Tommy Sulen (51) snakker om sitt yrkesliv og låner Arve Opsahls uttalelse om den gaven det er å kunne få mennesker til å more seg.

Artisten, Fyllingen-supporteren og bergenspatrioten er utdannet sykepleier, men jobbet bare noen få år innen helsevesenet før han ble entertainer på heltid.

Når han nå kjemper sitt livs tøffeste kamp, har han bruk for både sin kunnskap om kropp og helse – kreativitet og humoristiske sans.

SJOKKET:

Det er drøyt fire år siden Tommy Sulen fikk den tøffe beskjeden: Du har en uhelbredelig kreftsykdom!

19. desember 2006: Tommy Sulen har bak seg to utblokkeringer av hjertet. Diagnosen er angina pectoris. Blodårene er blitt for trange og blodtilførselen til hjertet for liten. Sulen er blitt operert to ganger og har fått satt inn to små rør i en blodåre. Denne førjulsdagen i 2006 er han til kontroll på Haukeland og får den herlige beskjeden om at «alt ser bra ut, Sulen».

– Det var en flott dag. Jeg reiste ut på hytten helt vest på Sotra, i sol og vindstille. Jeg hadde bare noen små ting jeg skulle ordne. Jeg var ute med båten. Humøret var på topp, forteller 51-åringen.

Så ringte telefonen.

– Det var legen min på Haukeland. Jeg sa at «vi har jo nettopp snakket sammen». Jeg skjønte ikke hvorfor han ringte. Han hadde jo fire-fem timer tidligere sagt at alt så bra ut. Nå fortalte han at de hadde fått svar på noen prøver de hadde tatt tidligere og at det dessverre var grunn til bekymring. Sannsynligheten var stor for at jeg var alvorlig syk.

– Hvordan reagerte du?

– Jeg fikk sjokk. Alt ble snudd på hodet. Jeg hadde gledet meg til å feire jul, frisk som en fisk. Nå ble høytiden veldig vanskelig. Like over nyttår fikk jeg også lungebetennelse og måtte innlegges på Haukeland. Da tok de flere prøver.

– Den endelige diagnosen lot vente på seg helt til 1. februar. I ettertid tenker jeg at legene burde ha gitt meg fred til de visste mer. Nå gikk jeg så lenge uten å vite hva som konkret feilte meg. Det var en vanskelig tid.

– Hadde du aldri noen mistanke, før du fikk den dramatiske beskjeden i desember 2006, om at noe kunne være galt?

– Nei, egentlig ikke. Jeg slet med en del infeksjoner i 2002–2003. Men de var jo ikke i seg selv så alvorlige.

MYELOMATOSE:

Sulens diagnose kalles myelomatose, eller benmargskreft. Det er en lidelse som ikke kan kureres. Behandling kan lindre eventuelle symptomer, samt forlenge livet. Den består vanligvis av cellegift, eventuelt stamcellebehandling og strålebehandling. Og styres av legene ved sykehuset.

Men Tommy Sulen har valgt en annen vei, og så langt lyktes med det.

– Jeg ville ikke behandles med cellegift og har heller ikke benyttet legemiddelindustriens medisiner, kjemiske stoffer. I min verden er naturmedisin, kosthold og trening det aller viktigste, sier Sulen, som understreker at han ikke er motstander av den tradisjonelle legevitenskapen, men at for ham er forebygging og styrking av immunforsvaret gjennom kosthold og trening blitt veldig viktig.

– Da jeg fikk diagnosen, gikk jeg straks i gang med å skaffe meg så mye kunnskap som mulig. Jeg fikk kontakt med seks-syv andre som har samme diagnose. En av dem har levd med den i 14–15 år. Og jeg leste det jeg kom over av relevante bøker.

– Hva har det lært deg?

– Den første tiden var en sjokkfase. Jeg sov dårlig i flere måneder. Beskjeden jeg fikk på Haukeland var at jeg i løpet av ett til to år kom til å bli alvorlig syk og ville måtte begynne med cellegift. Jeg kunne ikke regne med å leve i mer enn i åtte-ti år til.

Men Tommy Sulen bestemte seg der og da at han, i en alder av 47 år, ikke skulle bli pensjonist i en fei.

– Jeg skulle fighte tilbake. Det ble viktig å finne og kartlegge alt som kunne gi meg styrke. Jeg så etter det positive, det som kunne løfte meg opp, og var mindre opptatt av symptomer og det som var vondt og vanskelig.

Det gikk ikke mange dagene før han sto på scenen igjen.

