– Så utrolig godt å se deg igjen!

De to unge kvinnene gir hverandre en god og lang klem. De har ikke sett hverandre på flere år.

I 2009, da Adriana Pânescu (16) var elleve år gammel, ble hun med i skoleprogrammet til Fundatia Adina stiftelsen.

Loredana Mihai (29) var en av de ansatte som hjalp henne gjennom skolegangen de første årene.

Nå går Adriana på videregående, på mekanisk linje på yrkesfag. Hun trives godt på skolen, selv om hun må gå nesten en mil hver vei. Hun funderer på å gå videre på universitetet når hun er ferdig.

– Skoleprogrammet og de ansatte der har vært til stor hjelp for meg underveis, og har mye å si for at jeg her kommet så langt, forteller Adriana.

Hør podkast om møtene med menneskene bak tiggerkoppene nederst i saken!

Skole er veien

I Bergen, på et bitte lite kontor på Sandsli, holder Adina stiftelsen Bergen til.

Den humanitære organisasjonen driver hjelpearbeid i Romania og Uganda. Datterstiftelsen deres i Romania driver utdanningsprogrammet som blant annet Adriana er deltaker i.

I Romania er det en uttalt politikk at man ønsker å få flere barn til å gjennomføre grunnskolen og gå videre på videregående. Likevel er det mange barn som slutter på skolen underveis, spesielt i fattige familier. Rom-barn er høyere representert enn ikke rom-barn blant dem som slutter på skolen.

Hilde Sandnes, daglig leder og en av grunnleggerne av stiftelsen, forteller at det er langt fra tilfeldig at de har valgt fokusere på skolegang i Romania.

– Mange av de fattigste har levd uverdige liv i generasjoner. Det er en kultur hvor barn blir forlatt av foreldrene sine, fordi de drar til andre land for å tjene penger. Barna tas ut av skolen i ung alder, og uten skolegang ender de opp i den samme, håpløse sirkelen som foreldrene sine, sier hun.

– Det er barna som er de virkelige ofrene. De lever uten foreldrene sine, og i enkelte familier får barn ansvar for å passe på barn. Når barna tas ut av skolen, avbrytes den naturlige utviklingen deres, sier Sandnes.

Romania

  • Innbyggertall er 19 942 642 (2014-tall).
  • Den største befolkningsgruppen er rumenere, som utgjør rundt 89 % av befolkningen. Den nest største gruppen er ungarere, som utgjør rundt 6,5 prosent. Sist folketelling oppga 3,2 prosent av befolkningen at de tilhører romfolket, men tallet antas å være noe høyere.
  • Cirka 45 prosent av befolkningen bor på landsbygden.
  • Romania har en av de svakeste økonomiene i EU og mye fattigdom. I 2013 var bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger 9499,21 USD. Til sammenligning er Norges BNP per innbygger 100 818,50 USD.
  • Prisnivået for en vanlig husholdning i Romania er 46 prosent under gjennomsnittet i EU. Tilsvarende prisnivå for Norge er 48 prosent over EU-snittet.
  • Gjennomsnittlig månedslønn i Romania er i overkant av 2500 rumenske lei, eller 5358 norske kroner.
  • Kilde: Trading Economics, Statistisk sentralbyrå

Hun understreker at dette ikke handler om etnisitet, men om fattigdom.

– De som lever på bunnen av samfunnet lever side om side og har de samme utfordringene, enten de er romfolk eller ikke, sier hun.

Hovedpoenget, mener Sandnes, er hvilke muligheter som finnes for å komme ut av en uverdig livssituasjon, og hva mennesker gjør med de forutsetningene man har.

Mulighetene til å forandre på egen livssituasjon henger tett sammen med muligheten til utdannelse, påpeker Sandnes.

– Utdannelse er veien for å bryte fattigdomssirkelen. I Europa i dag kan man forflytte seg fritt mellom landene på jakt etter inntjeningsmuligheter, men kan du ikke lese og skrive har du ingen reell mulighet til å få deg jobb noen steder. Dermed kan du ikke delta i samfunnet fullt ut.

Oppdras av besteforeldrene

I et lite hus på den rumenske landsbygden, i landsbyen Goieşti utenfor Craiova, bor familien Stana.

Mesteparten av tiden er det bestefar Constatin og bestemor Elena som har ansvaret for de fem barnebarna, som er i alderen tre til tolv år.

