylig var i Kina.

– Det er bra at ikke menneskerettigheter ble tatt opp på det første møtet, mener Borvik. Han synes også mange i Norge fremmer for bastante syn på hvordan Norge skal forholde seg om emnet.

– Kina har en vei å gå når det gjelder menneskerettigheter, og rettssystemet er fortsatt nokså umodent. Men hvis man skal få frem budskapet, er det også viktig at vi viser respekt for kineserne, mener Borvik. Han håper den kanalen som er etablert mellom UiB og universiteter i Kina på sikt kan bidra til en endring.

Står helt fritt

– Vi ble invitert av kineserne til å holde disse kursene. Jeg dro ikke dit med en holdning om å lære kineserne en lekse om menneskerettigheter. Det setter Kina pris på, sier visedekanen.

Borvik understreker at han står helt fritt til å legge opp undervisningen og velge emner.

– Jeg sto i Beijing og snakket om ytringsfrihet i forrige uke, sier han.

Likevel har han ved noen få anledninger opplevd å ha hatt en representant fra de kinesiske myndighetene til stede på forelesninger.

– Jeg opplevde ikke det som ubehagelig. I akademia er det takhøyde for å ta opp disse spørsmålene, sier Borvik.

Betyr lite

Borvik tror ikke den pågående opptiningen av forholdet mellom Norge og Kina vil få særlig mye å si for forholdet mellom juridisk fakultet og de kinesiske samarbeidspartnerne. Han mener at akademia og politiske myndigheter fyller ulike funksjoner i forholdet mellom landene.

– Kritikk mot hvordan menneskerettighetene blir ivaretatt i Kina må kommuniseres på politisk nivå. Min oppgave er å fortelle om europeiske erfaringer med beskyttelse av menneskerettighetene med kinesiske akademikere og studenter. Håpet mitt er at dette kan være et ørlite bidrag som kan føre til endring på sikt, sier visedekan Bjørnar Borvik, som selv ikke behersker det kinesiske språket.

– Jeg kan si «hei» og «ha det» på kinesisk, ler Borvik, som skal fortsette å holde kurs i menneskerettigheter ved kinesiske universiteter.

Kommentarer til denne saken