– Jeg satt fast i Nav-systemet. Jeg var sint og ruset, og det var ingen som ville ha noe med meg å gjøre, sier «Erik».

26-åringen sitter på et møterom i BA-redaksjonen iført en mørkeblå caps og en lyseblå t-skjorte. Det er vanskelig å tro at han for noen år siden en av «verstingene» i Nav-systemet. En av de som laget trøbbel på venterommet, og ble sett på som en sikkerhetsutfordring av saksbehandlerne.

RUS OG PSYKISKE PROBLEMER

Erik ønsker å være anonym fordi han idag har mennesker i livet sitt som ikke kjenner til fortiden hans.

– Jeg hadde ikke vært i live i dag hvis ikke jeg hadde blitt med i ABT, sier han.

ABT (Ambulant Brukerstyrt Team), tidligere Prosjekt K, ble utviklet i 2006 i et samarbeid mellom Bergen kommune og Stiftelsen Bergensklinikkene.

ABT, har fungert som et «eget Nav-kontor» på Årstad for et knippe brukere som ikke opplever å få nødvendig hjelp fra det ordinære Nav-tilbudet. Tilbudet avvikles av Bergen kommune i disse dager.

Det får brukerne til å reagere.

– Det var vanskelig for meg å nå frem i Nav. Å få til et møte med saksbehandleren var nesten umulig. Alt ble en kamp mot Nav-søknader og Nav-systemet, og jeg var ikke i stand de kravene som ble stilt, sier Erik.

Erik har vært sosialklient siden han var 18 år. I løpet av de neste årene ble han flere ganger sint da han var på Nav-kontoret. Han kjeftet og knuste ting.

– Du får ikke den hjelpen du trenger, i tillegg stiller de alle mulige krav som du ikke er i stand til å innfri fordi du er ruset, sier han.

Da han var 24 år fikk han bli en del av en liten gruppe Nav-klienter i Bergen som fikk tett oppfølging fra egne saksbehandlere. For Erik snudde dette alt, men ikke over natten.

– I begynnelsen var jeg skeptisk, men de vant tilliten min fordi de holdt det de lovet, sier han.

BLE UTESTENGT

En annen ABT-bruker i 40-årene forteller at også han ble frusrert som bruker i det vanlige Nav. Han ble utestengt fra sitt Nav-kontor før han ble med i den lille gruppen som i flere år har fått tettere oppfølging enn andre.

– Jeg ble frustrert, noe de tolket som sinne. En gang slo jeg i bordet, og da ble jeg utestengt. Jeg sa unnskyld etterpå, og prøvde å forklare at jeg ble frustrert. Det er viktig å få med at jeg sa unnskyld, sier han.

Mannen, som er i 40-årene, har ADHD, rusproblemer og har vært sosialklient siden han var 18 år.

– Jeg har en krevende ADHD, og særlig når jeg er inne på et sosialkontor. Jeg er rolig når jeg blir behandlet med respekt, men der inne kan jeg sprekke, sier han.

I løpet av årene med tett oppfølging har han fullført skolegangen, men han frykter likevel hva som skal skje når han mister den tette oppfølgingen fra ABT.

– Det er utenkelig for meg å skulle tilbake til det vanlige Nav nå. Det gikk ikke for syv år siden, og jeg ser at det skal gå nå, sier han.

RUSFRI

I dag er 26 år gamle «Erik» rusfri, og føler ikke at han trenger den tette oppfølgingen lenger. Han har fast samvær med den lille datteren sin, har fått seg samboer, står på venteliste på en skoleplass, og har en jobbmulighet i sikte.

I ABT hadde Erik en saksbehandler fra Nav som hjalp ham med det han mente han trengte hjelp til. Brukerstyrt tilnærming, kalles det på fagspråket.

Erik fikk hjelp til å fylle ut skjemaer og søknader, håndtere gjeld og regninger, få hjelp til sine psykiske problemer og ordne opp med politiet.

– En vanlig saksbehandler i Nav har ikke tid til å gi den samme oppfølgingen. De hjalp meg med alt det som var viktig, og det fungerte bra. Jeg hadde ikke klart å stoppe å ruse meg hvis det ikke hadde vært for ABT. Jeg fikk lyst til å gjøre noe fornuftig, og bli en del av det vanlige samfunnet, sier han.

– Bør ikke alle heller få det samme tilbudet, og den samme oppfølgingen?

– Jo, men dette er en gruppe som trenger en annen tilnærming enn den vanlige Nav-brukeren. Den tette oppfølgingen er veldig viktig for personer med rus- og psykiske problemer. Jeg kan forstå at det er urettferdig for den vanlige Nav-brukeren, men hvis det er det som skal til for at denne gruppen skal få hjelp... Jeg kan ikke fatte og begripe at det nå skal legges ned. Det burde heller utvides slik at flere får muligheten.

FAGLIG ANBEFALING

Sosialbyråd Dag Inge Ulstein (Krf) peker på at beslutningen om nedlegging ble tatt med bakgrunn i en tydelig anbefaling fra fagetaten.

– ABT har et avgrenset deltakerantall, og at de fleste med tilsvarende tjenestebehov samarbeider allerede godt med de ordinære tjenestene, sier han til BA.

Han forteller at deler av metodikken fra ABT vil bli ivaretatt i det videre arbeidet med deltakerne i bydelen. Ulstein mener at de ansatte i NAV vil kunne håndtere klienter som «Erik» i det vanlige NAV.

– De ansatte ved NAV møter daglig mennesker med sammensatte problemstillinger. De gjøre en kjempeviktig jobb, og jeg har stor tiltro til at de ansatte også vil håndtere dette på en god måte, sier Ulstein.

DIALOGMØTE

I begynnelsen av august ble en Nav-ansatt drept på Grorud i Oslo kommune. Denne uken har BA skrevet om sikkerheten ved Nav-kontorene, og plasstilitsvalgt ved Nav Årstad, Sylvia Gravdal, melder om en «eksplosiv økning» i trusler mot de ansatte.

Tirsdag var det dialogmøte mellom FO, verneombudet ved Nav Årstad, ledelsen ved Nav Årstad, Audun Lysbakken (SV) og Ruth Grung (Ap). FO har foreslått tre konkrete tiltak etter drapet i Oslo:

* En forskrift til Arbeidsmiljøloven om vold og trusler om vold

* Et forbud mot alenearbeid der risikoen vurderes som stor

* Vold og trusler om vold må defineres som yrkesrelatert skade i forhold til sykdom og uførhet

BA har også skrevet at hovedvernombud Leni Huus Hovden frykter en rask avvikling av ABT-ordningen. Arbeidstilsynet er koblet inn i saken. Bergen kommune har svart dem at de har gjort en vurdering av risikoen, og at saken drøftes i månedlige ledermøter og ved evalueringer.