Gå til sidens hovedinnhold

«Jeg har tilbrakt de siste tolv påskene på denne måten» - Mann 25 år

For de rusavhengige spiller det ingen rolle om det er påskeaften eller en hvilken som helst annen dag. Livet handler uansett om å få tak i neste dose, og for mange om å skaffe seg en seng å sove i.

Artikkelen er over 5 år gammel

Sammen med de frivillige i Kveldsvakten ble BA med på utdeling av klær og mat i undergangen ved Straxhuset om ettermiddagen på påskeaften. For alle som ikke henger der til vanlig, ble det en tøff opplevelse.

– Det er sikkert fordi det er påske, men også fordi det er så mange her, det er skikkelig drittent, det er kaldt, og mange som sliter med å sette sprøyten sin. Alle disse tingene gjør at dagens utdeling ble uvanlig sterk, sier Beate Brade.

Ekte takknemlighet

Sammen med May Britt Abinda leder hun Kveldsvakten, en gjeng frivillige som to ganger i uken stiller med mat, drikke, klær og hygieneartiker til de rusavhengige som oppholder seg utenfor Straxhuset på Damsgård.

Hver onsdag og lørdag er de der, og de blir tatt godt imot.

LES OGSÅ: Madelen delte ut klær til rusmisbrukere

– De kaller oss engler. Jeg blir ofte nedslått av å se hvor fælt det er her, men vi gjør det vi kan for å gi dem en bedre hverdag. Takknemligheten de viser oss er ekte, sier Brade.

Påskeaften hadde omkring ti frivillige tatt med seg klær, sko, sjokoladekake, lapskaus, vann, kaffe og påskesnop som de delte ut.

– Jeg har tre barn

Inne i den kalde gangtunnelen under motorveien befinner det seg mellom 30 og 40 personer. Bosset flyter, det ligger sprøyter overalt. Man tråkker i blod, oppkast og annet ubeskrivelig avfall. Det er tomme ølbokser, plast og papir. Innimellom alt bosset sitter mennesker i ytterste nød. Noen er allerede ruset og stirrer tomt ut i luften, andre strever med å sette seg et skudd.

– Ikke ta bilde av meg, jeg har tre barn, sier en av dem til oss.

Mange av dem er ustelte, skitne, sløv i blikket og ustø i gangen. De fryser, mange mangler lue og hansker. Ute er det kald vind, det regner og er skikkelig surt.

En stemme i rusdebatten

Det er påskeaften, men utenfor Straxhuset spiller det ingen rolle. Her er det ingen som skal ha lammelår til middag, ingen som skal løse påskenøtter mens de spiser påskesjokolade.

– Jeg hadde trodd og håpet at det skulle være færre her i dag siden det var påskeaften. At kanskje noen hadde familie de kunne være med i dag. Det ser ikke sånn ut, sier May Britt Abinda.

Hun er initiativtakeren til Kveldsvakten, og hun gleder seg over at organisasjonen i løpet av kort tid har blitt en stemme i rusdebatten. Snart skal de i møter med kommunen, og de skal få opplæring i bruk av nesespray mot overdose.

– Jeg hadde aldri sett for meg at det vi begynte med før jul skulle bli så stort. Men det er helt tydelig at vi fyller et tomrom med vår oppsøkende virksomhet. Det er helt klart behov for oss og det vi tilbyr, sier Abinda.

Kledd dem opp

Hun sier hun ser stor forskjell på de rusavhengiges klær siden de startet klesutdelingen i desember.

– Da gikk de i T-skjorte og småsko. Nå har vi kledd opp veldig mange i vinterklær og gode sko, det er godt å se, sier hun med et smil.

Og smilet er sjeldent langt borte hos ildsjelen, selv når hun er vitne til de triste scenen som utspiller seg på Damsgård.

– Jeg tenker ofte på dem, det er fælt å se hvordan de har det. Men jeg vet at vi utgjør en forskjell, og da må vi bare stå på og være her, sier Abinda.

LES OGSÅ: Rusmisbrukere blander stoff i sølevann og sitronbrus

Mange heier på dem og jobben de gjør. En rekke privatpersoner bidrar med klær, mat og penger, men nå ønsker de seg et lager hvor de kan sortere og oppbevare ting før de reiser til Straxhuset. Og dessuten ønsker de seg inderlig en buss.

– Der kunne vi hatt sengeplasser og et varmt sted de kunne oppholdt seg, sier Abinda.

Tolv påsker

Litt for seg selv står en ung mann med buksen nesten nede på knærne. Han spiser lapskaus, svaier litt i knærne og har en lue som hele tiden siger ned i øynene.

– Jeg merker ingen forskjell på hvilken dag det er. Jeg har tilbragt de siste tolv påskene på denne måten, sier han tilsynelatende uberørt.

Han forteller at han er 25 år.

Tar skudd i halsen

Et par meter unna står en betraktelig eldre mann og strever med å sette seg et skudd. Han har brettet opp jakken og forsøker å sette sprøyten i underarmen. Han får det ikke til, og blodet renner ned på hånden hans. Han trekker pusten og forsøker igjen. Og igjen. Og igjen. Til slutt bytter han arm mens blodet renner nedover begge hendene hans.

Til slutt gir han opp og legger seg ned på den kalde og våte asfalten. Han roper på en kompis og ber om å bli stukket i halsen. En annen mann kommer til, setter seg på huk og starter det møysommelige arbeidet med å treffe en blodåre.

Mange trenger hjelp

Hvor som helst ellers ville dette vært et oppsiktsvekkende syn. Her inne er det dagligdags, og ingen hever et øyenbryn. Bortsett fra de frivillige.

LES OGSÅ: Lover rent vann til rusavhengige

– Det er tøft. Slike opplevelser sitter i magen lenge. Det er helt vanvittig at rusproblematikken aldri blir løst, at våre rusavhengige aldri får det bedre, sier en beveget Turid Sveen.

Sammen med mannen har hun begynt å engasjere seg for Kveldsvakten etter mange år som ildsjeler i Romaniahjelpen.

– Det er mange som trenger hjelp, nå ønsket vi å gjøre noe for dem som befinner seg rett utenfor dørstokken vår, sier hun.

Takknemlige

Som sist BA var på besøk sammen med Kveldsvakten, er alle de rusavhengige svært begeistret for de frivilliges innsats.

Klemmene og lovordene er mange.

– Det er fantastisk det de gjør for oss. De er så utrolig snille, sier en dame og smiler sløvt.

Karen som fikk hjelp til å sette et skudd i halsen har kommet seg på beina igjen. Han vil ikke si hva han heter, men har sterke meninger om ruspolitikk og politikere han gjerne vil dele.

– Vi blir kriminelle fordi vi trenger penger til å kjøpe stoff. Politikerne tar fra oss muligheten til å leve verdige liv, sier mannen som hevder han er bostedsløs.

Og hva tenker han om de frivillige som bruker påskeaften utenfor Straxhuset?

– Det er ydmykende å måtte ta imot hjelp på denne måten. Samfunnet burde tatt bedre vare på oss, så hadde vi ikke trengt dem.

Kommentarer til denne saken