Disse navnene blir ikke godkjent i Norge

Ivar Utne er navneforsker ved Universitetet i Bergen. Foto: Aina Fladset (BA)

Ivar Utne er navneforsker ved Universitetet i Bergen. Foto: Aina Fladset (BA)

Av

– Alt man kan tenke seg av navn på mannlige og kvinnelige kjønnsorganer har det blitt søkt om, sier navneforsker Ivar Utne.

DEL

[Nettavisen]: Finnes det navn som er så rare eller stygge at de ikke godkjennes?

Ifølge navneforsker Ivar Utne er svaret utvilsomt «ja».

– Jeg har vært borti veldig mange navn. Det har blitt veldig liberalt dette her, man regner med at folk vet sitt eget beste når de etterlates med et slikt valg, forteller Ivar Utne.

Han er navneforsker ved Universitetet i Bergen.

Hvert år får Folkeregisteret cirka 50-100 underlige navneforslag fra folk over hele Norge. Rundt halvparten av disse avslås.

Disse navnene er ikke lov

Det som ikke er mulig å bruke er for eksempel banneord, titler (som Konge eller Prinsesse), medisin- og sykdomsnavn, eller fornavn som etternavn og etternavn som fornavn.

Man kan sammenfatte det på en veldig enkel måte: Det er ikke lov med navn som kan gi negative assosiasjoner.

– Det er navn som er til vesentlig ulempe for bæreren eller av hensyn til samfunnet eller folk rundt personen, forteller han.

Saken fortsetter under.

Dette sier navneloven

Lovteksten kan oppsummeres slik:

• Fornavn; Kan ikke velge guttenavn for jente eller omvendt, men en god del fornavn er i bruk både for gutter og jenter.

• Etternavn: Frie etternavn: Etternavn som er i bruk av over 200 personer i riket, er frie etternavn. Det vil si at hvem som helst kan velge dette som etternavn. Typisk Hansen, Olsen, Johansen etc.

• Beskyttede etternavn: Hvis det er under 200 brukere av et etternavn her i riket, er navnet beskyttet. Det vil si at du må ha en tilknytning til navnet før du kan bruke det. Flere muligheter for tilknytning, men typisk å ta navn etter mor/far eller rett oppadgående tidligere slektsledd. Maks tilbake til tippoldeforeldre.

Generelt finnes det unntak fra hovedreglene. Navn godtas ikke dersom det kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det. Dette beror på en konkret vurdering av saksbehandler.

Navneloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-07-19

Ville kalle datteren for «Diaree»

Søknadene Utne får på sitt bord dreier seg i stor grad om voksne folk som vil endre navnet sitt.

Det er likevel noen få tilfeller av foreldre som ønsker å gi barnet sitt et noe uvanlig navn, og ofte kan det være utenlandske navn som betyr noe annet på norsk.

– For mange år siden fikk Folkeregisteret en søknad fra et utenlandsk par som ønsket å kalle barnet for «Diaree». Grunnen var at de ikke kjente til hva dette betød her i Norge, og i landet de kom fra var det trolig et navn.

– De ble forklart betydningen og at dette ikke ville være så lurt, og det hadde de forståelse for. De fant heller et annet navn, forteller han.

Er Fita og Kukka innafor?

Aune har i en årrekke behandlet de drøyeste og mest uvanlige navneforslag, og forteller om et fenomen han kaller mandagssøknader.

– Da har man vært i lystig lag i helgen og kanskje har det blitt en utfordring eller man har funnet ut at man skal teste grensene, så sender de inn en søknad, humrer forskeren.

Saken fortsetter under bildet.

Sprinteren Fita Bayisa fra Etiopia (til venstre i bildet) er et godt eksempel på at navn kan ha forskjellig betydning i ulike land. Her vinner Fita bronse under et idrettsstevne i Barcelona på 90-tallet. Foto: AP Photo/Armando Tovati

Sprinteren Fita Bayisa fra Etiopia (til venstre i bildet) er et godt eksempel på at navn kan ha forskjellig betydning i ulike land. Her vinner Fita bronse under et idrettsstevne i Barcelona på 90-tallet. Foto: AP Photo/Armando Tovati

Han forteller at navnene kan være av ulik karakter, men at noen skiller seg litt ekstra ut.