Barnas mor jobber i utlandet. Barnas far er fullstendig ute av bildet. Han er rusavhengig, og har nylig sonet ferdig en dom i England for vold mot barnas mor.

Denne septemberdagen er skolen ennå ikke begynt igjen etter sommerferien.

Barnas mor er hjemme på besøk en periode. Hun skal snart dra videre, ut i Europa for å tjene penger. Hun er gift på ny, med en mann som er som en far for barna, får vi vite, men også han er for det meste på reisefot.

– At barna går på skole er det aller viktigste for oss, forteller bestefar Constatin.

– Utdannelse er nøkkelen til muligheten for å få et bedre liv, bedre enn det vi har.

Han har selv gått videregående skole, i motsetning til barnas foreldre. Da han var ung, da det var kommunisme i Romania, ble alle sendt på skolen uansett bakgrunn.

Etter kommunismens fall endret landet seg, jobbmulighetene ble dårligere for mange. Constatin tok med familien til England og bodde der i mange år.

Les også

Angelica tar avstand fra sin egen kultur på grunn av barneekteskapene

Nå er besteforeldrene og barnebarna tilbake i Romania, og barnas skolegang er det viktigste.

Selve skolen er gratis i Romania, og derfor i teorien tilgjengelig for alle. Men skolemateriell, klær og transport er store utgifter for de fattigste familiene.

Utdannelse er nøkkelen til barnas mulighet for å få et bedre liv, bedre enn det vi har.

Constatin Stana

Verken Constatin eller bestemor Elena har jobb, og de lever av barnebidrag og sosialstøtte. De har det trangt økonomisk, men de har bestemt seg for å gjøre det aller beste ut av situasjonen.

Den lille åkerlappen bak huset er godt utnyttet: Agurk, tomater, chili, løk, kål, aubergine og paprika er bare noen av sortene som vokser godt i Romanias fruktbare jord.

De dyrker ikke nok til å kunne selge, familien på syv trenger all maten selv. Men det er et viktig bidrag i husholdningen.

Høner og ender spankulere på tunet, i et skjul i enden av hagen ligger to griser og slapper av.

Det ser idyllisk ut, men besteforeldrene legger ikke skjul på at hverdagen er vanskelig å få til å gå rundt. Familien på syv deler to rom, i et hus uten innlagt vann.

Lærer praktisk håndarbeid

Barna er med i Adina-stiftelsens skoleprogram. Det innebærer at de får hjelp og oppfølging av frivillige til skoelarbeidet, og de får delta på aktiviteter etter skolen. Eldstejenten, 12 år gamle Mádálina, elsker å danse, og går for eksempel på danseundervisning etter skolen.

Luminita Dinca er daglig leder for Adina-stiftelsen i Romania. Hun kjenner barna i familien godt, og har gledet seg til å vise Mádálina noe på mobilen sin.

 

Hun finner frem en video som ble tatt på en danseoppvisning for en stund tilbake.

Les også

Mens foreldrene tigger i Bergen, hviler ansvaret for tvillingene på Armandos (14) skuldre

Henrykt fnisende og samtidig litt sjenert ser 12-åringen på videoen av seg selv på den lille mobilskjermen.

– Like viktig som det barna lærer å gjøre, er det at de lærer å ha tro på seg selv og sine egne evner, forteller Luminita.

I tillegg til å støtte barna i å gjennomføre skole-hverdagen, gjøre lekser og klare de faglige utfordringene, legger Adina-stiftelsen vekt på sosiale og kreative aktiviteter.

Etter skole-aktivitetene er organisert nesten som norsk SFO, noe som selvsagt ikke er tilfeldig ettersom grunnleggerne kommer fra Bergen.

Men i motsetning til i Norge lærer ikke barn i Romania håndarbeid kun for å utvikle sine kreative evner.

Med et svært krevende jobbmarked kommer det godt med å kunne lage ting, ting som man kan selge for å forsørge seg.

Bygger mennesker

– Vår tanke er at vi skal bygge mennesker. Vi skal gi dem muligheten til et verdig liv, men de må selv være aktive deltakere og ta egne valg.

Hilde Sandnes på bergenskontoret til Adina-stiftelsen legger ikke skjul på at de er stolte over at det har gått så bra med prosjektene i Romania.

