I april 2010 behandlet bystyret «Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019».
– Vi må dessverre konstatere at målene i strategien ikke blir oppfylt i løpet av perioden, men det viser seg at de heller ikke har klart å oppfylle strakstiltak som skulle være en pådriver for å få bedre sykkelveier, sier bystyrerepresentant Sondre Båtstrand (MDG).
Han viser til at det har gått åtte år siden kommunen skulle fjerne fortauskanter og bommer for å merke en sammenhengende sykkelvei i sentrum.
– Den skulle vise hvor syklistene skulle sykle, samtidig som merkingen skulle fungere som et pressmiddel for å få nye og bedre sykkelveier.
Les også:
– Ta areal fra bilveien
I dag slutter merkingen i Rasmus Meyers Allé ved Lille Lungegårdsvann. I nord begynner sykkelveien i Skuteviken.
– På Torget er det ingen som vet hvor man skal sykle. Heller ikke over eller langs Torgallmenningen. Resultatet er at folk sykler overalt.
Vedtaket fra 2010: Bystyret foreslår at sykkeltraseer gjennom sentrum merkes og at fortauskanter og bommer fjernes fra sykkelveiene som et strakstiltak, der det er mulig.
Dette vil vise hvor syklister kan sykle, og samtidig være en pådriver for å få bedre sykkelveier. Sykkeltraseene bør gå utenom sterk biltrafikk, der dette er mulig.
Merkingen skal være sammenhengende.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Båtstrand viser til at 400 bysykler kommer til sommeren, og at det er derfor et godt tidspunkt å børste støv av det gamle sykkelvedtaket.
– Det er veldig bra med bysykler, men folk bør jo få vite hvor de skal sykle gjennom sentrum.
Han har den siste tiden gravd seg ned i flere sykkelvedtak.
– Bergen har mange fine sykkelvedtak, men det stopper ofte opp når vedtaket skal settes ut i livet, sier Båtstrand.
Bystyrerepresentanten sier at når bystyret har gjort et vedtak, skal det selvfølgelig gjennomføres.
– Når det gjelder merking over Torget, kan man for eksempel ta areal fra bilveien, sier Båtstrand.
– Sammenhengende vei ligger et stykke frem i tid
Verken byutviklingsbyråden eller sykkelsjefen i Bergen kan si noe konkret om når sentrum får sammenhengende sykkelvei.
Sykkelsjef i Bergen, Einar Grieg, sier at kommunen jobber med en sammenhengende sykkelvei gjennom sentrum, men kan ikke svare på når den vil være klar.
– Jeg er ikke overrasket over at dette ikke har løst seg. Sykkelvei gjennom sentrum må sees i forbindelse med utbygging av Bybanen. Det finnes ingen enkel løsning. Det er mange interessenter og tunge brukergrupper som må tas hensyn til, påpeker han.
Grieg sier det er vanskelig å ta areal fra kjørebanen over Bryggen, da Bryggen er beredskapsvei der alle bilene kjører når Fløyfjellstunnelen er stengt.
– Vi holder nå på med et stort prosjekt med sykling i enveiskjørte gater. I tillegg bygger vi nå verdens lengste sykkeltunnel til Fyllingsdalen, ny sykkelvei på Mindemyren og ny bro ved AdO Arena. Alt dette er sentrumsnært.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Et stykke frem i tid
Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) skriver i en e-post at de fikk innført mye av det som kunne gjøres med en gang kort tid etter at det sittende byrådet kom inn, for eksempel sykling mot kjøreretning i mange sentrumsgater og skilting av sykkelveirutene i den eksisterende veibanen.
Tryti påpeker at regulering av gjennomgående sykkelløsning i det indre sentrum er veldig krevende.
– Det er rett og slett for knapt med areal til alle gode formål. Sykkelstrategien ble vedtatt i 2010, og planleggingen av gjennomgående sykkelveier skjer som del av planleggingen av Bybanen nordover. Reguleringsplanarbeidet for Bybanen til Åsane skal sikre at torgarealet og Bryggen er godt skjermet, men at vi likevel får en sykkelrute frem.
– Når tror du Bergen vil få en sammenhengende sykkelmerking gjennom sentrum?
– Helt sammenhengende, regulert sykkelvei ligger et stykke frem i tid, fordi det er store investeringer og komplekse planprosesser som skal til for å føre vei gjennom byen. Derfor er enkel, hverdagslig tilrettelegging svært viktig. Det kan være fortauskanter og fjerning av fysiske hindre, skrive hun og tilføyer:
– Det er fullt mulig å sykle i Bergen sentrum selv om det ikke er regulert og bygget egne sykkeltraseer. Ikke minst på grunn av den lave fartsgrensen på 30 km/t.