– Alt man kan tenke seg av navn på mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, eller varianter av det, har det blitt søkt om. Slike søknader er som oftest for moro skyld og blir ofte trukket tilbake mens de er til behandling, eller hvis de mot formodning blir godkjent, forteller Utne lett humrende.

De mest vriene sakene gjelder navnebytte for navn som har en betydning i opprinnelseslandet, og en helt annen betydning i Norge.

– Så vet vi at for eksempel både Pekka og Kukka er finske navn, og Fita er en variant av navnet Josephine. Det er da det blir vanskelig, fordi det er navn som faktisk finnes dokumentert bruk i andre land, selv om vi har andre assosiasjoner til den type ord her i Norge. Da kan man svare søkeren og opplyse om dette og si at det kanskje ikke er så lurt. Da pleier det å ikke bli noe problem.

Saken fortsetter under bildet.

Den finske politikeren Pekka Haavisto er lederen for Gröna förbundet. Her ser vi ham juble under en valgvake i Helsinki i slutten av mai. Foto: Roni Rekomaa/Lehtikuva via AP

Den finske politikeren Pekka Haavisto er lederen for Gröna förbundet. Her ser vi ham juble under en valgvake i Helsinki i slutten av mai. Foto: Roni Rekomaa/Lehtikuva via AP

Har Batman som mellomnavn

I Norge er det utvilsomt mest vanlig å legge til et uvanlig navn som mellomnavn. Det er få som endrer hele navnerekken.

– Jeg husker en togentusiast fikk ta fornavnet Tog, og en med Flytitter som mellomnavn. Det har vært et par med Hallelujah til mellomnavn og Kola-automat med 'K' og en Mari som ville hete Dubedåre, forteller Utne som kun har lov til å oppgi navn han vet har vært omtalt i pressen av personene det gjelder.

– Akkurat nå finnes det seks personer som har Batman som mellomnavn i Norge, legger han kvikt til.

Noen ganger kan det også være litt finurlig:

– Folkeregisteret fikk en søknad om mellomnavnet«Gudergod». Så finnes det flere bibelske navn, og Tobias er et slik hvor betydningen av navnet er Gud er god, så de betyr det samme. På denne måten vil navnet «Gudergod» gjøre at betydningen kommer mer opp i dagen. Den ble godkjent, forteller han.

Saken fortsetter under.

Slik er søknadsprosessen

Det er Skatteetaten, ved Folkeregisteret som behandler alle førstegangs navnevalg og ønsker om å endre navn. Begge deler kan sendes inn elektronisk (krever pålogging) eller på papir.

• Førstegangs navnevalg: De/den med foreldreansvar skal sende inn melding om førstegangs navnevalg før barnet fyller 6 måneder.

• Barn under 16 år: De eller den som har foreldreansvaret for barnet må sende inn «Melding om endring av navn».

Når barnet er blitt 12 år skal også barnet samtykke i navneendringen.

• Over 16 år: Vedkommende selv må sende inn «Melding om endring av navn».

Får spørsmål hele tiden: – Det er bare tull

At dyrenavn er forbudt å ta som navn i Norge kan se ut til å ha blitt en myte. Er det egentlig slik at navn som Torbjørn og Ulv ikke er lov?

– Dette er et spørsmål jeg får veldig ofte, og det er bare tull. Det oppsto nok under en rundspørring blant prester tilbake i 1742, og etter hva jeg har funnet ut sa kun seks av prestene nei til at man ikke kunne gi unger navn etter hedenske guder og ville dyr. Det var likevel mange som fikk slike navn den gangen, så jeg vet ikke hvor utbredt dette var, forteller han.

Artikkeltags