Student skal lede opplæringsutvalget i Hordaland

Emil Gadolin er 22 år gammel og ny leder for opplæringsutvalget i Hordaland.

Emil Gadolin er 22 år gammel og ny leder for opplæringsutvalget i Hordaland. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Bare 22 år gammel er det Emil Lennart Pålikoff Gadolin som har fått jobben med å lede opplæringsutvalget i Hordaland.

DEL

Det er altså den til nå relativt ukjente AP-politikeren og studenten Gadolin som skal lede det utvalget som jobber med videregående opplæring, fagopplæring, tannhelse og folkehelse i Hordaland. 

– Hvilke utfordringer står du overfor i jobben?

– Den største utfordringen og en av de største utfordringene vi har i samfunnet for øvrig, er frafallet i den videregående skole, sier Gadolin og avslører at skolepolitikken er mye av årsaken til at han ble politisk engasjert.

Allerede i ganske ung alder ble Gadolin klar over at han hørte til på venstresiden i politikken.

– Jeg ble veldig opptatt av at folk har ulike muligheter ut fra hvem foreldrene deres er, og hvilke bakgrunn de har. Det mener jeg er en grunnleggende urettferdig ting, sier Gadolin som sier at det var skolepolitikken som først gjorde at han engasjerte seg.

Noen har gjerne lurt på om 22 er i yngste laget for jobben å lede opplæringsutvalget. Til det sier Gadolin:

– Folk nevner til stadighet at jeg er så ung, men jeg tror det er bra at jeg har videregående så friskt i minnet, sier han og legger til:

– Men samtidig så har jeg et veldig godt team med meg i utvalget. Flinke politikere med god og bred erfaring, som er med på å utforme politikken og som støtter meg i den rollen jeg skal inn i.

Russiske aner

Den lyshårede mannen har fått utdelt et særegent navn, med eksotiske aner.

Til daglig og på Facebook kaller han seg bare Emil Gadolin, men hans fulle døpenavn er altså Emil Lennart Pålikoff Gadolin. Navnet Lennart fikk han fra farfaren.

– Egentlig heter jeg Poliakov og det kommer fra min tippoldefar, som flyktet fra Russland etter oktoberrevolusjonen, forteller han.

Etternavnet Gadolin har han fått fra sin far, så unge Emil er også halvt svensk.

– Det er en god miks, smiler han.

Gadolin er oppvokst i Stavanger, sammen med mor og tre søsken. Etter videregående skole tok han ett år i førstegangstjeneste på KNM Harald Haarfagre.

Etter hvert begynte han å engasjere seg for forskjellige sider ved soldatlivet og stilte etter hvert til valg til vervet som hovedtillitsvalgt i sjøforsvaret.

– Det vervet fikk jeg og da hadde jeg to år som hovedtillitsvalgt på Haakonsvern der jeg representerte alle soldatene i førstegangstjeneste i Sjøforsvaret.

– Det er ungt å flytte hjemmefra som 18-åring?

Han smiler og tar en slurk av den varme kaffekoppen som står foran ham,

– Ja, men når du flytter inn i forsvaret er det ikke som om du får gi slipp på alle slags rutiner. Det ble et strengere regime enn noen gang. Det var som å ha en mor på steroider.

Voksenopplæring

At det sjøforsvaret som ble hans gren forklarer han med at som vestlending er det vel i all hovedsak Sjøforsvaret en har et forhold til.

– Med Haakonsvern her i Bergen følte jeg at det var naturlig. Jeg hadde ikke noe forhold til verken hæren eller luftforsvaret.

Tiden i sjøforsvaret var voksenopplæring i stor grad. Gadolin fikk veldig mye ansvar og måtte leve opp til de forventningene som ble knyttet til vervet.

– Jeg måtte jobbe selvstendig, flytte ut hjemmefra og satt i sjøforsvarsstaben som den definitivt yngste av en haug med høytstående offiserer og det blir man påvirket av.

– Hva har den tiden gjort med deg?

– Du blir ansvarsfull og gjerne litt mer disiplinert. Man har et tydelig hierarki å forholde seg til. Og så gjør det noe med deg å få på slipset og uniformen. Du kan liksom ikke sitte henslengt i en sofa da, sier han med et smil.

Sjøforsvaret har også gitt ham mye nyttig kunnskap om ledelse.

– Mange assosierer sjøforsvaret med en veldig autoritær lederstil, men det stemmer faktisk ikke i det hele tatt, sier Gadolin.

– Man har en samling av veldig, veldig gode ledere. Jeg hadde et nært arbeidsforhold til generalinspektøren og flere andre og lærte veldig mye om hvordan man kan lede på en god måte.

– Det handler om å ikke tro at du selv kan gjøre alt, at du må bruke de rundt deg og spille på deres gode sider. Hvis du gir folk ansvar og ansvarliggjør de så har det en tendens til å fungere veldig godt.         

Nøye planlagt

Samtidig med jobben i opplæringsutvalget går Gadolin på profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi.

– Det blir travle dager?

– Ja, det blir hektisk og det krever at jeg klarer planlegge og disponere dagene mine godt, men det skal gå.

22. juli 2011 var Gadolins første dag i Sjøforsvaret.

– Som alle andre fulgte jeg med på nyhetsbildet og var i en omgangskrets som var veldig opptatt av å høre om hvordan det gikk med de vi kjente, sier Gadolin og legger til at terroren på Utøya og i Oslo har påvirket AUF.

– Du merker i ettertid at det har blitt et nytt alvor over organisasjonen, at mange fort over natten innser at det å mene noe faktisk betyr noe, sier han.

Sommeren 2015 ble det arrangert sommerleir på Utøya for første gang på fire år.

– Det var så utrolig kjekt å se hvordan vi tok tilbake øyen. Øyen er viktigere enn noen gang. At den atter en gang er et sted der ungdom fra hele landet samles, diskuterer politikk og kjemper for å fremme de sakene vi står for.

Artikkeltags