– Det var helt avgjørende for meg. Jeg var presset opp mot veggen og tenkte: «Hva gjør jeg nå»? Svaret var at jeg ikke hadde tid til å vente. Jeg ville fortsette med arbeidet og livet mitt.

HJELPE ANDRE:

Nå fyller Tommy Sulen dagene med jobb, trening og familieliv. Torsdag kveld holdt han foredrag i lokalene til Sissels Trening og Trivsel på Oasen om «Motgang gir medvind».

– Det var første gang jeg snakket offentlig om hvordan det er å leve med min diagnose. Det er blitt viktig for meg å formidle mine tanker og erfaringer. Jeg tror det kan hjelpe andre, jeg håper i alle fall det.

Der fortalte Sulen om kameraten, han som sa at «Tommy, du er ikke syk, du har en ubalanse i kroppen», og om hvordan det åpnet øynene hans. 51-åringen orienterte også om den amerikanske legen, Joseph Mercola som har lært ham mye om kosthold, trening og dermed styrking av immunforsvaret.

Så snakket Tommy Sulen om sitt nye liv som veganer. Kostholdet består nå i all hovedsak av råvarer som kommer fra planteriket.

– Det er viktig for å kvitte seg med giftene i kroppen, mener Sulen.

KINAMANN:

Samtidig med foredraget kikket han seg rundt i lokalene i kjelleren på Oasen, der han har svettet seg gjennom så mange treningstimer. Intervalltreningene har økt oksygenopptaket.

– Det er viktig siden kreftcellene ikke liker oksygen. De ondartede cellene i benmargen liker heller ikke at muskelkapasiteten øker. Der kommer vekttreningen inn.

Og han snakket ikke minst om behandlingsoppholdene i Kina. Seks ganger de siste årene har Tommy Sulen vært på et sykehus i Beijing og gjennomgått behandling med akupunktur, kopping, massasje og urter.

– Jeg er blitt veldig glad i landet og folket. Derfor har jeg også vært i studio og spilt inn en sang på kinesisk, smiler han.

– Har du lært deg språket?

– Nei, jeg kan bare litt. Men jeg har fått god hjelp av min kinesiske venninne, Han Mei i Bergen, forklarer Sulen.

– Jeg fremførte sangen i en park i Beijing for 500 kinesere. Jeg var litt nervøs da, men de syntes tydeligvis at det var kjekt at denne mannen prøvde å synge på deres språk. Så jeg fikk stor applaus, ler han.

BARNA:

Et endret kosthold gjør at Tommy Sulen lager det meste av maten på hjemmebane. Det blir gjerne to ulike retter til middag, så alle i familien på fire skal bli fornøyde.

– Det tar litt tid. Men det er greit. Og alle elsker min nøttesaus. Jeg lærte utrolig mye om vegankost da jeg var på Fredheim helsesenter på Kongsberg. Riktig kosthold er helt avgjørende for at immunforsvaret mitt skal fungere så godt som mulig.

Hver tredje måned er han på Haukeland sykehus, tar blodprøver og blir undersøkt.

– De følger blant annet med på konsentrasjonen av proteiner i blodet. Den varierer noe fra gang til gang.

– Hva sier legene til at du ikke vil følge tradisjonell behandling for benmargskreft?

– De er jo ikke enige i mitt opplegg. Men legen min liker at jeg tar ansvar. Jeg gjør det jeg mener er best og ser ikke på meg selv som syk.

– Men kjenner du det aldri på kroppen?

– Jeg får av og til noe som kjennes ut som elektriske støt, en stikkende smerte, som gjør veldig vondt. Heldigvis skjer det ikke så ofte.

– Er du redd for å dø?

– Nei, jeg er ikke redd for døden. Da hadde jeg vel styrtet opp til Haukeland hver gang smertene meldte seg. Men jeg biter det i meg. Jeg vil heller si at jeg er veldig glad i livet.

– Hva drømmer du om?

– Å få leve et godt og langt liv sammen med min familie. Helt siden jeg var liten har jeg dessuten drømt om å utgjøre en forskjell, at det jeg gjør betyr noe for andre.

– Kan ikke din situasjon gjøre deg mer selvopptatt?

– Det får vel andre svare på. Jeg er vel kanskje flinkere til å prate enn å lytte. Men å leve med en slik diagnose handler til syvende og sist om deg selv. Det er ditt liv som står på spill. Sånn sett kan det også oppleves som en ensom kamp, innrømmer han.

– Men da tenker jeg på barna mine. Jeg vil være sammen med dem så lenge som mulig. Det gir meg en enorm drivkraft til å fighte videre. Til aldri å miste troen.