 

Flere hundre barn har vært med i skoleprosjektet siden starten.

Flere av dem har gått videre til universitet og høyere utdanning, noe som for mange ville vært nesten en uoppnåelig drøm uten hjelp på veien.

Det er hva du selv gjør med de forutsetningene du har, som avgjør hvordan livet blir.

Hilde Sandnes

– Det er hva du selv gjør med de forutsetningene du har, som avgjør hvordan livet blir. Å være aktiv deltaker i eget liv, å ta egne valg og i tillegg ta konsekvenser av disse valgene. Det må man forvente av alle mennesker, det er det som er å vise respekt og menneskeverd, mener Sandnes.

Denne tenkemåten gjenspeiles tydelig i skoleprosjektene i Romania. Det stilles krav til de som deltar, de er ikke bare mottakere, men også bidragsytere.

Les også

Familien i Romania håper bergenserne er sjenerøse i dag

De som tar videre utdannelse godtar både at Adina-stiftelsen sjekker opp i karakterer og fravær underveis. I tillegg forplikter de seg til å hjelpe til som frivillig med de yngre barna.

– Skolesystemet i Romania er vanskelig, det er lite fokus på elevens behov, pensum er vanskelig og systemet favoriserer ikke de svake elevene, forteller Sandnes.

– Barn fra veldig ressursvake familier får heller ikke den nødvendige støtten hjemmefra. Foreldre har ofte egne negative opplevelser fra sin skoletid, de har kanskje ikke evnene til å kunne hjelpe barna med leksene, og de ser ofte ikke behovet for å fullføre skolen. Uteblir barna fra undervisningen, er det ingen som kommer og henter dem hjemme.

Det er dette hullet skoleprogrammet skal fylle, den tryggheten de vil gi skolebarna.

 

Sandnes forteller at siden 2008 har ett barn sluttet på skolen i den ene landsbyen der Adina-stiftelsen opererer.

Før stiftelsen etablerte skoleprogrammet sitt her, sluttet mellom 25 til 30 prosent av barna.

– Det blir et løft for hele lokalsamfunnet. Foreldrene får også opplæring, og engasjerer seg i barnas utdannelse. Og det er ikke bare det at barna går på skolen, de får også gode karakterer, de blir flinke på samarbeid og kommunikasjon, og de setter seg mål for livet.

Ti personer, to rom

– Denne familien er bedre stilt enn mange andre her i landsbyen. Faren i huset har nemlig en jobb, forteller Luminita Dinca i bilen på vei til neste hus vi skal besøke.

Det er nok en av de 140 familiene som er med i Adina-stiftelsens skoleprogram.

En koselig gårdsplass er omkranset av et lite hus i stein, noen treskjul der det bor griser og høner og en grønnsakhage bak huset.

 

Selv om dette er en av de bedre stilte familiene ettersom en av de voksne har jobb, har de det trangt både fysisk og økonomisk.

Husholdningen består av besteforeldre, foreldre og seks barn, og alle ti deler på to rom.

– Min mann er på jobb. Han er sesongarbeider på en av gårdene i nærheten, forteller Alina Cîciu.

Hun er mor til de seks barna, der eldstemann er 11 år gamle Gabriel, og tvillingene Ilie-Valentin og Marian-Bogdan (2) er yngst.

Gabriel går på SFO på skolen på dagtid, det er fortsatt noen uker til skolen begynner for fullt igjen.

 

Barnas far kjører ofte traktor på ve ihjem, og når de yngste barna hører en traktor på veien lyser de opp og spør etter pappaen sin.

Det var ikke ham denne gangen.

– Det er bare sesongarbeid, og ofte får han betalt i mat, forteller Alina.

 

Hun understreker hvor viktig det er for henne og barnas far at barna er med i skoleprogrammet. De yngste skal bli med når de begynner på skolen, forteller hun.

– Vi har også snakket om å dra til utlandet, leter etter jobb der. Men vi kan ikke dra fra barna. Vi får klare oss så best vi kan. Vi kan betale regningene våre, men vi har fortsatt lite penger. Vi må få hjelp av slektninger til å betale astmamedisinen til yngstemann. Jeg ønsker at mine barn skal ha flere muligheter enn vi har, sier hun.

Podcast: Journalist Camilla Fosse og fotograf Emil Weatherhead Breistein forteller om møtene med menneskene bak tiggerkoppene: