Åtte av ti får studieplass, halvparten fikk førstevalget

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) før presentasjonen av opptakstallene for høyere utdanning på Oslo Met tirsdag.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) før presentasjonen av opptakstallene for høyere utdanning på Oslo Met tirsdag. Foto:

Rekordmange er tilbudt studieplass i årets hovedopptak, og sykepleierne får 225 nye plasser. Men arbeidet med å øke andelen ytterligere er vanskelig.

DEL

99.319 søkere har fått tilbud om studieplass i årets hovedopptak til høyere utdanning. Det er 1.042 flere enn i fjor, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Av litt over 137.000 søkere er 121.000 kvalifisert for minst ett studium, viser årets søkertall fra Samordna opptak (SO). Blant de kvalifiserte søkerne har åtte av ti fått tilbud om studieplass. Halvparten av søkerne har kommet inn på sitt førstevalg.

Det studieområdet som øker mest, er IKT-utdanningene. Antall tilbud har sammenlignet med 2018 økt med 9,3 prosent. I tillegg har det vært en økning i kvinneandelen der, den har økt fra 26,8 prosent til 28,8 prosent.

8.490 søkere har fått tilbud om studieplass ved Universitetet i Bergen i år. Det er en nedgang på 1.5 prosent fra 2018.

På Høgskulen på Vestlandet (HVL) ble 6336 søkere tilbudt plass fordelt på alle campusene. Det er 6,4 prosent opp fra året før.

Flere vil bli sykepleiere

Det nylig innførte karakterkravet på minimum 3 i norsk og matematikk på sykepleierutdanningene, ser ikke ut til å skremme bort fremtidige sykepleiere på landsbasis.

Til tross for en nedgang på hele 34,6 prosent i andelen kvalifiserte søkere, har antall plasser økt med 3,7 prosent.

Totalt er det gitt studietilbud til 7.255 søkere på sykepleierutdanningene. 225 av disse plassene er nye av året.

– Det viser at vi klarer å gjøre begge deler. Vi klarer å øke antall plasser, samtidig som vi øker kravene for å komme inn, sier Nybø til NTB.

HVL sin campus i Bergen opplyser imidlertid om en nedgang i søkertallene og sier at det primært skyldes færre søkere til sykepleierstudiet.

– Samlet sett har 200 færre søkt studiet på førsteprioritet, selv om det også i år er ventelister, sier prorektor for utdanning ved HVL, Bjørg Kristin Selvik, i en pressemelding.

28.000 for lite

Innen 2035 venter SSB at man vil mangle 28.000 sykepleiere i Norge. Nybø sier arbeidet med å øke antallet sykepleiere er vanskelig.

– Sykepleierutdanningen er spesiell da om lag halvparten av utdanningen skjer ute i praksis. Universitetene alene klarer ikke å øke antallet studieplasser, dette må skje i samarbeid med sykehus og helseforetak. Det er en viktig og komplisert utdanning å øke, sier statsråden.

Hun peker på at mange søker sykepleierstudiene i storbyene, mens det er mindre pågang i distriktene. Ifølge Nybø er det ledige plasser flere steder.

– Har du lyst til å bli sykepleier, er kvalifisert og villig til å flytte på deg, så kan du jo bli sykepleier, fremholder hun.

Flere lærere, men mannsandelen går ned

Ved lærerutdanningene, som også omfatter barnehagelærerutdanningene, er det totalt 11.377 som har fått plass. Det er en økning fra i fjor, hvor 11.202 fikk tilbud om studieplass.

På barnehagelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7 og lektorutdanningen er det en økning i antall utsendte studietilbud, mens det er en liten nedgang for grunnskolelærerutdanning for 5 – 10. trinn og faglærerutdanning.

Samtidig går mannsandelen for tilbudte studieplasser for lærerutdanningene i sin helhet ned, fra 30 prosent i 2018 til 29,1 prosent i 2019.

Statsråden er ikke fornøyd.

– Det er ikke noe enkelt svar på dette. Vi ser at norske studenter velger tradisjonelt. Jeg skulle gjerne sett flere norske menn søke seg til alle lærerutdanninger, sier Nybø.

Kjønnspoeng for psykologer

På profesjonsstudiene i psykologi Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen blir mannlige førstegangssøkere i tilbudt tilleggspoeng. Siden i fjor har det gitt en økning på 5 prosent for mannsandelen i UiBs program.

Men Nybø sier at dette ikke nødvendigvis er noen enkel løsning for å bedre kjønnsbalansen i studier som tradisjonelt er dominert av ett kjønn.

– Det er ingen enkel løsning å gi kjønnspoeng. Ved mange utdanninger har vi hatt tilleggspoeng uten at det har gitt noen langvarig effekt, for eksempel veterinær.

Artikkeltags