Tre av fire i barnehagen er minoritetsbarn

Mendal Weldeab Nå forteller at Noah (6) og Naod (17 mnd) stortrives i Søre Skogvei barnehage. Like viktig som språklæring er sosial læring og kulturell læring, sier han.

Mendal Weldeab Nå forteller at Noah (6) og Naod (17 mnd) stortrives i Søre Skogvei barnehage. Like viktig som språklæring er sosial læring og kulturell læring, sier han. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

En far vurderer å ta datteren ut av barnehagen.

DEL

Søre skogvei barnehage i Bergen er trolig den i landet der flest barn har et annet morsmål enn norsk.

Trygve Lakseelvs etnisk norske datter snakker i perioder mest med ansatte, siden de andre barna snakker et utenlandsk språk.

– Det bekymrer meg fordi det er i denne alderen språket hennes skal blomstre, sier han.

INGEN NORSKE LEKEKAMERATER

– De to siste årene har andelen minoritetsbarn økt. Det synes jeg er problematisk når det gjelder språk, sier Lakseelv, som i utgangspunktet ville at barnet hans skulle få oppleve andre kulturer og mangfold.

Men det kan bli litt mye av det gode. I barnehagen er 47 av 62 minoritetsbarn. På søkerlisten er det i dag bare én av de 15 første barna som har norsk som morsmål.

– Både foreldre og personell har snakket om at flere norske barn er bra for integreringen. Men når vi ligger i et område med mange kommunale boliger, må vi forholde oss til situasjonen. Noe av det viktigste er jo at minoritetsbarn går i barnehage og lærer norsk, sier Tone Sandstå, styrer i Søre skogvei barnehage, og fortsetter:

– Vi har en far som vurderer å ta ut datteren. Hun har ingen norske lekekamerater på avdelingen. Hun har ingen gode språkmodeller. Men for de minoritetsspråklige er hun en kjemperessurs.

– VI HAR NÅDD GRENSEN

De barnehageansatte i Søre skogvei må forholde seg til 18 nasjonaliteter. Foreldremøtene oversettes til seks språk.

Til sammenligning var det Ammerudlia barnehage som hadde høyest andel minoritetsbarn i Oslo i 2010. Der var den på 70 prosent. I Sletten barnehage i Årstad har 71 prosent av barna et annet morsmål enn norsk.

– Vi har nådd grensen for hvor høy andel minoritetsbarn vi kan ha. Det ideelle med tanke på integrering er 50 prosent, mener styrer Laila Fitje.

OGSÅ EN BERIKELSE

Men hun opplever ikke at etnisk norske vegrer seg for å søke barnehageplass hos dem.

– Mange opplever en flerkulturell barnehage som en berikelse. De setter pris på at barn får oppleve mangfoldet, påpeker hun.

I Bergen er det i dag fem barnehager der over 50 prosent er minoritetsbarn. I tillegg til Søre Skogvei og Sletten, har også Marken barnehage, Ny Krohnborg barnehage og Gyldenpris barnehage en høy andel minoritetsspråklige barn.

– HELE PAKKEN ER VIKTIG

Selv om barna er fra 18 ulike nasjonaliteter, er ikke Medndal Wedeab Nå redd det påvirker norskopplæringen. BA møter ham i Søre skogvei barnehage mandag ettermiddag når han henter de to guttene sine, Noah (6) og Naod (17 mnd).

For familien fra Eritrea var det ikke noe alternativ å ikke ha sønnene i barnehage.

– Her lærer de hele pakken. Like viktig som språk er det at de lærer seg sosial omgang med andre, at de får venner, får respekt for andre og tilpasser seg i kulturen, poengterer Wadeab Nå.

– Vi liker Norge veldig godt, sier han.

Småbarnsfaren synes ikke det er bekymringsfult at det er så mange nasjonaliteter i barnehagen med tanke på språkopplæringen til guttene.

– Nei, alle kan norsk. Og det er utrolig flinke voksne her som er veldig bevisste på dette, sier han.

Les mer om saken i dagens papirutgave av BA. E-avis finner du her.

Artikkeltags