Tegner barn i krig

KRIGEN I SVART-HVITT OG RUTER: Frilansjournalist og serieskaper Ingebjørg Jensen fra Fyllingsdalen gir ut tegneserie om norske barn under andre verdenskrig.

KRIGEN I SVART-HVITT OG RUTER: Frilansjournalist og serieskaper Ingebjørg Jensen fra Fyllingsdalen gir ut tegneserie om norske barn under andre verdenskrig. Foto:

Artikkelen er over 10 år gammel

Journalist Ingebjørg Jensen bruker tegneserien som form for å dokumentere norske krigsbarns historier.

DEL

«Flukt og flammer – Barneskjebner i Finnmark krigsvinteren 1944-45» lanseres under Raptusfestivalen i Bergen i morgen, og er trolig den første norske boken innen sjangeren tegneseriejournalistikk.

Da Ingebjørg Jensen i sin første bok «Bomber over barneskolen» fortalte om barna som opplevde bombingen av Holen skole i 1944, brukte hun fiktive personer for å fortelle faktiske historier.

I den nye boken er det derimot faktiske barn som er hovedpersonene.

BARNAS HISTORIER: Vesla, Kaspara og Johannes lever fredelige liv på Sørøya utenfor Hammerfest. Men de blir dratt inn i krigen høsten 1944, når Adolf Hitler gir ordre om tvangsevakuering og brenning av Finnmark og Nord-Troms sørover til Lyngen.

23 000 mennesker stikker likevel fra tvangsevakueringen, og gjennom barnas minner av opplevelsene, fortelles dramatiske historier fra andre verdenskrigs siste fase i Norge.

– I forbindelse med at jeg i 2004 skrev for Advokatbladet om krigspensjon, ble jeg kontaktet av Kaspara. Jeg ble bedre kjent med henne, og senere Vesla og Johannes, og fikk høre historiene deres. Etter at den første boken kom ut i 2006 og gjorde det ganske bra, tenkte jeg videre på å få gitt ut flere tegnede historier om barn under krigen, forteller Ingebjørg Jensen, som ble kåret til «Årets frilanser» i 2006 for dokumentarfilmen «Sår som aldri leges».

HISTORISK KORREKT: Tegneren og journalisten fra Laksevåg har jobbet med «Flukt og flammer» i to år. Gjennom de 76 sidene i svart-hvitt og A4-format, følger leserne Kaspara som tvinges med i «evakueringsbåten» og havner i Tromsø, Vesla som ser hjembygden gå opp i flammer, og Johannes som sammen med 31 andre skjulte seg i en hule og sammen med 500 andre huleboere blir reddet ut av britene fire måneder senere.

I tillegg til å dokumentere krigens herjinger sett med barnas øyne, er boken også et innlegg i krigspensjonsdebatten.

– Mange sliter med senskader og traumer, men har fått avslag fordi det ikke er dokumentert «spesielt store påkjenninger», som det heter i begrunnelsene fra NAV og Trygderetten. Men siden det ikke var legemangel der, er det nesten umulig for dem som opplevde dramaene å dokumentere plagene de hadde som barn, sier Jensen.

Hun forteller at norske myndigheter har brukt mot finnmarkingene at de var vant til så tøffe forhold, at dette ikke var noe særlig ekstra belastning for dem.

– De jeg har snakket med, har vært dyktige til å levendegjøre opplevelsene de hadde som barn. Det har vært viktig både å få frem ungenes opplevelser, og krigens gru. Det er ikke en barnebok, men bør likevel kunne leses av barn fra ti år og oppover. Og fortellingen bør også være en innfallsvinkel til forståelse for situasjonen til flyktningbarn som kommer til Norge nå, mener Ingebjørg Jensen.

Artikkeltags