Skolen hadde ingen alternativ til gudstjeneste

Småbarnsforeldrene Mikkel Grüner og Sara Bell klaget Seljedalen skole inn til Fylkesmannen fordi de blant annet ikke hadde et alternativt tilbud til elever som ikke ønsker å delta i julegudstjeneste. De mener at man ikke kan særbehandle en religion på denne måten i fellesskolen, noe som skaper ulikheter blant barna.

Småbarnsforeldrene Mikkel Grüner og Sara Bell klaget Seljedalen skole inn til Fylkesmannen fordi de blant annet ikke hadde et alternativt tilbud til elever som ikke ønsker å delta i julegudstjeneste. De mener at man ikke kan særbehandle en religion på denne måten i fellesskolen, noe som skaper ulikheter blant barna. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Seljedalen skole brøt vilkårene for avvikling av skolegudstjenester. – Dette er de siste krampetrekninger for et utdatert system, sier småbarnsfar Mikkel Grüner.

DEL

Mikkel Grüner og Sara Bell har en sønn som går i tredje klasse på Seljedalen skole i Bergen.

De har sendt en klage på skolens praksis vedrørende avviklingen av skolegudstjenester til Fylkesmannen i Hordaland, samt til skolen.

Ifølge retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet må skolen ha sørget for å tilby en ikke-diskriminerende fritaksordning eller et alternativ som er gode for dem som melder fritak for å kunne gjennomføre en skolegudstjeneste.

– Ved Seljedalen skole har alternativet for elevene i stedet for julegudstjeneste vært vanlig undervisning. Dette er åpenbart i strid med opplæringsloven og Utdanningsdirektoratets retningslinjer, sier Grüner.

EN KAMP

Foreldrene har fått medhold i saken, men ikke uten kamp. Den har nå pågått over to skoleår, ifølge foreldrene.

– Vi ønsker ikke å være vanskelig, men etter å ha blitt møtt med uvilje har dette blitt en prinsippsak for oss. Vi har en soleklar rett, sier Sara Bell.

– Som foreldre er det ikke lett å ta opp denne kampen for likeverd. Det siste vi vil er at lærerne skal se på vårt barn som «han som har så vanskelige foreldre», legger hun til.

Sara Bell er leder i Fagforbundet Bergen, og Mikkel Grüner er politisk nestleder i SV i Bergen. I tillegg jobber han i det bergenske spillselskapet Turbo Tape Games. Begge er ikke-troende.

– Vi har hatt en god og åpen dialog med skolen, men dessverre har vi blitt møtt med uvilje angående dette. Ellers er vi veldig fornøyd med skolen.

FIKK IKKE SVAR

I fjor høst tok foreldrene opp problemet med skolen for første gang, som i januar sendte sine rutiner for skolegudstjenester inn til Bergen kommune for lovlighetskontroll.

Fagavdelingen for barnehage og skole svarte i et brev til skolen i februar, hvor de informerer om at flere endringer måtte gjøres for at praksisen skulle være i samsvar med lov- og regelverk.

Blant annet at saken må diskuteres i foreldreråd, samt at det må være utarbeidet et likeverdig tilbud i god tid før skolegudstjenesten.

– I en e-post fra skolen over ni måneder senere får vi opplyst at skolen ikke vet at svaret er kommet. En slik treghet i saksbehandlingen er naturligvis uakseptabel, og har karakter av trenering, sier Mikkel Grüner.

Etter at foreldrene tok saken opp på nytt nå som det nærmer seg ny gudstjeneste, har skolen vedtatt at de skal endre praksis i 2015.

Dette godtok ikke Fylkesmannen, og konkluderte med at «skolens endring av praksis for å gjennomføre skolegudstjeneste i samsvar med gjeldende regelverk må skje uten ugrunnet opphold».

ENDRER PRAKSIS

Nå har skolen laget et opplegg for i år, hvor elevene som ikke ønsker å være med i kirken kan besøke biblioteket i stedet. Der blir det høytlesning.

– Det føles som om dette kun er motvillig, og det er ikke et likeverdig tilbud. Som foreldre forventer vi at det vil være på plass et likeverdig alternativt neste år. Det skal brukes like lang tid på planlegging, samt at det presenteres på lik måte i invitasjonen. Det gjør det ikke nå, sier Mikkel Grüner.

Den offisielle juleavslutningen holdes ifølge foreldrene allerede separat fra gudstjenesten.

Grüner og Bell mener at fellesskolen ikke skal være en arena for de voksnes livssynskamp. I tillegg mener de det blir feil å være med på en religiøs seremoni fordi barna er for små til å ta stilling til hva det innebærer.

– Å besøke en kirke, moské eller synagoge er greit, men ikke en religiøs seremoni hvor det foregår forkynning. Dette har ingen plass i fellesskolen. Det skaper ulikheter mellom barna dersom man skal gi denne typen særbehandling, sier Sara Bell.

– Vi lever i et pluralistisk samfunn. Dette er de siste krampetrekninger for et utdatert system, legger Mikkel Grüner til.

KULTUR OG TRADISJON

Mikkel er sterkt uenig i at en julegudstjeneste må gjennomføres ved en selvfølgelighet i skoletiden fordi det er en del av norsk kultur og tradisjon.

– Dette er lite gjennomtenkt. Her refererer man til en statisk forståelse av kultur og tradisjon. Samfunnet er ikke statisk.

Ifølge ham er argumentene for å gjennomføre skolegudstjenester motstridende.

– Jeg hører ofte at «det er viktig fordi det er en del av norsk tradisjon og kultur». På den andre siden sier noen gjerne «Det er jo bare en eller to ganger i året. Barna forstår det jo ikke, er det så farlig da?». Argumentene sier både at det er viktig, og at det ikke er så viktig, sier Grüner.

– Jeg forventer ikke at andres barn skal gå i 1. mai-tog, bare fordi det er en tradisjon i vår familie, sier Sara Bell.

Seljedalen skole har ikke svart på BAs henvendelser.

– BURDE FULGT REGLENE

Bystyret i Bergen behandlet en sak om skolegudstjenester i mars, hvor det ble slått fast at tilbudet bør videreføres etter dagens ordning, og viser til allerede etablerte rutiner som ivaretar og oppfyller de forutsetningene som er gitt av Utdanningsdirektoratet.

– Direktoratet har laget noen enkle og veldig forklarende vilkår. Skolen fortjener refs for ikke å ha fulgt disse. De burde ha holdt seg oppdatert, sier Pål Hafstad Thorsen.

At skolen ikke hadde noe alternativt opplegg synes han er merkelig.

– Det er rett og slett pinlig å bomme såpass kraftig på regelverket, sier han.

STERKE TRADISJONER

Når det gjelder det alternative tilbudet, mener han at det ikke skal være forskjell på innhold og utbytte.

– Det skal ikke gjøres forskjell på elever i skolen. De kan ha ulike livssyn, og alles undervisningstid skal vises like mye respekt, sier Pål Hafstad Thorsen.

Han tror uviljen ved enkelte skoler kan komme av at det er behagelig å la kirken ta seg av denne typen arrangementer.

– Det er også sterke tradisjoner for at kirken skal ha en sentral rolle i juleavslutninger. I tillegg kan det finnes sterke krefter blant de ansatte ved skolen eller foreldre som ønsker dette. Men man må ha i bakhodet de som ikke ønsker å ta del i dette. De er like viktige.

– En annen ting er at vi vet at her i Bergen er de alternative tilbudene ofte ikke er gode nok.

Artikkeltags