Jorunn mistet broren i helikopterstyrt i 1997

Jorunn Kronen (66) mistet sin bror i Norne-ulykken for snart 19 år siden. Hennes tanker går i dag til de nærmeste pårørende og deres etterlatte. Foto: Skjalg eikeland

Jorunn Kronen (66) mistet sin bror i Norne-ulykken for snart 19 år siden. Hennes tanker går i dag til de nærmeste pårørende og deres etterlatte. Foto: Skjalg eikeland

Artikkelen er over 2 år gammel

Jorunn Kronen (66) mistet broren i helikopterstyrt i 1997. Hun mener det er på høy tid å vurdere tryggere måter å frakte arbeidere ut i Nordsjøen på.

DEL

Fredag styrtet et helikopter med elleve nordsjøarbeidere og et mannskap på to utenfor Turøy i Øygarden.

Helikopteret mistet rotoren like etter at innflygingen til Flesland hadde startet, og helikopteret raste i bakken i en voldsom fart.

Broren døde

Jorunn Kronen (66) har fulgt med på nyhetene. Hun mistet broren Kjell Pedersen i Norne-ulykken 8. september 1997.

Helikopteret som styrtet i sjøen var på vei fra helikopterbasen i Brønnøysund til Nornefeltet som var operert av Statoil.

I likhet med fredagens ulykke, var det et Eurocopter Super Puma som styrtet i 1997.

Tolv personer omkom i ulykken.

Jorunn tenker på de etterlatte som nå går gjennom det samme som hun gjorde for 19 år siden.

– Jeg husker vi satt på pårørendelokalene på Sandsli og ventet. Flere av de omkomne ble ikke funnet før det var gått flere dager. Noen av dem satt fast i vraket 300 hundre meter under havoverflaten. Vi levde i håpet om at de kanskje hadde klart seg, de hadde jo overlevelsesdrakter, minnes hun.

STYRTET: Et helikopter med tolv personer styrtet på vei ut til Nornefeltet 8. september 1997. FAKSIMILE: BA 9. september 1997.

STYRTET: Et helikopter med tolv personer styrtet på vei ut til Nornefeltet 8. september 1997. FAKSIMILE: BA 9. september 1997.

Ut mot sikkerheten

Etter hvert som tiden gikk, mistet de mer og mer håpet .

– Ventetiden var uutholdelig, men vi skjønte til slutt at vi aldri ville få se ham igjen, sier hun med tårer i øynene.

For dem var det viktig at han ble funnet, slik at de fikk en grav å gå til.

Broren var på jobb for selskapet AGR services og jobbet på oppdrag for Aker.

– Det var mangel på sengeplasser på produksjonsskipet, så de dagpendlet frem og tilbake mellom Brønnøysund og produksjonsskipet. Dette ble gjort uten at myndighetene ble søkt om nødvendig dispensasjon. Statoil fikk massiv kritikk for dette etter ulykken, forteller Kronen.

Hun reagerer på at selskapene ikke bruker andre transportmetoder enn helikopter når de frakter arbeidere til og fra Nordsjøen.

– De sier så flott at de alltid setter sikkerheten i høysetet, men gjør de det? Er det sikrere å sende arbeidere over Nordsjøen i helikopter, enn for eksempel i en båt? spør hun.

Vonde minner

Statens Havarikommisjon konkluderte i 2001 i sin rapport med at det var en teknisk svikt som forårsaket ulykken.

Snart 19 år senere, sliter Jorunn fortsatt med de vonde minnene.

– Tiden leger ikke alle sår. Nyhetene om ulykken ved Turøy har brakt alt sammen opp igjen. Jeg skjønner hvor forferdelig de pårørende må ha det nå, sier hun.

Nyhetssendingene om helikopterstyrten på fredag klarer hun bare å se deler av.

– Det er så grusomt det som har skjedd. Det gjør et voldsomt inntrykk. Mine tanker og medfølelse går i disse dager til de nærmeste pårørende og deres arbeidskolleger, sier hun.

Å frakte oljearbeidere til Nordsjøen med skip eller båt har vært sett på tidligere.

Det pågår nå også et samarbeidprosjekt for offshore-bransjen om å lage en veiledning for bruk av ferger eller større skip som skal frakte personale til offshore-installasjoner.

Ifølge Teknisk ukeblad er arbeidet ledet av selskapet DNV GL.

Vil ikke ha båt

– Dette er noe som er blitt vurdert før, og som alltid kommer opp i forbindelse med helikopterulykker. Men vi mener det er uaktuelt, sier Ketil Karlsen i fagforeningen Industri Energi til BA.

Han er tydelig på at det eneste seriøse alternativet for å frakte nordsjøarbeidere ut på rigg er med helikopter.

– Problemet er hvordan man løfter personer fra båten opp på plattformen. Og hvem skal betale for reisetid, spør Karlsen som er ekspert på helikoptersikkerhet.

Han mener at helikoper er det beste og sikreste alternativet, og setter fredagens ulykke inn i et historisk perspektiv.

– Vi har ikke hatt slike ulykker i Norge siden 1997. I Storbritannia har de hatt langt flere ulykker. Dersom oljeindustrien prioriterer sikkerhet, vil det være trygt å fly, sier han.

I gårsdagens VG gikk midlertid Karlsen ut og slo alarm om sikkerheten på norsk sokkel.

Han er tydelig på at kostnadkutt fører til dårligere sikkerhet.

– Overalt får man beskjed om at man skal kutte kostnader, sier Karlsen til BA.

Artikkeltags